Innspill til frivillighetsmeldingen om forskning (mai 07)

Publisert   | Sist oppdatert 

Frivillighet Norge har sendt følgende brev til Kultur- og kirkedepartementet, basert på innspill fra nettverksgruppa Forskning om frivillighet:                                             Oslo 30. mai 2007 

INNSPILL TIL FRIVILLIGHETSMELDINGEN OM FORSKNING

Vi viser til vårt tidligere innspill til stortingsmeldingen om frivillighet vedrørende forskning datert 25.10.06. og samtaler med statssekretær Halvard Ingebrigtsen. Vi kommer her med noen utdypninger av hva de frivillige organisasjonene ser for seg at et forskningsprogram om frivillighet bør inneholde.

Behov for et forskningsprogram

Organisasjonene er samstemt om at det er riktig å organisere den fremtidige forskningen om frivillighet i et program, på tilsvarende måte som programmet Idrett, samfunn og frivillig organisering som nå er inne i sitt siste år.

Samfunnet har gjennomgått store endringer i de siste tiårene, og det nevnte idrettsforskningsprogrammet hadde som ett av to hovedmål å bruke idretten som eksempel for å ”belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen med hensyn til endringene i det sivile samfunn og frivillig organisering i skjæringsfeltet mellom stat og marked, slik som profesjonalisering, kommersialisering, offentlig og privat tjenesteproduksjon” (sitat fra programplanen). Når man i ettertid ser på oversikten over publikasjoner fra programmet er det imidlertid klar hovedvekt på problemstillinger og tema som er spesifikke for idretten, for eksempel doping, idrettsanlegg og medierettigheter.

Det er viktig å ha søkelys på idretten, ikke minst fordi NIF er Norges største frivillige organisasjon. Men frivilligheten er mangfoldig og favner også kultur, barne- og ungdomsfeltet, helse- og sosialfeltet, utdanning, bistand, livssyn, miljø og en rekke andre felt. Det som knytter alle disse sammen er at de på en eller annen måte er relatert til frivillig innsats og engasjement.

Innenfor sine felt har organisasjonene hver sine unike kunnskapsbehov. Men som frivillige organisasjoner har de også en felles interesse av å forstå seg selv og sin plass i et samfunn i konstant endring. Disse felles spørsmålene er blant annet knyttet til frivillighetens hjørnestensrolle i samfunnsutviklingen nasjonalt, betydningen av frivillige fellesskap på lokalplanet i en tid som domineres av stadig sterkere fokus på enkeltindividet, og motivasjonen den enkelte har for å engasjere seg frivillig.

Dette er sentrale spørsmål som både samfunnet, myndigheter og organisasjonene selv vil tjene på å få belyst gjennom forskning. Å sette frivilligheten i sentrum i et nytt forskningsprogram gi hele frivilligheten et løft og sette organisasjonene i bedre stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Samtidig vil myndighetene få kunnskapsgrunnlag til å utforme rammevilkår som stimulerer til mer og bedre frivillighet. 

Frivillighet Norge anbefaler:

  • å inkludere et eget punkt om videreutvikling av begrepsapparatet i en tidlig fase av programmet. Punktet bør også inkludere en analyse av hvordan de internasjonale begrepene passer på den norske frivilligheten og i hvilken grad begrepene er i stand til å fange opp mangfoldet i frivillig sektor i Norge.
  • at et frivillighetsforskningsprogram åpner for forskning også på mikronivå, representert enten ved lokalsamfunn eller ved enkeltorganisasjoner, i tillegg til å styrke den eksisterende forskningen på makronivå.
  • at forskningsprogrammet får som mål å bygge opp miljøer som forsker på frivilligheten med ulike perspektiver og utgangspunkt. Forskningen i regi av programmet må ikke anlegge et smalt instrumentelt perspektiv som reduserer frivilligheten til et redskap for å oppnå konkrete samfunnsmessige mål.
  • at et delmål med programmet blir å styrke dialogen og kontakten mellom forskningsmiljø og de frivillige organisasjonene, slik at organisasjonene både kan øke sin kompetanse som ”bestillere” og bruke resultatene av forskningen.

Ad. videreutvikling av begrepsapparatet

Organisasjonene opplever et behov for at begrepsapparatet som brukes i frivillighetsforskningen videreutvikles for å fange opp den norske virkeligheten bedre. Mange organisasjoner opplever at de ikke har noe forhold til de begrepene som benyttes av forskere, og slik sett kan forskningen virke fremmedgjørende.

Mange begreper kan også bety ulike ting i ulike organisasjoner, noe som vanskeliggjør sammenligning og overføring av kunnskap på tvers av organisasjoner.

Begrepene som benyttes bærer i stor grad preg av å være importert fra utlandet. Det er et viktig at forskningen på frivilligheten i Norge skal kunne sammenlignes med internasjonal forskning på feltet. Dette forutsetter naturligvis at man fortsetter å bruke internasjonalt anerkjente termer, og da spesielt i den forskningen som dreier seg om makronivået. Samtidig vet vi at den skandinaviske frivilligheten i stor grad skiller seg fra den ”kontinentale”, blant annet gjennom et langt sterkere innslag av frivillighet innenfor kultur/fritidsfeltet.

De frivillige organisasjonene ser derfor behovet for å sette fokus på begrepene som benyttes i frivillighetsforskningen. Man bør vurdere styrker og svakheter med disse begrepene i forhold til å fange opp mangfoldet i frivillig sektor i Norge. Man bør også legge vekt på å videreutvikle begrepsapparatet med tanke på å utvikle et felles språk som kan brukes til å diskutere likheter og ulikheter på tvers av organisasjoner og sektorer.

Vi vil i denne sammenhengen også peke på utredningen ”Mytenes sannhet og sannhetens myter” som er skrevet på oppdrag fra ni ulike organisasjoner innenfor kulturfeltet (vedlagt). Her kommer spesielt kulturorganisasjonenes syn på begreper i forskningen om frivillighet fram.

Ad. forskning på ulike nivå

Mye av dagens forskning om frivillighet er basert på nasjonale surveyundersøkelser med store mengder kvantitative data. Dette har gitt oss kunnskap ut fra statistikk og overordnede tall om antall organisasjoner, medlemmer, endringer over tid, osv. Organisasjonene i Frivillighet Norge ser behovet for å supplere denne forskningen med forskning på mikronivået som tar utgangspunkt i for eksempel lokalsamfunn eller enkeltorganisasjoner. Her kan man skaffe verdifulle kvalitative data som kan bidra til å utfylle det ”store bildet” om utviklingen av frivilligheten.

Ad. ulike perspektiv 

Forskning kan ha ulike begrunnelser og utgangspunkt. Når man utformer et forskningsprosjekt om frivilligheten kan det for eksempel være nærliggende å stille spørsmål om frivillige organisasjoners effektivitet, kost/nytte-aspekter ved offentlig støtte til frivilligheten eller pengestrømmer. Når man ensidig er opptatt av frivillighetens nytteverdi for samfunnet har forskningen et instrumentelt perspektiv.

Et instrumentelt perspektiv kan gi mange nyttige svar, men frivillighetens egenverdi og betydning for de som er med kan lett forsvinne. Dette er viktige aspekter ved frivilligheten, som også bør belyses gjennom forskning. Frivillighet Norge understreker derfor behovet for at frivillighetsforskningsprogrammet ikke utelukkende får et smalt instrumentelt perspektiv på frivilligheten, men at det blir åpent for et mangfold av perspektiv og forståelser.

Det er videre viktig at et forskningsprogram får som mål å bygge opp kompetanse om frivilligheten i ulike miljøer, og ikke utelukkende går til å styrke de miljøene som allerede finnes i dag.

Ad. styrking av dialog

For at organisasjonene skal få en bedre forståelse av forskningen på frivillighetsfeltet er det viktig at de er med i prosessen og kan komme til orde med sine egne forståelser og opplevde problemer. Det er naturlig at organisasjonene er med både når det gjelder å definere forskningsbehov og formulere aktuelle problemstillinger.

Nær dialog mellom forskningsmiljø og frivilligheten, også i spørsmål knyttet til begreper, er avgjørende for at de frivillige organisasjonene skal kunne nyttegjøre seg forskningen bedre. Dialog og kontakt vil også øke organisasjonenes kompetanse om forskning, slik at de i større grad kan legge inn ”bestillinger” av forskning innenfor sine egne felt.

Dialogen skal naturligvis ikke være til hinder for forskningens krav til objektivitet og autonomi.

Prosjekt om motivasjon for frivillig engasjement

Frivillighet Norge innser at det i alle tilfelle vil ta noe tid før et forskningsprogram er på plass. Derfor har vi startet arbeidet med et prosjekt om hva som motiverer til frivillig innsats. Dette er en problemstilling som er relevant både for organisasjonene og for myndighetene. En prosjektskisse er vedlagt. Dette prosjektet kan gjennomføres som et enkeltstående prosjekt, eller man kan legge problemstillingene inn i et større forskningsprogram.

Frivillighetsregisterets betydning

Avslutningsvis vil Frivillighet Norge peke på at Frivillighetsregisteret på sikt vil bli en svært nyttig kilde til løpende informasjon om frivilligheten. Vi ser for oss at registeret blir et verdifullt verktøy også i forskningssammenheng. 

Vi takker for muligheten til å komme med innspill og stiller gjerne på et møte for å utdype ytterligere.

Med vennlig hilsen

Sven Mollekleiv

Styreleder 

Birgitte Brekke

Daglig leder 

Forskningsprosjekt om motivasjon for frivillig engasjement

BAKGRUNN

Den frivillige innsatsen i Norge utgjør 115 000 årsverk. Innsatsen tilsvarer 26 årsverk pr 1000 innbyggere. Norge er dermed i verdenstoppen, og av den totale arbeidsinnsatsen som legges ned i frivillig sektor i Norge gjøres 63 prosent av frivillige. På verdensbasis er denne andelen 38 prosent.

Den frivillige innsatsen er altså av avgjørende betydning for frivillig sektor i enda større grad i Norge enn i mange andre land. Samtidig vet vi at samfunnsendringer har påvirket måtene folk engasjerer seg frivillig på. Den totale frivillige innsatsen ser ut til å holde seg på et stabilt nivå (jfr. SSB sin Tidsbruksundersøkelse ). Andre undersøkelser viser at de store tradisjonelle folkebevegelsene (for eksempel avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen og tradisjonelle misjonsforeninger) gikk tilbake i andre halvdel av 1900-tallet. Samtidig vokste frivilligheten innen fritidsfeltet (kultur, idrett og friluft) i omfang og betydning. Hele 51 % av den frivillige innsatsen legges ned innenfor dette feltet .

For å ha solid grunnlag for sine strategiske valg og planer, trenger organisasjonene inngående kunnskap om egen organisasjon. I tillegg trenger de kunnskap om viktige samfunnsendringer, både på overordnet nivå og på individnivå. Et viktig faktor på individnivå er spørsmålet om hva som motiverer den enkelte til frivillig innsats. 

Mange gode undersøkelser er gjort på et overordnet nivå basert på kvantitative data samlet inn gjennom spørreundersøkelser. Disse undersøkelsene gir et tydelig blide av et organisasjonssamfunn i endring, men de gir ikke svar på spørsmål knyttet til den enkeltes motivasjon for å engasjere seg frivillig.

Organisasjonene i Frivillighet Norge foreslår derfor at det settes i gang et prosjekt for å kartlegge folks motivasjon for frivillig engasjement.

MÅLSETNING

  • Å gi organisasjonene en bedre forståelse av ulike motivasjoner for å engasjere seg frivillig i dagens samfunn.
  • Å gi myndigheter bedre kunnskap og veiledning som grunnlag for å stimulere til mer og bedre frivillighet.

En bedre forståelse av folks motivasjon vil sette organisasjonene i bedre stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Økt innsikt i de ulike mekanismene som motiverer til frivillig innsats vil kunne styrke organisasjonenes rekrutteringsarbeid og føre til flere aktive. Slik innsikt kan også bidra til at organisasjonene blir flinkere til å holde på eksisterende medlemmer. Dette vil resultere i økt aktivitet i organisasjonene og et bedre tilbud for de som ønsker å engasjere seg.

MULIGE PROBLEMSTILLINGER

Nettverksgruppen har tidligere kommet med ønsker til fremtidig forskning. I tillegg har sekretariatet jobbet med temaet. Hovedproblemstillingen for prosjektet er knyttet til motiver for frivillig innsats:

  • Hvilke ulike faktorer motiverer folk til frivillig innsats?

Aktuelle spørsmål:

  • Hvordan vekter folk de ulike motivasjonsfaktorene opp mot hverandre?
  • Hvilke forskjeller i motivasjon kan man finne i forskjellige organisasjonkategorier?
  • Er det geografiske forskjeller i motivasjon? Er det spesielle motiverende faktorer som virker i lokalmiljø?
  • Hvilke forskjeller finnes mellom folks motivasjon for frivillig innsats og myndighetenes motivasjon for å støtte frivilligheten?
  • Har folks motivasjon for å engasjere seg frivillig endret seg over tid?
  • Er det forskjeller i motivasjonen til minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen i forhold til frivillig innsats?
  • Drives de som ”jobber” aktivt frivillig og de som bidrar økonomisk av de samme motivasjonsfaktorene?
  • Hvilke grunner oppgir folk som ikke deltar i frivillig aktivitet for sin manglende innsats? Hva skal til for at de vil engasjere seg? 

ORGANISERING AV PROSJEKTET

Et forskningsprosjekt som tar sikte på å besvare alle eller noen av disse problemstillingene må deles inn i flere faser: Kartlegging og oppsummering av eksisterende kunnskap på feltet, avgrensning og konkretisering av problemstilling, valg av metode for innhenting og analyse av data, innhenting av data, analyse av data og formidling. Alle disse fasene er arbeidskrevende og avgjørende for å oppnå prosjektets målsetning.

Det er et gjennomgående problem at frivillighetsforskningen i Norge i dag, og formidlingen av denne, er for fragmentert. Det er derfor avgjørende å sette av god tid til kartleggingsfasen for å sikre at man har oversikt over all tilgjengelig forskning på feltet. Oversikten vil ikke bare være et nødvendig grunnlag for prosjektet, men vil også være matnyttig i seg selv for de frivillige organisasjonene.

Frivillighet Norges sekretariat innehar verken nødvendig kompetanse eller arbeidskraft til selv å gjennomføre et slikt prosjekt, så oppdraget må settes ut til eksterne.

LITTERATUR OG DATAGRUNNLAG

Motiver for frivillig innsats er et tema som er belyst i tidligere forskning. Denne forskningen har i stor grad vært rettet mot frivillighet innen helse- og sosialfeltet. To av de norske rapportene på feltet stammer fra ISF. Den ene retter seg spesifikt mot frivillige i Røde Kors (Andersen 1996), mens den andre tar utgangspunkt i frivillige knyttet til frivillighetssentralene (Lorentzen og Rogstad 1994). I tillegg finnes et studiehefte fra Diakonhjemmets høgskolesenter som omhandler temaet.

En annen spesielt relevant referanse er Ulla Habermanns avhandling (2001) om motiver til frivillig innsats og hennes bidrag til den nordiske antologien Frivillighedens udfordringer (2001). Avhandlingen inneholder også en gjennomgang av annen forskning om motiver til frivillig innsats. Av interesse er også en undersøkelse satt i gang av FRISAM fra 1999 om unge voksnes forhold til frivillig aktivitet. Unge voksne (25-35 år) blir her identifisert som en nøkkelgruppe i forhold til frivillig aktivitet, fordi de på denne tiden som regel går gjennom store endringer i livssituasjon og etablerer seg med familie.

Det finnes noen aktuelle datakilder som det kan være aktuelt for et prosjekt å benytte seg av. Ung i Norge-undersøkelsen inneholder detaljert informasjon om tidsbruk blant ungdom, og det samme gjør grunnarbeidene til den norske Johns Hopkins-undersøkelsen. 

AKTUELLE REFERANSER:

Andersen, Rolf K. (1996), Motiver for frivillig innsats i Norges Røde Kors. ISF-Rapport 1996:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Clary, Gil E., Mark Snyder, og Robert Ridge (1992), ”Volunteers’ Motivation: a functional strategy for the recruitment, placement and retention of volunteers”, Nonprofit Management & Leadership. 2(4):333-350.

Friberg, J.H. (2005), Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo. Fafo-notat 2005:16

Habermann, Ulla (2001), En postmoderne helgen? – om motiver til frivillighed. Socialhögskolan i Lund, Lund Universitet.

Habermann, Ulla (2001), ”En nordisk frivillighed? Om motiver til frivillighed i fem nordiske lande” i Henriksen, Lars Skov og Ibsen, Bjarne red. (2001) Frivillighedens udfordringer – nordisk forskning om frivilligt arbejde og frivillige organisationer s. 87-106. Odense Universitetsforlag.

Koch-Nielsen, Inger Clausen og Jacob Dalsgaard (2002), ”Værdiene i det frivillige arbejde” i Gundelach, Peter red., Danskernes Værdier, s. 232-259. København: Hans Reitzels Forlag.

Koth, Kirsten (1995), Motivasjon og belønningssystemer for frivillige virksomheter: studiehefte. Oslo: Diakonhjemmets høgskolesenter, Senter for frivillig innsats.

Lorentzen, Håkon og Rogstad, Jon (1994), Hvorfor frivillig? Begrunnelser for frivillig sosialt arbeid, ISF-Rapport 1994:11. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Selle, Per og Øymyr, Bjarne (1995), Frivillig organisering og demokrati. Oslo: Det norske samlaget.

Tjelflaat, Torill og Clifford Graham (1999), Ansvar eller egeninteresse? Unge voksnes forhold til frivillig aktivitet. Trondheim: Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge.

Wollebæk, Dag (2001). ”Moderniseringen av organisasjonssamfunnet i et generasjonsperspektiv.” Tidsskrift for ungdomsforskning 1(1): 69-87.