Frivillighet fra vafler til verdensfred

Publisert   | Sist oppdatert 

Når regjeringen nå er i gang med sin stortingsmelding om det frivillige Norge, så angår det alle nordmenn – ganger to!

Med 8,4 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner, er Norge helt i verdenstoppen.

Halvparten av oss er aktivt engasjert i frivillig arbeid og gjør en innsats som tilsvarer 160.000 årsverk. Det omfatter alt fra vaffelsteking i idrettslag og korps til arbeid for verdensfreden gjennom humanitære organisasjoner.

Veldig mange vil derfor følge spent med når regjeringen skal utforme sin frivillighetspolitikk. Det ferske statsbudsjettet gir grunn til optimisme. Her øker statens økonomiske støtte til frivillig sektor betydelig. Men like viktig for oss er å beholde de midlene organisasjonene selv skaffer. Her er det et stykke igjen å gå.

Frivillig suksess

Ole Edvard Antonsen blåste sine første toner i skolekorpset på Hamar. Nå spiller han konserter med ledende orkestre over hele verden. Ole Gunnar Solskjær startet sin karriere i idrettslaget Clausenengen. Siden har han scoret over 100 mål for Manchester United, en av verdens beste fotballklubber. Jan Egeland var aktivist og leder i Amnesty International og Røde Kors. I dag er han FNs øverste ansvarlige for verdens nødhjelpsarbeid.

Innsatsen i det frivillige Norge har stor betydning både for alle som er med, og for samfunnet. Her kan barn og voksne utvikle kulturelle og sportslige talenter. Vi kan engasjere oss for livssyn og hjertesaker. Organisasjoner skaper sosiale møteplasser og er førsteklasses opplæring i demokrati.

Ikke minst har en rekke små og store organisasjoner viktige samfunnsoppgaver innenfor helse, sosialt arbeid, beredskap og internasjonal bistand.

Frivillig samarbeid

Frivillighet Norge er en nystartet samarbeidsorganisasjon for alle de frivillige organisasjonene. Vi er dannet fordi organisasjonene – til tross for et enormt spenn i interesseområder – har felles interesse i at myndighetene legger forholdene best mulig til rette for det viktige arbeidet som gjøres.

Det som også kjennetegner oss er at arbeidet har et ideelt formål. Alle inntekter brukes med det for øyet. Vi har ikke som mål å tjene penger. Men vi trenger selvsagt penger for å drive vårt arbeide.

Om lag en tredel av inntektene i frivillig sektor kommer fra offentlige overføringer. Det er langt mindre enn i EU, hvor andelen er over halvparten. I Norge kommer nær 60 prosent av inntektene fra medlemskontingenter og organisasjonenes eget inntektsbringende arbeid.

Vår beskjed til politiske myndigheter er at vi trenger muligheter til å skaffe inntekter og at vi vil beholde mer av inntektene selv. Når regelverk utformes må myndighetene ta høyde for vi har tre sektorer: næringslivet offentlig sektor og frivilligheten.

Frivillighetsskatt

Momsreglene er et godt eksempel på at myndighetene ignorerer frivillighetens behov. Næringslivet og offentlig sektor får fradrag for den momsen de betaler på innkjøp. Det gjør ikke frivillige organisasjoner.

Når hotellet i bygda kjøper en snøscooter betaler de 25% mindre enn det frivillige hjelpekorpset betaler for samme scooter, fordi hotellet kan trekke fra momsen.

Stadig flere varer og tjenester er blitt momsbelagt de siste årene. I tillegg har momssatsen økt til 25 prosent. Resultatet er at frivilligheten betaler en milliard kroner i moms til staten. Dette betyr at de må samle inn 115 000 kr i timen året rundt. Vi kaller det «frivillighetsskatt». Den må bort. Det vil styrke sektoren betydelig.

Heller ikke i markedsføringssammenheng kan frivillige organisasjoner sidetilles med privat næringsliv. Det er forskjell på telefonselgere som skal tjene penger på sine kunder og organisasjoners kontakt med medlemmer og støttespillere.

Ny frivillighet

Som resten av samfunnet, endrer den frivillige innsatsen seg. Dette må regjeringen fange opp når den skal utforme sin frivillighetspolitikk.

Vi er blitt mer individualistiske også i vårt frivillige engasjement. For en del passer ikke ideologiske «pakkeløsninger» i form av medlemskap i organisasjoner. Organisasjonene opplever økt pågang av mennesker som vil engasjere seg mer kortvarig og uforpliktende. Mange vil være med på besøkstjenester for eldre eller innsatte i fengslene. Røde Kors har etablert en egen avdeling for å tilrettelegge for slike «frittstående frivillige». Mange ønsker også å bidra til Frelsesarmeens arbeid uten å gå inn i armeen, derfor har Frelsessarmeen gjort det samme.

Regjeringen bør i sin melding også bøte på den store mangelen på kunnskap om frivillig sektor i Norge. I motsetning til resten av Europa, finnes det faktisk ikke offisiell statistikk i Norge om grunnleggende fakta om frivilligheten og verdiskapning i sektoren. Aktiviteten i frivillig sektor bør inkluderes i årlige nasjonale statistikker i tråd med malen som FN har trukket opp. Regjeringen bør også ta initiativ til et forskningsprogram om frivillig sektor for å øke kunnskapen.

Regjeringen har vist vilje til å prioritere frivilligheten i utkastet til budsjett for 2007.Vi ser fram til at dette følges opp i en frivillighetsmelding som skal gi grunnlag for mer og bedre frivillighet på frivillighetens premisser!

Kronikk i Aftenpostens aftenutgave (Aften) 27.10.06