Høringsuttalelse til Frivillighetsmeldingen

Frivillighet Norge leverte 06.11.07 følgende høringsuttalelse til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Publisert   | Sist oppdatert 

 

HØRINGSUTTALELSE FRA FRIVILLIGHET NORGE TIL STORTINGSMELDING NR. 39 (2006-2007) FRIVILLIGHET FOR ALLE (FRIVILLIGHETSMELDINGEN)

1. OVERORDNET KOMMENTAR TIL MELDINGEN

Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighetsmeldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.

Frivillighetsmeldingen framhever verdien av mangfoldet i frivilligheten og viktigheten av frivillighetens uavhengige stilling. Det tegnes et bilde av en vital frivillighet i endring der oppslutningen om organisasjonene er stigende. Sammenhengen mellom medlemskap og frivillig innsats er imidlertid ikke lenger like tydelig som før, og gjennomsnittsalderen på de som gjør en frivillig innsats synker noe. Den lokale frivilligheten står sterkt. Menns deltakelse øker mer enn kvinners slik at forskjellen forsterkes, og det er en utfordring for organisasjonene å i enda større grad bli møteplasser for folk med ulik etnisk og religiøs bakgrunn.

Frivillig sektor bidrar med enorme verdier til samfunnet i form av 113 500 frivillige årsverk og en omsetning på 61 milliarder kr. Sektoren sysselsetter videre 69 000 ansatte. Frivillighet Norge er glad for at Frivillighetsmeldingen understreker at den økonomiske uavhengigheten er en viktig forutsetning for frivillighetens selvstendige stilling. Totalt sett skaffer frivillig sektor til veie 2/3 av inntektene sine i form av gaver, arv, medlemsavgifter og salg, mens 1/3 av inntektene kommer i form av offentlige tilskudd. Inntektsgrunnlaget i hver enkelt organisasjon varierer imidlertid naturlig nok sterkt.

Frivillighet Norge anser Frivillighetsmeldingen for å være et svært viktig bidrag til anerkjennelsen av frivillig sektor som selvstendig samfunnssektor. Vi ser fram til gjennomføringen av tiltakene som bebudes i meldingen, og til en offensiv frivillighetspolitikk med fokus på vekst og mangfold.

2. FRIVILLIG SEKTORS RAMMEBETINGELSER

Innledning

Frivillighetsmeldingen understreker som nevnt at frivillige sektor yter uvurderlige bidrag til samfunnet både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende frivillig innsats. Frivillig sektors viktigste verdi kan imidlertid ikke måles økonomisk og ligger i organisasjonenes bidrag til den enkeltes livskvalitet gjennom medvirkning til bl.a. gode oppvekstmiljøer, møteplasser, inkludering, opplæring, meningsdannelse og demokratibygging. Hele 58 % av befolkningen opplyser at de er med å gjøre en frivillig innsats, og 80 % er medlem i en organisasjon eller flere.

Frivillighet Norge vil også peke på frivillighetens langvarige tradisjon for pionervirksomhet. Frivillighetens nærkontakt med befolkningen og ubyråkratiske arbeidsform gir stadig nyvinninger som resultat. Det kan være i form av nye arbeidsmetoder, nye møteplasser eller nye aktiviteter. 

Frivillighetsmeldingen understreker som nevnt innledningsvis i vår høringsuttalelse, viktigheten av at frivillig sektor bevarer sin selvstendighet og store grad av egenfinansiering. Det er etter Frivillighet Norges oppfatning helt avgjørende for at norsk frivillighetspolitikk skal lykkes at den tuftes på nettopp disse to svært viktige prinsippene.

 

Hvordan bidrar Frivillighetsmeldingen til vekst?

Frivillighetsmeldingen inneholder følgende tiltak for å bedre rammebetingelsene for frivillig sektor:

  • åpning for såkalte kjøpsutløsende donasjoner i markedsføringslovgivningen
  • videreføring av skattefradragsordningen for gaver
  • fortsatt adgang for frivillige organisasjoner til å bruke telefonmarkedsføring overfor personer som ikke har reservert seg mot denne typen markedsføringstiltak
  • heving av beløpsgrensen for frivillige organisasjoners lønns- og trekkoppgaveplikt fra kr 2000 til kr 4000 samt videreføring av gjeldende satser for trekkfrie utgiftsgodtgjøringer
  • heving av beløpsgrensen for frivillige organisasjoners plikt til å svare arbeidsgiveravgift fra 30 000 kr til 45 000 kr pr ansatt, og fra 300 000 kr til 450 000 kr i totale lønnsutgifter
  • styrke Frifondsordningen
  • videreutvikle og styrke studieforbundenes rolle
  • En milliard kr som kompensasjon for automatinntekter i 2008 – 2009
  • innføring av ”grasrotandel” som overlater til kunden å bestemme hvilken lokal forening 5 % av det beløpet han tipper for skal gå til
  • bedre rammevilkår for drift av lotterier

Frivillighet Norge er positive til disse tiltakene. Alle tiltakene er imidlertid ikke like godt egnet for å bedre rammebetingelsene i alle de ulike delene av frivillig sektor. Frivillighet Norge vil påpeke behovet for at staten må ha ambisjon om å etablere flere ulike ordninger som til sammen innebærer at hele frivillig sektor har tilgang på langsiktige og forsvarlige inntektskilder som utgangspunkt for videre utvikling og vekst. For at Frivillig sektor ikke skal stagnere, men vokse, mener Frivillighet Norge at det må gjøres ytterligere omfattende og ulike grep for øke organisasjonenes inntekts-skapende muligheter, og for å sørge for at organisasjonene får beholde mer av midlene selv, i stedet for at de tilfaller staten i form av moms og andre avgifter.

Viktige forutsetninger for vekst

  • Det må være enkelt og meningsfylt for befolkningen å engasjere seg innen frivillig sektor
  • Frivillig sektor må i størst mulig grad finansieres av hele befolkningen og næringsliv, og befolkning og næringsliv må selv kunne velge hvilken del av frivillig sektor de ønsker å støtte.
  • Det må gjøres attraktivt og enkelt for befolkning/næringsliv å bidra økonomisk til frivillig sektor.
  • Offentlig finansiering av frivillig sektor er absolutt viktig, men det ligger i frivillighetens natur at det er dens folkelige bredde og styrke som også må være hovedgrunnlaget for dens finansiering
  • Frivilligheten må ha tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder.

Visjon for vekst og utvikling i frivillig sektor

Vi registrerer at frivillig sektors andel av BNP i Norge er redusert fra 3,7 % i 1997 til 3,5 % i 2004 . Tatt i betraktning den betydelige verdien frivillig sektor bidrar med i samfunnet av både økonomisk og ikke-økonomisk karakter mener Frivillighet Norge det er viktig at staten og frivilligheten setter seg et felles mål om en betydelig vekst i sektoren i årene som kommer.

Frem mot 2020 bør staten og frivilligheten ha som felles mål at aktiviteten i frivillig sektor økes vesentlig i form av at flere grupper inkluderes som medlemmer, aktive og givere i organisasjonene. Det bør også være et mål at den økonomiske veksten i frivillig sektor skal være sterkere enn i samfunnet for øvrig slik at frivillig sektors andel av verdiskapningen i samfunnet ligger langt høyere enn 3,5 % i 2020.

Det bør videre være et felles mål at frivillig sektor i 2020 skal ha tilgang på frie midler slik at sektoren opprettholder den samme uavhengige stilling som den har i dag. Den offentlige støtten til organisasjonene må i stor grad gis som driftstilskudd uten bindinger og det må legges til rette for fortsatt stor grad av egenfinansiering i frivillig sektor. For å opprettholde det verdifulle mangfoldet i sektoren må det etableres ulike ordninger som til sammen ivaretar alle deler av frivillig sektor.

Forslag om ytterligere tiltak for å fremme vekst i frivillig sektor

Lotteri/spill:

Frivilligheten må kunne bygge opp attraktive konsepter på siden av Norsk Tipping. Rammevilkårene for statlige og private lotterier bør samordnes for å skape like konkurranse-vilkår. Lotterirammene, som i dag er på 100 millioner kroner, bør økes vesentlig eller fjernes. Det samme gjelder størrelsen på toppgevinsten, som i dag er på 2 millioner kroner. Det er behov for disse endringene både fordi de frivillige organisasjonene trenger nye inntektskilder som følge av avviklingen av automatene, og som følge av at lotterirammen har stått uendret siden 1999. Størrelsen på toppgevinsten har ikke vært endret siden 1995.

Det bør også åpnes for såkalte spill i pott, slik at flere organisasjoner kan gå sammen om å utvikle og lansere ulike typer lotterier og spill.

Skattefradragsordningen:

Tall fra Skattedirektoratet viser at omfanget på gaver for frivillige organisasjoner som deltar i skattefradragsordningen har økt med 7 % fra 2005 til 2006. Skattefradragsordningen fungerer godt for de organisasjonene som deltar i den. Frivillighet Norge går inn for at det skattefrie beløpet økes slik at ordningen i større grad også blir et insentiv for bedrifter til å støtte frivilligheten.

Frivillighet Norge vil utrede hvilke skattefradragsordninger ulike nasjoner bruker for å stimulere private givere og bedrifter til å støtte frivilligheten. Frivillighet Norge vil i etterkant av utredningen presentere et konkret foreslag om hvor mye det skattefrie beløpet bør økes. 

Etablering av et arvefond:

Frivillighet Norge foreslår at norske myndigheter etter modell fra Sverige, lar all arv som i dag tilfaller staten gå inn i et fond som brukes til å finansiere prosjekter i frivillig sektor. På det svenske arvefondets hjemmeside (www.arvsfonden.se) opplyses at 297 prosjekter har fått støtte med til sammen 260 millioner SeK hittil år.

Arbeidsgiveravgift

Ordningen med delvis fritak for arbeidsgiveravgift er et godt tiltak. Ordningen ble innført i 1998 og beløpsgrensen har ikke vært endret siden. I følge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 tilsvarer oppjusteringen av beløpsgrensen lønnsutviklingen i samfunnet siden 1998. Tiltaket innebærer derfor ikke en reell lettelse i forhold til det året ordningen ble innført.

Det gjøres også oppmerksom på at statens provenytap beregnes til maksimalt 40 millioner kr som følge av ordningen med delvis fritak for arbeidsgiveravgift for frivilligheten, i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008.

Frivillighet Norge går inn for at beløpsgrensene for plikten til å betale arbeidsgiveravgift heves ytterligere og knyttes opp til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (p.t. kr. 66 812) for å sikre at verdien av tiltaket vedlikeholdes. Konkret foreslår vi at frivillige organisasjoner fritas for arbeids-giveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter ligger under 8 G og lønnsutbetalingene til de enkelte ansatte ikke overstiger 1 G. 

Moms

Frivillighet Norge beklager sterkt at organisasjonenes krav om tjenestemomsrefusjon for 2006 blir avkortet fordi det ikke er satt av nok penger i statsbudsjettet for 2007. Frivillighet Norge mener dette aktualiserer behovet for å finne en varig løsning på momsspørsmålet for frivillig sektor ytterligere.

Frivillighet Norge går inn for fullt momsfritak for frivillige organisasjoner på alle innkjøp. For at ordningen skal innebære minst mulig byråkrati for staten og for organisasjonene må den baseres på Frivillighetsregisteret.

Kompensasjon for bortfall av automatinntekter og overgang til ny tilskuddsordning i 2009

”Frivillighetsmilliarden” som skal kompensere for bortfall av automatinntekter i en overgangsperiode og den nye tippenøkkelen, innebærer en god og langsiktig kompensasjon til de organisasjonene som har hatt automatinntekter. Frivillighet Norge er positiv til nivået for kompensasjonen og metoden som benyttes.

Den nye tippenøkkelen som trer i kraft i 2009, er imidlertid et tiltak som kun treffer den delen av frivillig sektor som har vært i automatmarkedet. Organisasjoner som av ulike grunner ikke har vært i automatmarkedet får ikke andel av tippeoverskuddet i framtiden. For å sikre at de organisasjonene som ikke har hatt automatinntekter får tilgang til nye inntekter og vekst i årene framover, må staten bidra til å legge til rette for nye langsiktige og etisk forsvarlige inntektskilder også for disse organisa-sjonene. Ordningene må komme i tillegg til ordningene som er etablert for de organisasjonene som har hatt automatinntekter i Norsk Tipping.

Ved å gi også de organisasjonene som ikke har vært i automatmarkedet varig tilgang til nye inntekter vil regjeringen ha bidratt til å legge til rette for vekst i hele frivillig sektor.

”Grasrotandelen”

Frivillighet Norge er positiv til forslaget om ”grasrotandelen”. Frivillighet Norge forutsetter at implementeringen av ”grasrotandelen” vil skje i tett dialog med frivilligheten. For å unngå at ordningen skaper ytterligere byråkrati for organisasjonene må den knyttes opp til Frivillighets-registeret.

Vi vil også påpeke at ordningen, dersom den skal representere et reelt supplement for de organisasjonene som mottar tippemidler, må finansieres av driftsmidler i Norsk Tipping.

Frifondsordningen

Frifondsordningen er en ubyråkratisk ordning som fremmer lokal frivillighet blant barn og unge. Frivillighet Norge er svært positiv til at Frivillighetsmeldingen nevner som et tiltak at ordningen skal styrkes og vil framheve behovet for at dette reflekteres i de årlige statsbudsjettene.

Studieforbundene

Voksnes læring i frivillig sektor som organiseres gjennom studieforbund, bidrar til videreutvikling og styrking av frivillige organisasjoner og deres virksomhet, og er som regel en integrert del av organisasjonenes samlede virksomhet. Frivillighet Norge er svært positiv til at Frivillighetsmeldingen nevner som et tiltak å videreutvikle og styrke studieforbundenes virksomhet og vil framheve behovet for at dette reflekteres i de årlige statsbudsjettene.

Ordninger som stimulerer bedrifter til frivillighet

Frivillighet Norge foreslår at staten oppfordrer arbeidsgivere til å etablere permisjonsordninger for ansatte som vil delta på oppdrag for frivillige organisasjoner. Staten bør som arbeidsgiver gå foran som et godt eksempel på dette feltet.

Frivillighet Norge foreslår også at staten bidrar til å stimulere arbeidsgivere til å oppfordre ansatte til å delta i frivillig arbeid for eksempel noen dager i året, eller noen timer i måneden. Mye tyder på at ansatte som deltar i frivillig arbeid gjennom jobben, ofte engasjerer seg ytterligere i fritiden.

Offentlige støtteordninger

For at organisasjonene skal kunne planlegge langsiktig er det viktig at de offentlige støtteordningene er langsiktige og forutsigbare. Mer støtte bør også gis i form av driftsstøtte slik at organisasjonene står fritt til å benytte midlene til utvikling og egne prioriterte mål.

Driftsstøtten til organisasjonene må også økes i takt med vanlig prisstigning. Videre må rammen økes i takt med at det kommer evt. nye organisasjoner inn i de forskjellige ordningene.

3. FORSKNING PÅ FRIVILLIGHET

Forskningsprogram

Frivillighet Norge har bedt om at det skal etableres et forskningsprogram for frivilligheten og er svært glad for at dette er et tiltak i Frivillighetsmeldingen. Frivillighet Norge understreker viktigheten av at frivilligheten inkluderes i planleggingen av programmet. Vi vil også påpeke viktigheten av at programmet får en viss varighet. Det fins i utgangspunktet relativt sett lite forskning på frivillighet som sådan, i Norge. I tillegg kommer at frivillig sektor er mangfoldig, og at det vil være nødvendig å gå dypere inn på ulike deler av frivilligheten i ulike sammenhenger. Frivillighet Norge vil derfor foreslå at forskningsprogrammets varighet bør utvides betydelig – helst opp til 10 år.

Frivillighet Norge vil også peke på behovet for at det settes av midler i statsbudsjettet til programmet. I statsbudsjettet for 2008 er programmet nevnt som en av flere aktiviteter som skal finansieres under posten Ymse Frivillighetsformål. Slik Frivillighet Norge vurderer det innebærer denne bevilgningen at det er penger til å planlegge programmet i 2008, men ikke til å sette det i gang.

Implementering av FNs ”Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts”

Frivillighet Norge er glad for at regjeringen vil innføre satellittregnskap for frivillig sektor i Norge. Frivillighetsregisteret vil være et avgjørende verktøy for føringen av regnskapet, som vil gi viktig informasjon om verdiskapningen i frivillig sektor og jevnlig oppdaterte fakta. Implementeringen av satellittregnskapet vil også være viktig for komparativ forskning (Norge i forhold til andre land).

4. LOKAL FRIVILLIGHETSPOLITIKK

Frivillighetssentraler

Frivillighetsmeldingen er tydelig på at regjeringen ønsker å fortsette satsningen på frivillighetssentraler. Både antallet og den økonomiske støtten skal økes. Frivillighet Norge er positiv til denne satsningen.

Frivillighet Norge er videre positiv til at meldingen understreker at frivillighetssentralene skal være et kraftsenter for frivillige organisasjoner i nærmiljøet. Det er imidlertid viktig at de blir et kraftsenter på frivillighetens premisser, ikke det offentliges, og at organisasjonene også kan benytte frivillighetssentralene til å fremme sine aktivitetstilbud. For å stimulere til frivillighet i nærmiljøet bør det også være en viktig oppgave for frivillighetssentralene å tilrettelegge for at frivillige lag og foreninger kan få hjelp med søknadskriving, regnskapsføring osv.

Frivillighet Norge ønsker en debatt om frivillighetssentralene som frivillighetspolitisk virkemiddel slik at staten, kommunene og organisasjonene i fellesskap kan bli enige om hvilken rolle frivillighetssentralene skal spille og hvilken metode de skal bruke, for å bidra til mer og bedre frivillighet.

5. INKLUDERING OG INTEGRERING

Frivillighetsmeldingen peker på behovet for at de frivillige organisasjonene har fokus på å være møteplasser for folk med ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Frivillighet Norge er enig med regjeringen i at frivilligheten må ta utfordringen med å finne metoder og verktøy for å gå gjennom struktur, drift og aktiviteter med sikte på bli mer inkluderende. Pilotprosjekter som det knyttes forskning til vil være viktig på dette feltet.

Frivillighet Norge vil også peke på behovet for å inkludere innvandrerorganisasjonene i organisasjonsfellesskapet i Norge. Det fins over 300 innvandrerorganisasjoner bare i Oslo. Mange av disse tar utgangspunkt i deltakernes felles etniske bakgrunn og fokuserer på språkopplæring, kulturformidling og idrett. De er viktige sosiale møteplasser for deltakerne og har stor verdi for samfunnet. De tradisjonelle norske organisasjonene har imidlertid som oftest liten kjennskap til innvandrer organisasjonene i eget nærmiljø og visa versa. Det er også slik at svært få innvandrerorganisasjoner deltar i ulike paraplyorganisasjoner eller samarbeider med tradisjonelle norske organisasjoner, eller andre innvandrerorganisasjoner.

Avslutningsvis på dette punktet vil Frivillighet Norge også peke på behovet for at organisasjonene i større grad inkluderer funksjonshemmede. Organisasjonene må ta ansvaret for å tilrettelegge sine aktiviteter slik at de blir tilgjengelige også for funksjonshemmede, mens det offentlige må sørge for å tilrettelegge for deltakelse gjennom bedre infrastruktur. Kollektive transportsystemer i kommunene og gode adkomstmuligheter til offentlige bygg og anlegg som frivilligheten får disponere er viktige forutsetninger for at funksjonshemmede skal kunne delta i frivilligheten.