Innspill til forskningsrådet

Innspill til forskningsrådet

Frivillighet Norge har sendt følgende innspill til Forskningsrådet om hvilke temaer vi mener det bør forskes på fremover.

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner med over 300 medlemmer som har om lag 50 000 lokale lag og foreninger over hele landet.

Frivilligheten er en hjørnestein i et levende demokrati og i velferdssamfunnet. Frivilligheten springer ut av folks engasjement, deltakelse og ønske om å bidra til å skape gode lokalmiljø.

De senere årene har staten pekt på frivilligheten som en del av løsningen på samfunnsutfordringer innenfor blant annet helse- og omsorg, integrering, økende sosiale ulikheter, folkehelse, barn og unges oppvekstsvilkår, mulighet for å kunne delta i kultur og fritidsaktiviteter over hele landet og bekjempelse av ensomhet.

Det trengs kunnskap om hvordan frivilligheten best kan bidra til dette, samtidig som frivillighetens mange merverdier og evne til å mobilisere bredt videreføres.

Innvandreres deltakelse i frivilligheten og sivilsamfunn

I NOU 2017:2 Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring blir sivilsamfunnet og organisasjonslivet nevnt i 3 av 7 punkter for en god politikk for opprettholde bærekraften i det norske velferdssystemet (s.186). For å vite hvordan man skal legge til rette for dette og hvor mye innsats det krever er det helt essensielt å vite hva som kjennetegner innvandrerbefolkningens deltakelse i dag, samt hva som fremmer og hemmer deltakelse i frivilligheten blant innvandrerbefolkningen.

I Brochmann 2-utvalgets drøftelse av innvandrerbefolkningens deltakelse i frivilligheten baserer de seg blant annet på rapporten Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor. Denne rapporten viser at blant ikke-vestlige innvandrer med botid over 5 år i Norge gjorde 36 % frivillig arbeid siste 12 måneder mot 48 % av befolkningen forøvrig (s. 15). Tallene i rapporten stammer fra en undersøkelse gjennomført i 2009.

Da Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor gjorde en ny undersøkelse i 2015 og oppsummerte funnene i rapporten Innvandrarar si deltaking i norsk frivilligliv oppnådde de en svarprosent på rundt 10 prosent. Forskerne bak undersøkelsen skriver at ”Svarprosenten vart svært låg og fordelingane i utvalet tyder på at vi har å gjere med det vi kan kalle eit ungt ’eliteutvalg’ av innvandrarbefolkninga...” (s. 59). Og videre: ”For å kunne konkludere meir sikkert og på eit meir generelt grunnlag omkring personar med innvandrarbakgrunn si deltaking i norsk frivilligliv er det behov for grundigare og meir ressurskrevjande undersøkingar som gjev betre svarprosent og har eit meir representativt utval”. Vi må anta at det er den store usikkerheten rundt disse resultatene som gjør at denne rapporten ikke er relevant for Brochmann 2-utvalget og at de har valgt å bruke 8 år gamle tall som det er all grunn til å forvente har forandret seg siden den gang. Deltakelsen blant befolkningen som helhet steg ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor 13 prosentpoeng fra 2009 til 2014 (Se Frivillig innstas i Noreg 1998-2015).

Frivillighet Norge støtter konklusjonen om at det er behov for grundigere og mer ressurskrevende undersøkelser som gir høyere svarprosent og mer representativt utvalg. Vi foreslår derfor konkret at Forskningsrådet utlyser midler til å forske på innvandrerbefolkningens deltakelse i frivilligheten og spørsmål knyttet til innvandrerbefolkningens motivasjon for å delta i frivillig arbeid, og hva som eventuelt kan bidra til å fremme eller hemme dette engasjementet.

Samspillet mellom frivilligheten og det offentlige i produksjonen av velferdstjenester

I møte med fremtidens utfordringer på helse- og velferdsfeltet trekkes ofte frivillig sektor frem som en del av løsningen. Dette blir tematisert i både Kommunal- og moderniseringsdepartementets Samarbeid mellom frivillige og kommuner – Råd og veiledning til kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige og Helse- og omsorgsdepartementet sin Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020). Blant annet har begrepet ”samskaping” blitt populært. Samskaping hviler på en antagelse om at frivilligheten og det offentlige oppnår best resultater dersom de jobber tett sammen for å løse visse oppgaver. I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg foreslår utvalget at:

" ...Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med KS etablerer et sekretariat for kommunal innovasjon, som i første omgang setter fokus på omsorgssektoren med forgreininger til de regionale sentrene for omsorgsforskning og de fylkesvise utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Sekretariatet får som en av sine oppgaver å forvalte innovasjonstilskuddet og tildele tilskuddsmidler til prosjekter der kommunene samarbeider/samskaper med brukerorganisasjoner, ideelle organisasjoner, sivilsamfunn, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskning for å ta i bruk eller utvikle nye løsninger i møte med framtidas omsorgsutfordringer..."

Frivillighet Norge mener det er verdt å undersøke under hvilke betingelser frivilligheten skaper best resultater og samfunnsverdi. Det er viktig å se på både de ”direkte” resultatene i form av kvaliteten på leveransen av helse- og velferdstjenester og de indirekte resultatene i form av merverdien som frivilligheten bidrar med, både i tjenestene og som lokalsamfunnsaktører. Til det siste kan vi nevne frivillighetens rolle som talerør og vaktbikkje for brukere, innovatør, nærmiljøbygger, skole i demokrati, mobiliseringsevne osv.

Mer konkret bør det undersøkes:

  • Hva slags frivillighetspolitikk har kommunene og hvilken frivillighetspolitikk gir best resultater for samfunnet?
  • Passer samskaping bedre innenfor noen områder enn innenfor andre?
  • Hvilke ulike modeller for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentlig sektor er i bruk, og hvilke skaper best resultater?
  • Kan samskaping innenfor helse- og velferdssektoren svekke frivilligheten på andre områder, fordi man konkurrerer om tiden til de samme menneskene?
  • Kan samskaping bidra til at velferdstjenestene blir mindre universelle siden de i større grad skal skapes sammen med frivillige aktører, som ikke kan styres slik som offentlige ansatte?