Innspill til frivillighetsmeldingen om forskning (okt 06)

Publisert   | Sist oppdatert 
  • Frivillighet Norge har sendt dette brevet med innspill til Kultur- og kirkedepartementet om forskning på frivillighet (vedtatt av styret den 23. oktober 2006):

INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM FRIVILLIGHET VEDRØRENDE FORSKNING

Vi viser til vår henvendelse av 5. september 2006 med innspill til Frivillighetsmeldingen, og oversender herved noen konkrete innspill om forskning på frivillighet.

Definisjon av frivillighet

Vi har i Norge i dag ingen entydig definisjon av hva vi mener med begreper som ”frivillig virksomhet” og ”frivillig sektor”. En organisasjon kan i én sammenheng omtales som en veldedig organisasjon, i det neste øyeblikket være en samfunsnyttig organisasjon og i en tredje sammenheng være definert som en forening eller en stiftelse. I forbindelse med Stortingsmeldingen om frivillighet vil det være naturlig å rydde litt i begrepsapparatet. Utvikling av en klarere og felles forståelse av begrepene vil være til hjelp for alle parter – både forskere, politikere og organisasjonene selv.

Frivillighet Norge vil i denne sammenhengen vise til NOU 2006: 15 Frivillighetsregister. Her er det gjort et grundig arbeid med å trekke grensene mellom frivillig sektor og andre sektorer. Utredningen går inn for at frivillig virksomhet defineres som aktiviteter som ”ikke er fortjenestebasert”. Utredningen går også inn for å ta inn en internasjonal klassifisering av organisasjoner basert på virksomhetsfelt. Denne klassifiseringen er knyttet opp til ”Handbook on Nonprofit Institutions in the System of National Accounts”, og har tidligere vært utprøvd i Norge med godt resultat.

Frivillighet Norge ber om at disse henvisningene blir tatt inn i Stortingsmeldingen om frivillighet for å bidra til en tydeligere og mer presis språkbruk når man omtaler frivillig sektor.

Betydningen av forskning på frivillighet

Frivillig virksomhet spiller en stor og viktig rolle i samfunnet . Store verdier skapes i organisasjonene. Det frivillige engasjementet har stor betydning for enkeltmennesker, både for dem som engasjerer seg frivillig og for dem som blir ”berørt” av virksomheten: enten som brukere av tjenester eller som støttespillere.

Frivillig virksomhet er et viktig område for norsk politikk. Det frivillige engasjementet er av stor verdi for samfunnet, ikke minst gjennom de frivilliges aktive medvirkning og styrking av oppslutning om demokrati og nærmiljø. Store summer kanaliseres fra myndighetene både sentralt og lokalt til organisasjonene.

En god frivillighetspolitikk må baseres på en inngående kunnskap om feltet, for at støtte og tiltak skal virke etter hensikten.

Organisasjonene har selv et stort kunnskapsbehov. Vi trenger å forstå oss selv bedre og hvilke konsekvenser generelle utviklingstrekk i samfunnet har for oss som frivillige organisasjoner. Ved hjelp av denne kunnskapen kan organisasjonene foreta bedre strategiske valg og komme i en bedre posisjon for å oppnå sine mål.

Om nåværende forskning

Frivillighet Norge inviterte i oktober 2006 en rekke forskningsinstitusjoner til møte med organisasjonene for å skaffe en oversikt over foreliggende og planlagt forskning vedr. frivillighet Møtet demonstrerte at det hersker et stort underskudd på kunnskap og oversikt på området.

  • Den eksisterende forskningen og formidlingen av denne er for fragmentert. Den er spredt på mange ulike institusjoner uten at det finnes en koordinerende instans. Det finnes i dag ikke noe sted å henvende seg for å få en samlet oversikt over forskning som kan være relevant for frivilligheten.
  • Datagrunnlaget er spredt på ulike steder, og det foretas i svært liten grad systematisk innsamling av nøkkeltall på frivillig virksomhet slik som antall årsverk (betalte og ubetalte), omsetning, inntektskilder, etc… Statistisk Sentralbyrå samler noen tall, men opplyser at disse ikke gir et komplett bilde og at de er uegnet for sammenligning med situasjonen i andre land.
  • Forskningen om frivillighet er i stor grad initiert av myndighetene som er opptatt av pengestrømmene. Organisasjonene har små muligheter til å sette søkelys på sine egne opplevde problemstillinger.
  • Ingen finansieringsinstans tar på seg ”hovedansvaret” for finansiering av forskningen. Det bevilges penger til frivillig virksomhet over budsjettene til flere departementer, men ingen har den koordinerende rollen for forskning på frivillighet.

Samtidig viste møtet at det er interesse for økt kunnskap om frivillighetsfeltet blant forskere. En rekke store og små aktører nærmer seg frivillighetsfeltet med ulik fagforankring og ulike metoder. På mange måter gjenspeiler dette mangfoldet noe av mangfoldet i frivillighetsfeltet selv. Det er derfor viktig at forskningen om frivillighet organiseres på en måte som ivaretar dette.

Om organisering, finansiering og samarbeid i forskningen

Et norsk satelittregnskap etter FNs standard

Frivillighet Norge opplever at det er vanskelig å oppdrive grunnleggende tall om frivillighetens omfang i Norge i dag. Dette skyldes at det ikke gjennomføres systematisk innsamling av tall. Statistisk Sentralbyrå mener at deres tall ikke er gode nok og at de mangler kompetanse på frivillighetsfeltet.

FN anbefalte i 2002 en mal for innrapportering av slike grunnleggende tall fra frivillig sektor i medlemslandene (Handbook on Nonprofit Institutions in the System of National Accounts). Malen forutsetter at nasjonale statistikkbyråer lager satelittregnskap over frivillig sektor etter en internasjonal standard. Norge er et av landene som ikke har implementert denne standarden, noe som blant annet skyldes at SSB ikke vil ta på seg kostnaden ved dette. En implementering vil sikre systematisk innrapportering av tall som tillater sammenligning med andre land. Dette vil være et stort fremskritt i forhold til dagens mangelfulle datagrunnlag.

Frivillighet Norge ber derfor om at det settes av midler til å utarbeide satelittregnskap for frivillig sektor i Norge etter FNs standard, slik det allerede gjøres i en rekke land i hele verden.

Et nytt forskningsprogram

Vi mener det må opprettes et eget forskningsprogram for frivillighet, etter mønster fra det tiårige idrettsforskningsprogrammet som etter planen skal avsluttes i løpet av 2007. Gjennom et slikt program kan man sikre bedre koordinering av forskningen, brukermedvirkning og sette rammer for formidling. Et program vil sikre langsiktighet og kontinuitet i forskningen.

For å få med ulike perspektiver fra vårt mangfoldige og brede forskningsmiljø, vil Frivillighet Norge foreslå at programmet gjennomføres i et samarbeid som involverer forskningsmiljøer både på forskningsinstitusjoner, høyskoler og universitet.

Det vil også være en fordel å fortsette samarbeidet med Center for Civil Society Studies, The Johns Hopkins University Institute for Policy Studies, USA. Man har her en kanal for å kunne sammenligne resultatene fra Norge med resten av Skandinavia og verden.

De frivillige organisasjonenes rolle i programmet kan være flere. Vi vil spesielt fremheve betydningen av rollen som informanter. De frivillige organisasjonene stiller sin tid, kunnskap og erfaring til disposisjon for programmet.

Den frivillige virksomheten i Norge er sektorovergripende i den forstand at frivillig virksomhet finnes innenfor kultur, idrett, helse- og omsorg, barn og unge, minoritetsmiljøer, bistand og en rekke andre steder.

Flere departementer forholder seg til frivillig virksomhet og vil nyte godt av den økte kunnskapen programmet vil gi. Frivillighet Norge går derfor inn for at de departementene som på en eller annen måte har kontakt med frivilligheten bidrar med midler til programmet.

Arbeidet med programmet bør likevel koordineres av Kultur- og kirkedepartementet som Frivillighetsdepartement.

En lignende finansiering av forskning om frivillighet er gjennomført i Danmark med stort hell.

Frivillighetsregisteret

Etableringen av et Frivillighetsregisteret vil tilføre viktig kunnskap om frivillig virksomhet til både organisasjonene, forskningsmiljø og myndigheter. En forutsetning er at registeret implementeres på en måte som gjør at store deler av frivilligheten ser seg tjent med å registrere seg der.

Det er samtidig viktig å huske at registeret aldri vil kunne fange opp hele frivilligheten, slik at det alltid vil eksistere et behov for innsamling av data og forskning ved siden av registeret.

Innspill til forskningsprogramet

For at de frivillige organisasjonene skal ha nytte av forskningen er det viktig at vi får være med på å påvirke problemstillingene det forskes på. En slik medvirkning fra organisasjonene må gå som en rød tråd gjennom hele forskningsprosessen, fra organisering og planlegging til evaluering og formidling. Dette vil også sikre relevansen og kvaliteten på forskningen.

Frivillighet Norge vil derfor foreslå følgende hovedområder som vi ønsker belyst.

  • Verdien av frivillig virksomhet, herunder både økonomisk og kvalitativ verdi av arbeid utført på frivillig basis
  • Samspillet mellom myndigheter og de frivillige organisasjonene
  • Samspillet mellom næringslivet og de frivillige organisasjonene
  • Motiver for å engasjere seg i frivillig virksomhet
  • Organisering av frivilligheten
  • Frivillighet blant etniske minoriteter

Under disse overskriftene vil vi spille inn følgende del-temaer:

Verdien av frivillig virksomhet

  • Den økonomiske og samfunnsmessige betydningen av frivillig sektor som helhet.. Her trengs det flere og bedre fakta enn de vi har i dag.
  • Fordeling av verdiene på ulike virsomhetsfelt.
  • Verdien av frivillig innsats i ulike sammenhenger, i motsetning til offentlig tjenesteproduksjon.
  • Forskjellen på læring i frivillige organisasjoner og tilsvarende tilbud i det offentlige.
  • Verdien av frivillig virksomhet i Norge sammenlignet med andre land. 

Samspillet mellom myndigheter og de frivillige organisasjonene

  • Offentlige midlers påvirkning på profesjonalisering av frivillig virksomhet, og konsekvensene av en slik profesjonalisering for organisasjonenes interne demokrati.
  • Det offentlige ser ut til å vise en voksende interesse for å inkludere frivillige og frivillige organisasjoner i å løse oppgaver som tidligere har vært det offentliges ansvar. Konsekvenser av slike trender.
  • De frivillige organisasjoners påvirkning av økonomiske tilskudd, føringer og krav fra det offentlige
  • Organisasjonenes forutsigbare rammebetingelser og muligheter for inntektsskapende virksomhet.
  • Påvirkerkning av pengestrømmer fra det offentlige på organisasjonenes relasjonener mellom sentralledd og lokale ledd.
  • Den statlige støttepolitikkens evne og vilje til å tilpasse seg nye tilknytnings-og organisasjonsformer.

 Samspillet mellom næringslivet og de frivillige organisasjonene

Kartlegging av omfanget av samarbeid mellom næringsliv og organisasjoner, inkludert hvilke typer organisasjoner som er ”attraktive” for slikt samarbeid, hvilke som ikke er det og hvorfor.

  • Vurdering av om og evt. hvordan partnerskap mellom frivillige organisasjoner og næringslivet påvirker partenes integritet, omdømme, verdier og primæroppgaver.
  • Kartlegging av nye organisasjonsformer og forholdet marked, myndigheter og de frivillige oraganisasjonene.

 Motiver for å engasjere seg i frivillig virksomhet

  • Kartlegging av frivilliges engasjement. i forskjellige organisasjonskategorier
  • Kartlegging av ulike faktorer som påvirker folks motivasjon til å bidra til frivillig virksomhet. Endringer over tid.
  • Forskjeller og likheter i motivasjonen til folk som jobber aktivt frivillig og folk som ”bare” bidrar økonomisk.
  • Rollen som frivillig hjelper vs rollen som frivillig ”bruker”.

Organisering av frivilligheten

  • Konsekvenser for frivillige organisasjoner og frivilliges engasjement grunnet:
  • Trenden fra fast medlemskap i særskilte organisasjoner til ”shopping” av frivillighet uten fast tilnytning.
  • Samfunnsendringer i de siste årene. Betingelser, muligheter og utfordringer.
  • Følger av teknologiske endringer som nettmedlemskap og SMS-aktivisme for organisasjonskultur og medlemsdemokrati.
  • Studier av ulike organisasjonsmiljø for å undersøke hvilke verdier som knytter folk sammen i fellesskap.
  • Styrker og svakheter internt i organisasjonene, for eksempel kjønnsperspektiv, styreverv og relasjoner sentralleddet/lokale ledd.

 Frivillighet blant etniske minoriteter

Kartlegging av

  • hvor stor del av minoritetsbefolkningen som deltar i frivillig arbeid, både i og utenfor de store byene.
  • hvem som deltar
  • i hvilke organisasjonskategorier deltakelsen finner sted.
  • motivasjon for å delta.
  • utdanningsbakgrunn
  • hvem som ikke deltar i frivillig virksomhet og hvorfor.

Avslutning

Frivillighet Norge er glad for at departementet arbeider med å legge fram med en Stortingsmelding om frivillighet.

Vi håper at departementet vil se på dette innspillet til forskning på frivilligheten som nyttig og står gjerne til disposisjon for ytterlige kommentarer og innspill. Hvis ønskelig stiller vi gjerne på et møte for å utdype innspillene ytterligere.

Vennlig hilsen

Sven Mollekleiv

styreleder

Birgitte Brekke

daglig leder