Sven Mollekleivs innlegg under Kultur- og kirkedepartementets seminar om Frivillighetsmeldingen (29. juni 2007)

Publisert   | Sist oppdatert 

SEMINAR OM FRIVILLIGHETSMELDINGEN 29. JUNI 07

OVERORDNET:

10 år siden forrige Frivillighetsmelding – viktig å gjøre opp status – viktig å fokusere på hele frivillig sektor sett under ett når politikken skal utformes!

Frivilligheten er en av de viktigste bærebjelkene i samfunnet:

  • 100 000 lag og foreninger
  • 8,4 millioner medlemmer
  • Verdensrekord i omfanget på frivillig arbeid i den voksne befolkningen! (115 000 frivillige årsverk)
  • Omsetning på 40 milliarder kr.
  • Livsglede, livsinnhold, identitet, tilhørighet, felleskap, omsorg, folkehelse, trivsel, beredskap og nødhjelp osv. osv.

Behov for en helhetlig frivillighetspolitikk for å ta vare på og utvikle frivilligheten!

  • Derfor har 131 organisasjoner samlet seg i Frivillighet Norge.
  • Derfor har de stilt seg bak en frivillighetspolitisk plattform – som må være utgangspunktet for regjeringens frivillighetsmelding!!
  • Denne regjeringen har derfor en historisk sjanse til å etablere en helhetlig frivillighetspolitikk!
  • Soria Moria: løfte om en NY og HELHETLIG frivillighetspolitikk

SPESIELT:

Alt i plattformen er viktig, men vi vil særlig trekke fram følgende 4 pkt:

  1. Mangelen på kunnskap/forskning om frivilligheten
  2. Behovet for langsiktige forsvarlige og stabile inntekter
  3. Behovet for anerkjennelsen av frivillighetens egenverdi, mangfold og dynamikk
  4. Frivilligheten må gjenspeile befolkningen – inkludering av minoriteter

1. Mangelen på kunnskap/forskning om frivilligheten

Vi vet for lite!

  • Hvem deltar, hvorfor deltar de, hvor de deltar, effekten av frivilligheten, økonomien i frivilligheten, organiseringen av frivilligheten osv. osv.
  • Eksisterende forskning og formidling av resultater er fragmentert – ingen koordinerende instans med helhetlig oversikt
  • Datagrunnlaget er spredt – ingen systematisk innsamling av nøkkeltall
  • Forskningen initiert av myndighetene, ikke frivilligheten
  • Ingen offentlig instans tar det finansielle ”hovedansvaret” for frivillighetsforskning

Frivillighet Norge foreslår:

  • Årlig satelittregnskap etter FN-standard. Når Frivillighetsregisteret er etablert har Norge ingen unnskyldning lenger for ikke å ta malen i bruk!
  • Nytt forskningsprogram der frivilligheten er med i programstyret
  • Etablering av et forskningsprosjekt på motivasjon så raskt som mulig, enten som integrert del av programmet, eller som frittstående prosjekt

2. Behovet for langsiktige forsvarlige og stabile inntekter

Prekært behov for en helhetlig tilnærming til de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten!

  • Endringer i spillpolitikken
  • Langvarig utvikling i markedførings- og lotterlilovgivning - stadig innskrenkning i frivillighetens inntektsmuligheter
  • Søknad om off. støtte krever stadig mer papirarbeid i organisasjonene
  • Momslovgivningen er endret 5 ganger siden 2001 slik at organisasjonene betaler moms på stadig flere tjenester i tillegg til at satsene øker og øker...

Vi trenger frie inntekter som kan brukes til organisasjonenes prioriterte formål, uavhengig av det offentliges behov og prioriteringer!

Frivillighet Norge foreslår:

Tiltak for å bedre organiasjonenes muligheter til å skaffe inntekter:

a. Markedsføringslovgivning som fortsatt gir frivillige organisasjoner adgang til å drive telemarketing overfor potensielle og eksisterende støttespillere.

b. Markedsføringslovgivning som gir organsiasjonene mulighet til å inngå avtale med produsenter om såkalte kjøpsutløsende donasjoner (dvs. at en andel av kjøpesummen ved kjøp av et produkt tilfaller en frivillig organisasjon)

c. Endring i Lotterilovgivningen med sikte på å åpne for nye ikke-avhengighetsskapende spill

d. Bruke arv som i hht arveloven tilfaller staten, til å bygge et fond for frivillige organisasjoner etter modell fra Sverige 

Tiltak som lar organisasjonene beholde mer av inntektene sine til bruk på egne aktiviteter:

a. Fullt momsfritak for frivillige organisasjoner for inngående moms

b. Fritak for arbeidsgiveravgift for ansatte i frivillige organisasjoner

c. Utvikling av portokompensasjonsordning for frivillige organisasjoner 

Tiltak knyttet til de direkte overføringene fra det offentlige til frivilligheten:

a. Gjennomgang av dagens støttergime (som ble etablert i Stortingsmelding nr 27. 1996-97) og virkningene av dette, med sikte å inkludere større deler av frivilligheten i regimet og at en større grad av den offentlige støtten gis i form av frie og ubundne midler som organisasjonene kan forvalte i tråd med egne priorieteringer

b. Innføre et prinsipp om at støtteordningenes rammer utvides når antallet organisasjoner som omfattes av ordningen øker

c. Innføre prosjektstøtteordning som målbærer systemutvikling og teknologiske investeringer

d. Fortsatt økt satsning på voksenopplæring i regi av de frivillige organisasjonene

Vi har bedt samtlige politiske partier om å svare på hvordan de stiller seg til våre forslag og vil offentliggjøre svarene når de kommer i august!

3. Behovet for anerkjennelsen av frivillighetens egenverdi, mangfold og dynamikk

  • Frivilligheten lever av lyst og dør av tvang!
  • Frivilligheten er ikke et instrument for det offentlige til å spare penger eller løse oppgaver!
  • Frivilligheten blir aldri strømlinjeformet. Mangfoldet er en ressurs – ikke et problem!
  • Frivilligheten endrer seg i takt med samfunnet:
  • elektronisk kommunikasjon byr på nye møteplasser og arbeidsformer
  • økte krav til organisasjonene bl.a. fra det offentlige, fører til større grad av profesjonalisering
  • medlemsbegrepet endrer innhold
  • nye grupper organiserer seg
  • organisasjonene engasjerer seg i nye problemstillinger og aktiviteter
  • Tendens hos det offentlige og forskere til å idealisere den ”tradisjonelle” frivilligheten må stanses!

Frivillighet Norge foreslår:

  • Frivillighetsmeldingen må gi en utfyllende beskrivelse av frivilligheten og den sosiale kapitalen sektoren representerer
  • Meldingen må fokusere på mangfoldet i frivilligheten og på den styrkingen av frivilligheten som endringene representerer.

4. Frivilligheten må gjenspeile befolkningen – inkludering av minoriteter

”Tradisjonelle norske” organisasjoner må gjøre grep for å inkludere flere medlemmer med etnisk minoritetsbagrunn!

  • Kommunisere slik at folk med minoritetsbakgrunn føler seg velkommen som ressurser
  • Organisasjonskultur (inkl. mat, drikke, kleskode osv.) som ikke eksluderer
  • Ta et tydelig standpunkt mot mobbing, rasisme og diskriminering!

Det er ikke nødvendigvis slik at hvert eneste lag og forening må gjenspeile den flerkulturelle befolkningen, men frivilligheten som sådan må gjøre det! Innvandrerorganisasjonene spiller en viktig rolle og må styrkes!

  • Minoritetsorganisasjonene dukket opp samtidig med de første store innvandrergruppene på 70-tallet – ikke nytt fenomen!
  • Felles etnisk bakgrunn som felles interesse er et godt utgangspunkt for en organisasjon! Finmarkslaget og andre fylkeslag for innflyttere til byen har vært viktige for mange. Nå kommer innflytterne fra andre land og har behov for møteplasser. Feil å si at organisasjonslivet blir segregert av den grunn!
  • Minoritetsorganisasjonene fanger opp mange som aldri ville blitt med i ”tradisjonelle norske” organisasjoner
  • Viktig plattform for deltakelse i andre deler av organisasjonslivet
  • Lite samarbeid og kontakt mellom minoritetsorganisasjoner og ”tradisjonelle norske” organisasjoner – for eksempel er minoritetsorganisasjonene sjelden medlemmer i paraplyorganisasjoner.
  • Minoritetsorganisasjonene strever med stabil drift grunnet knappe økonomiske ressurser, mangel på ”sted å være”, ildsjeler som brenner ut uten at det er skjedd erfaringsoverføring til noen som kan overta, osv.

Frivillighet Norge foreslår:

  • Flere tiltak alla ”Åpen og Inkluderende”-kampanjen for frivillige organisasjoner; med praktisk råd og veiledning til organisasjonene om hvordan de kan bli reelt åpne for flere medlemmer med minoritetsbakgrunn
  • Synliggjøring av organisasjoner som lykkes med inkluderingsarbeidet – ”Best practise”
  • Tiltak for å øke kontakten mellom minoritetsorganisasjoner og ”tradisjonelle norske”organisasjoner. Det er ikke lett for organisasjoner som har formidling av norsk kultur eller kristent livssyn å inkludere etniske minoriteter eller muslimer som medlemmer. Det forhindrer imidlertid ikke at disse organisasjonene kan samarbeide om f.eks en norsk / indisk folkedansoppvisning, eller en fotballkamp eller et matlagningskurs for medlemmene i den kristne og den muslimske menigheten!
  • Bevilgninger til opplæring i organisasjonsdrift til minoritetsorganisasjoner –Frivillighet Norge, Batteriet og BURO samarbeider om en opplæringspakke som er iverksatt nå i våres og som det vil være behov for å bygge ut.
  • Kartlegging av hvilke barrierer minoritetsorganisasjoner opplever for sin drift.