Innspill til stortingsmelding om frivillighet

Publisert   | Sist oppdatert 

Frivillighet Norge har sendt dette brevet til Kultur- og kirkedepartementet om den kommende Stortingsmeldingen om frivillighet.            Oslo 5. september 2006

AD REGJERINGENS STORTINGSMELDING OM FRIVILLIGHET

Frivillighet Norge er blitt invitert til å komme med innspill i forbindelse med at regjeringen skal legge fram en Stortingsmelding om frivillighet med sikte på å bedre rammevilkårene for sektoren.

Frivillighet Norges syn på de utfordringene frivillig sektor står overfor kommer fram i våre frivillighetspolitiske plattform som ble oversendt KKD i april i år. Frivillighet Norge forventer at Stortingsmeldingen om frivillighet som skal legges fram våren 2007, behandler de temaene som er berørt i plattformen.

Frivillighet Norge vil i det følgende understreke enkelte punkter i plattformen som vi mener er særlig viktige i forbindelse med utarbeidelsen av Stortingsmeldingen, i form av noen utfyllende kommentarer. 

1. Det frivillige Norge

I vår Frivillighetspolitiske plattform gis det innledningsvis en kort beskrivelse av frivilligheten. Frivillighet Norge forventer at Stortingsmeldingen om frivillighet vil inneholde en utfyllende beskrivelse av frivilligheten og den sosiale kapitalen sektoren representerer. Beskrivelsen må også omfatte frivillighetens rolle i det totale beredsskapsarbeidet, helsopplysningsarbeidet, det internasjonale arbeidet og de viktige bidragene frivilligheten yter i det fredsskapende prosesser. Frivilligheten spiller også en sentral rolle i det nasjonale konfliktforebyggende arbeidet.

2. Frivillighet i endring – en styrket frivillighet

I takt med resten av samfunnslivet endrer frivilligheten seg. Vi ser at frivilligheten blir aktiv på nye felt, i tråd med den pionerrollen som frivilligheten alltid har hatt. Vi ser og at den ”tradisjonelle” frivilligheten endrer seg for å tilpasse seg medlemmene og samfunnets behov. Organisasjonene rapporterer også om økt antall aktiviteter.

På bakgrunn av den forskningen som er gjort og de erfaringene frivilligheten selv rapporterer om, vet vi at fellesskapskulturen og dugnadsviljen fortsatt står sterkt i befolkningen, men at enkeltmennesker ikke i samme grad som før vil delta i helhetlige og ideologiske ”pakkeløsninger” i form av et tradisjonelt organisasjonsmedlemskap. Rekrutteringen av tradisjonelle medlemmer varierer sterkt. Organisasjonene opplever imidlertid økt pågang av folk som vil engasjere seg i kortvarige og uforpliktende sammenhenger (frittstående frivillige), og jobber med å tilrettelegge for å utnytte denne ressursen enda bedre.

Frivillighet Norge forventer at Stortingsmeldingen om frivillighet fokuserer på mangfoldet i frivilligheten og på den styrkingen av frivilligheten som endringene representerer. Frivillighet Norge deltar gjerne i ytterligere dialog med departementet på dette punktet.

3. Mangelen på kunnskap om frivilligheten

3.1. Det er stor mangel på kunnskap om frivilligheten i Norge, som sådan. Dette gjelder også helt grunnleggende fakta om antallet aktører og verdiskapningen i sektoren. Dette står i skrikende kontrast til resten av Europa, som i det alt vesentlige har inkludert aktiviteten i frivillig sektor i sine årlige nasjonale statistikker, i tråd med FNs ”Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts”.

Frivillighet Norge forventer at regjeringen i sin Stortingsmelding konkluderer med at aktiviteten i frivillig sektor skal inkluderes de norske årlige nasjonale statistikkene i tråd med malen som er trukket opp i FNs håndbok.

3.2. Det er viktig at Stortingsmeldingen får fram at det bare i liten utstrekning er gjort forskning på frivilligheten i Norge.

Frivillighet Norge anbefaler at regjeringen i Stortingsmeldingen konkluderer med at det bør etableres et forskningsprogram for forskning på frivilligheten som sådan, og at det under programmet gjennomføres delprosjekter som fokuserer på ulike deler av frivilligheten slik som idrett, kultur, livssyn osv. Mandatet for forskningsprogrammet må utarbeides i samarbeid med Frivillighet Norge. 

4.Økonomiske rammebetingelser

4.1. Stortingsmeldingen må behandle de frivillige organisasjonens situasjon i fht. moms.

Når målet er å tjene penger får man momsfradrag. Det offentlige får også fullt fritak for moms ved alle anskaffelser. Når målet er å drive frivillig arbeid for å øke andres livskvalitet, må man imidlertid betale moms. Frivilligheten betaler 1 milliard kroner i moms på alle anskaffelser hvert år, og får refundert bare en del gjennom refusjonsordningen for tjenestemoms.

Hovedregelen i skattelovningingen har alltid vært at non-profit virksomhet ikke skal skattlegges. Moms er en indirekte skatt. Pga. måten fradragsordningen praktiseres på må momsen betraktes som en frivillighetsskatt.

Frivillighet Norge har laget en omfattende utredning om moms og frivillige organisasjoner, der vi også skisserer tre ulike måter som regjeringen kan bruke for å gi organisasjonene fullt fritak. Frivillighet Norge vil overlevere utredningen til departementet i løpet av høsten.

4.2. Innsamlingsaktiviteter, fadderverving, lotterier, medlemsverving og produktsalg er helt avgjørende for finansieringen av store deler av frivilligheten. En undersøkelse Frivillighet Norge har gjort blant sine medlemsorganisasjoner viser at frivilligheten har hatt økning i antallet givere og i omfanget på gavene de siste årene. Frivillighet Norge er opptatt av å opprettholde den tilliten som innsamlingsaktivitetene har i befolkningen.

I framstillingen av de økomomiske rammebetingelsene for frivililgheten bør Stortingsmeldingen fokusere på at det er viktig at dørene mellom frivilligheten og publikum ikke stenges av samtykke og reservasjonsordninger. Frivilligheten kan ikke sidestilles med private næringsdrivende i markedsføringssammenheng. Det er også viktig å synliggjøre regelverk som innebærer at det blir vanskeligere og mer kostbart for frivilligheten å samle inn penger.

Frivillighet Norge vil videre foreslå at departementet utsetter behandling av utkastet til lov om registrerte innsamlingsaksjoner til frivillighetsmeldingen er ferdigstilt og behandlet i Stortinget, da vi forventer at meldingen vil måtte inneholde en gjennomgang av situasjonen som må være avgjørende for vurderingen av behovet for og innholdet i loven. 

5. Det offentliges forhold til de frivillige organisasjonene.

Stortingsmeldingen må belyse frivilligehtens behov for mindre byråkrati og mindre detaljstyring i forbindelse med offentlige støtteordninger. Det må foretas en kritisk gjennomgang av støtteregimet fra Stortingsmelding nr. 27 1996-97 og virkningene av denne. 

6. Særlig om innvandrerorganisasjonene

Frivillighet Norge vil anbefale at innvandrerorganisasjonene belyses spesielt i frivillighetsmeldingen. I henhold til Oslo kommune er om lag 160 organisasjoner i Oslo og i alt ca. 300 (inklusive nettverkene) på landsbasis. Disse representerer et viktig tilskudd til frivilligheten i Norge, med særlige utfordringer. 

Med hilsen

Sven Mollekleiv

Styreleder

Birgitte Brekke

Daglig leder