Høringsuttalelse til forskrift om Frivillighetsregister

Publisert   | Sist oppdatert 

Høringsbrev sendt til Kultur- og kirkedepartementet 5. juni 2008.

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

Vi viser til høringbrev datert 14.03.08.

Frivillighet Norge vil i det følgende legge fram noen overordnede betraktninger og deretter kommentere på noen av de konrete bestemmelsene i forslaget til forskrift om register for frivillig virksomhet.

Frivillighetsregisterets betydning

Etableringen av et frivillighetsregister er en viktig nyvinning for organisasjonene og for staten. Det vil bidra til å synliggjøre og legitimere frivillig sektor, og være et viktig verktøy for forskning og utvikling frivillighetspolitikken.

Det må være et mål for staten og frivilligheten at ulike regelverk nå må tilpasses registeret slik det kan bidra til forenkling av kommunikasjon og ulike støtteordninger, både for organisasjonene og for alle deler av i offentlig sektor.

Om viktigheten av at det åpnes for adgang til en-bloc registrering

1. Hensikten med Frivillighetsregisteret er å forenkle - ikke å påføre organisasjonene økt byråkrati

Frivillige organisasjoner har i mange år etterlyst et Frivillighetsregister bla. for å forenkle relasjonen mellom organisasjonene og staten, og redusere byråkratiet. Dersom Staten ikke åpner for at sentralleddet i de store bevegelsene/organiasjonene kan registrere lokale lag en-bloc i Frivillighets-registeret er resultatet at lokallagenes arbeidsbyrde dobles i forhold til i dag! Dette er ikke formålstjenlig verken for staten, eller organisasjonene.

Målet må være at lokallagene skal belastes med minst mulig byråkrati. Det må være tilstrekkelig for dem å registrere seg og vedlikeholde informasjonene om laget i ett sted - i medlemsregisteret i egen sentralorganisasjon. Sentralorganisasjonene må kunne forestå videreformidling av informasjonen til Frivillighetsregisteret.

2. Staten undergraver den tradisjonelle foreningsstrukturen dersom det ikke åpnes for at store organisasjoner kan registrere lokale lag en-bloc i Frivillighetsregisteret

Når de lokale lagene i en bevegelse/organisasjon må betale registreringsgebyr som til sammen utgjør en million kroner (eller mer!) dersom de velger å registrere seg i Frivillighetsregisteret, og det sam-tidig innebærer økt papir-arbeidsbyrde for de frivillige i lokallagene, vil det føre til at flere vil vurdere andre organisasjonsformer enn den tradisjonelle medlemsstyrte hierarkiske foreningsmodellen.

Dette er alvorlig fordi

a. den tradisjonelle foreningsstrukturen med hiearkisk oppbygde medlemsstyrte foreninger har stor verdi både for organisasjonene og for samfunnet

b. det vil føre til en svekking av store organisasjoner som i dag står for viktig holdningsskap-ende arbeid og utfører andre viktige oppgaver i samfunnet

I forhold til det siste punktet vil vi og peke på at et register med rutiner og krav til registrering som ligger paralelt til bevegelsens/organisasjonens egne faktisk kan innebære en svekkelse av lokallagenes tilhørighet og lojalitet til bevegelsens/organisasjonens egne registre. Dette er særlig aktuelt dersom det gjennom "trusler" eller insentiver blir viktig å registere seg i det paralelle registeret.

Sentralorganisasjonene krever at lokallalgene skal rapportere inn i deres system. Lokallagene gjør det fordi de ser at det er til beste for hele bevegelsen/organisasjonen, til lokallagets beste og mest praktisk. Samtidig har bevegelsens/organisasjonens eget register en samlende funksjon for hele bevegelsen/organisasjonen. Dersom rapportering til Frivillighetsregisteret blir synonymt med bevegelsens/organisasjonens rapportering, vil vi få nødvendige og valide data. Vi oppnår og en to-veiskommunikasjon som er til gode både for lokallaget og for bevegelsen/organisasjonen for øvrig, og vi er med på å skape lojalitet til bevegelsen/organisasjonen.

3. Riskoen for at Frivillighetsregisteret vil bli mangelfullt øker dersom organisasjonene ikke får anledning til å registrere lokallagene sine en-bloc

 

Her sikter vi til at:

  • færre organisasjoner vil registrere seg
  • Frivillighetsregisteret vil inneholde feil opplysninger mht. hvem som sitter i styret, medlemstall osv. fordi de lokale lagene ofte vil være trege med å sende inn endringsopplysninger til offentlige registere. Dette vil sjeldnere være tilfellet i forhold sentralorganisasjonens medlemsregister fordi informasjonene der er utgangspunktet for lokallagets demorkratiske rettigheter i organisasjon-en, retten til å delta i støtteordninger, forsikringsordninger osv.

4. Arbeidsbyrden i Brønnøysund blir større dersom ikke organisasjonene får registrere lokallagene sine en-bloc fordi antallet avslag pga. feil utfylte registreringsskjemaer blir større

Basert på erfaringene vi så langt har med Enhetsregisteret og de erfaringene hver enkelt organisasjon gjør i forhold til vedlikteholdet av egne medlemsregistere, må det legges til grunn at lokallagene er mindre "proffe" og i stor grad vil gjøre feil når de fyller ut registreringsskjema. Sentralleddene i organisasjonene har allerede rutiner for oppfølging, purring og veiledning til lokallagene om utfylling av registreringsskjema og bruker en god del tid på at få inn rett informasjon om alle lokale lag hvert år. Det må derfor legges til grunn at antallet avslag om registrering pga. feil i søknaden, vil bli betydelig lavere dersom sentralorganisasjonen får anledning til å registrere lokallagene sine en-bloc.

5. Alle organisasjoner som har mer enn 100 lokale lag som har et organiasjonsnummer, må få anledning til å registrere dem en-bloc

6. Det må være gratis å registrere seg i Frivillighetsregisteret første gang.

Dette ikke minst som følge av at Frivillighetsregisteret skal være inngangsporten til deltakelse i grasrotandelen. Det virker absurd dersom organisasjonene skal starte sin deltakelse i denne ordningen med et "innskudd" på 250 kroner, slik KKD foreslår!

7. Alle organsiasjoner som registrerer lokale lag en-bloc må få anledning til å betale et årlig registergebyr som dekker alle lokale lag. Vi foreslår at gebyret bør ligge på mellom 5000 og 10 000 kr.

8. Stortinget støtter vårt syn

I sine merknader til Innst.O.nr.93 (2006-2007) sier i flertallet i familie- og kulturkomiteen under pkt. 2.7.1. følgende:

" ....Fleirtalet er kjend med at fleire av høyringsinstansane er opptekne av moglegheit for at sentralleddet i medlemsbaserte, hierarkiske organisasjonar skal kunne fylle ut og klargjere registreringsskjemaet for sine underavdelingar. Dette for å spare frivillig tillitsvalde for administrativt arbeid som for mange vil kunne opplevast komplisert og arbeidskrevjaend. Fleirtalet er nøgd med at departementet gjennom dialog med frivillige organisajsonar har imøtekomme dette ynskje. Fleirtalet er kjend med at sjølv om sentralleddet utførar sjølve registreringa, så må den einskilte juridiske eininga sjølv signere det utfylte skjemaet.

Fleirtalet meiner eni slik en bloc-registrering vil vere til hjelp for lokalleddet. Fleirtalet meiner difor at i dei tilfelle der organisajsonar vel å registrere en bloc, bør dei lokale einingane sleppe å betale avgift, men at organisasjonen samla, via sentralleddet, betalar ei noko høgre avgift enn skissert i proposisjonen. Alternativt at dei enskilte eniningaene gis ein monaleg rabatt i gebyr og årsavgift....."

Det offentlige og frivilligheten må være innstilt på at veien i noen grad må bli til mens man går

I Frivillighetsmeldingen har regjeringen bebudet ulike tiltak som Fivillighetsregisteret vil være et nyttig verktøy i gjenomføringen av. Det nye Innsamlingsregisteret må også så langt som mulig søkes knyttet til Frivillighetsregisteret, og en momsløsning for frivillig sektor bør knyttes til registeret. Det må også antas at kommunale og fylkeskommunale ordninger etter hvert vil knyttes til registeret. Også allerede eksisterende regelverk og støtteordninger bør tilpasses registeret så langt som mulig for å bidra til en enklere hverdag for frivilligheten. På denne bakgrunn vil Frivillighet Norge understreke behovet for at både det offentlige og frivilligheten må være innstilt på at Frivillighetsregisteret kanskje først vil ha funnet sin endelige form etter at partene i fellesskap har gjort erfaringer med det.

 

Konkrete kommentarer til utkastet til forskrifter:

§3 Registrering av bankkonto: av hensyn til ulike støtteordninger anser Frivillighet Norge at det er praktisk at det åpnes for at organisasjonens kontonummer kan registreres. Da noen lokale organisasjoner fortsatt har bankkonto tilknyttet en privatperson må det gjøres eksplisitt oppmerksom på at det bare er kontoer som er registrert på foreningen/laget som kan registreres. Dette for å unngå misforståelser.

§4 Kategori (Aktivitetsområde): Frivillighet Norge mener det er viktig i fht. forskning og for satelittregnskapet at vi bruker ICNPO-katetorieseringen. Samtidig er det viktig for norske forhold at registeret også viser andre skillelinjer i frivilligheten, som allerede brukes i politikkutforming og støtteordninger: barne og ungdomsorganisasjoner, etniske minoritetsorganisasjoner og frivillig menighetsarbeid i statskirken, bør derfor inn som bi- kategorier.

Frivillighet Norge understreker at kommunale frivillighetssentraler med kommunalt styre og/eller kommunalt ansatte, ikke kan registreres i frivillighetsregisteret i henhold til frivillighetsregisterloven § 3 da dette er aktiviteter som er organisert av det offentlige. Andre frivillighetssentraler kan imidlertid registreres i registeret.

§ 5 Relasjonelle forhold: Frivillighet Norge vil understreke at en med relasjonelle fohold ikke ikke sikter til en organisasjons medlemskap i for eksempel Frivillighet Norge eller LNU, men snarere et lag eller forenings tilknytning til den organisasjon som de er en formell del av. Som eksempler på dette nevnes idrettslagenes tilknytning til NIF, hjelpekorpsenes tilknytning til Røde Kors, ungdomsorkesterets tilknytning til De unges orkesterforbund osv.

Organisasjonene har behov for at relasjonelle forhold registreres for å synliggjøre omfang: antall medlemmer, geografisk utbredelse og at ulike deler av organisasjonen kan ha så ulike aktiviteter at de kan sortere under ulike kategorier. Dette er av betydning når organisasjonene skal søke økonomisk støtte både hos private donorer og det offentlige. Synliggjøring av relasjonelle forhold bidrar også til å gi offentligheten et riktig bilde av hvem som med rette kan bruke ulike organisasjoners "merkenavn" i fm. pengeinnsamling eller andre aktiviteter.

§§10 og 11 Registreringsgebyr og årsavgift: Frivillighet Norge mener at registrerings-kostnadene forbundet med første gangs registrering bør bæres av staten. For at "grasrotandelen" i Norsk Tipping skal fungere etter intensjonen må så mange organisasjoner som mulig delta så fort som mulig. Da er det et dårlig utgangspunkt å sette en utgift på 250 kr som vilkår for deltakelse i ordningen.

Vi foreslår videre at en årsavgift for å stå i Frivillighetsregisteret deles i 2 ulike kategorier. En for organiasjoner som bare har et organisasjonsledd og følgelig bare representerer en registreringsforretning, og en for sentralleddet i store organisasjoner. Sistnevnte må kunne betale en årlig registreringsavgift som også dekker lokallagene.

§§12 flg. Regnskapsopplysninger: Frivillighet Norge minner om at ca 60% av organisasjonene i Norge har en økonomi på under 50 000 kr. For disses vedkommende er regn-skapsopplysningene som etterlyses "over mål". Vi foreslår derfor at organisasjoner med liten økonomi får anledning til en forenklet rapportering.

For de øvrige organisasjonenes del ber vi om at reglene på dette punktet tilpasses reglene for innlevering av regnskap til Innsamlingsregisteret, som kommer sommeren 2009. Innsamlings-registeret vil kreve at organisasjonene må levere regnskapsopplysninger i tråd med den regnskapsstanarden som NRSF har vedtatt for ideelle organisasjoner, for at de skal få bruke "innsamlingsmerket". Frivillighet Norge foreslår at organisasjonene får anledning til å sende inn dette regnskapet til Frivillighetsregisteret uten å foreta tilpasninger/endringer, slik at Innsamlingsregisteret kan hente regnskapsinformasjonene det trenger rett ut av Frivillighetsregisteret.

I forhold til departementets spørsmål om når organisasjonene helst bør sende inn årsregnskapene mener Frivillighet Norges at den smidigste ordningen vil være at organisasjonene sender dem inn i løpet av en måned etter at kompetent organ i organisasjonen har fastsatt regnskapet. For ordens skyld minner Frivillighet Norge om at ikke alle organisasjoner har årsmøtet. En del har landsmøter eller generalforsamling hvert 2. 3. eller 4. år. I slike tilfeller har styret eller et engere representantskap fullmakt fra landsmøte til å fastsette regnskapet.