Sammendrag av FAFO-rapporter om minoritetsungdom i Oslo

Unge med minoritetsbakgrunn deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre ungdommer - på tross av at de i like stor grad ønsker å delta. Hva kan vi gjøre for å rette på dette? To rapporter fra FAFO tar for seg denne problemstillingen.

Publisert   | Sist oppdatert 

Denne artikkelen er et sammendrag av rapportene "Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo" (2005), av Jon Horgen Friberg og"Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo" (2007), av Jon Horgen Friberg og Heidi Gautun.

Deltakelsen i organiserte fritidstilbud blant innvandrerungdom er svært mye lavere enn blant ungdommer med norsk bakgrunn. Blant annet viser det seg at:

  • Av ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn er 51 prosent med i en organisasjon, mens det tilsvarende tallet for ungdom av norsk opprinnelse er 72 prosent.
  • Halvparten av ikke-vestlig ungdom har vært forhindret i å delta i en skolerelatert aktivitet
  • Bare 1,5 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn er aktive medlemmer i idrettslag, mot 34 prosent av de norske jentene

Det er viktig å understreke at kategorien "ikke-vestlig" skjuler store forskjeller mellom forskjellige innvandrergrupper og mellom kjønn. Ungdommer med bakgrunn fra Pakistan skiller seg særlig ut med lite deltakelse, og ikke-vestlige jenter deltar i betydelig mindre grad enn guttene.

Hvorfor er dette viktig? At innvandrere ikke umiddelbart integreres i vertslandets sosiale fellesskap og arenaer for uformell sosial omgang er ikke så rart. Det motsatte ville vært mer overraskende. Men tallene tyder på at den lave deltakelsen ikke er et overgangsfenomen.

Det kan stilles spørsmål om det bør være et mål at innvandrergrupper skal delta i akkurat like stor grad som nordmenn eller ikke. Man må like fullt innse at den lave deltakelsen er problematisk. Vellykket integrering handler om å inkluderes på arenaer for deltagelse og sosialt fellesskap.

Frivillige organisasjoner representerer en viktig side ved vår demokratiske samfunnsform, og er viktige som et mellomledd mellom enkeltmennesket og maktutøvende strukturer. Sist, men ikke minst, er deltakelse i frivillige organisasjoner en viktig måte å tilegne seg ferdigheter og nettverk som gjør det lettere å klare seg i arbeidslivet når man skal ut i jobb.

Hvorfor er det slik?

Liten deltakelse er ikke et tegn på mangel på interesse. Over 90 prosent av ungdom med pakistansk bakgrunn - den gruppen som er minst aktiv - ønsker å delta mer enn de gjør i dag. Ikke-vestlig ungdom ser også fordelene med å delta i organiserte aktiviteter på lik linje med andre, både i forhold til det sosiale aspektet ved å delta og i forhold til nyttige erfaringer man kan få bruk for i yrkeslivet. Noen årsaker som blir pekt på er:

  • Økonomi. Særlig ungdom av somalisk opprinnelse oppgir dette som en årsak til at de ikke deltar i større grad, men dette ser ut til å være unntaket heller enn regelen. Hos ungdom av pakistansk bakgrunn er derimot tendensen motsatt: barn av foreldre med høy utdanning og inntekt deltar paradoksalt nok mindre enn andre.
  • Segregerte ungdomsmiljøer. Mange av de ikke-vestlige jentene, og delvis også guttene, oppgir at de ikke kjenner noen som driver organiserte fritidsaktiviteter. Rekruttering gjennom nettverk er den klart viktigste rekrutteringskanalen for de fleste organisasjoner, og dette kan bidra til å opprettholde og forsterke segregeringen.
  • Mer tid med familien. Ikke-vestlige, og da igjen særlig de pakistanske ungdommene tilbringer mer tid sammen med familien. Jenter med pakistansk bakgrunn bruker i tillegg mye tid på husarbeid, ubetalt arbeid i familiebedrift, og på skolearbeid. Dette gir dem mindre mulighet til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet enn det som er tilfellet for norske ungdommer og til dels ikke-vestlige gutter. Nærmere 10 prosent av de pakistanske jentene oppgir at de rett og slett ikke får lov til å delta i fritidsaktiviteter utenfor hjemmet.

Det første av disse problemene er det mulig å gjøre noe med, gjennom ulike typer lokale støtteordninger der det er nødvendig. Utfordringen som ligger i segregerte ungdomsmiljøer burde det også være mulig å gjøre noe med, gjennom å aktivt gå ut og rekruttere unge med ikke-vestlig bakgrunn. Dette har imidlertid vist seg lettere sagt enn gjort for mange organisasjoner. Bare fire prosent av organisasjonene i undersøkelsen oppgir at de har fått flere minoritetsmedlemmer som følge av innsats fra organisasjonens side.

Fotball unntaket

Idretten blir ofte trukket frem som en særlig god arena for integrering. Man trenger ikke kjenne interne koder og kulturelle referanser for å lykkes på fotballbanen. Og fotball ser ut til å være et unntak for gutter med innvandrerbakgrunn. De er godt representert på fotballagene i de bydelene med en betydelig andel innvandrere, og det er få lagledere rapporterer at det er problematisk å rekruttere ungdom med innvandrerbakgrunn.

Det trekkes likevel frem som et problem at foreldrene av barna med ikke-vestlig bakgrunn ikke er vant med den typen dugnadsarbeid som er naturlig for foreldre med norsk bakgrunn. Selv på lag med et flertall av spillere med ikke-vestlig bakgrunner det foreldre med norsk bakgrunn som tar hovedansvaret for å holde hjulene i gang. I noen tilfeller har man sett at lag i områder med høy innvandrerandel har forvitret, og at få nye lag startes opp.

Utfordringer for organisasjonene

Det er ingenting i rapportene som tyder på at norske organisasjoner aktivt utestenger innvandrerungdom fra organiserte fritidsaktiviteter. Likevel er det prosesser som kan føre til at de i praksis ekskluderes. Organisasjonene har derfor selv en utfordring i forhold til å være inkluderende. Noen tiltak man kan vurdere er:

  • Større bevissthet omkring hva som kan virke fremmedgjørende og ekskluderende ovenfor de gruppene som deltar minst. Mange foreldre virker usikre på hva som egentlig foregår på fritidsaktivitetene, og har et behov for trygghet om at aktivitetene foregår i akseptable former. Dialog med foreldre om hva som foregår i de organiserte fritidsaktivitetene og tilrettelagt informasjon kan derfor ha positiv effekt.
  • Aktiv rekruttering. Mangelen på sosiale nettverk blant innvandrerungdom gjør det nødvendig for organisasjonene å gå inn aktivt for å nå denne gruppen. Å trekke inn ledere og trenere som selv har muslimsk bakgrunn kan også være positivt.
  • Synliggjøre det arbeidet mange med minoritetsbakgrunn allerede gjør og fremheve disse som rollemodeller.

Dersom man klarer å skape tryggere rammer og rekruttere mer aktivt, kan dette kunne føre til en positiv feedback som gjør at stadig større grupper kommer innenfor. Det er derfor viktig at organisasjonene tar denne utfordringen, og tar de første skrittene for mer integrerte organiserte aktiviteter.

Det finnes likevel ingen enkle svar på hvordan man skal få rekruttert flere ungdommer med innvandrerbakgrunn inn i frivillige organisasjoner og organiserte fritidsaktiviteter. Mange opplever at forsøk på rekruttering av ungdom med utenlandsk opprinnelse gir få resultater, selv om de fleste som har hatt kontakt med nøkkelpersoner i minoritetsmiljøet opplever dette som positivt.

Det er også viktig å ta i betraktning at for en del grupper - særlig ikke-vestlige jenter - ligger barrierene mot deltakelse utenfor organisasjonene selv. Om og i hvilken grad dette bør gjøres noe med er ikke opp til sivilsamfunnet. Frivillig sektor bør uansett være så inkluderende som den kan i den forstand at de skal legge til rette for at alle som ønsker å delta skal ha denne muligheten.

Frivillig organisasjoner speiler samfunnet forøvrig. Til syvende og sist vil det være den generelle utviklingen i samfunnet som avgjør betingelsene for inkludering og mangfold også i organisasjonene. De kan ikke styre utviklingen, men de kan velge om de vil være med i front og påvirke, eller om de vil følge etter det som skjer på andre arenaer.

For mer informasjon om dette temaet, se: