Utdypning av innspill til forskningsprogram

Publisert   | Sist oppdatert 

Notat

Til KKD v/eksped.sjef Birgitte Lange

Fra Frivillighet Norge                                                                                                                                                                                      Oslo 9.1.2008

 

Viser til møte 28. november 2007 hvor vi ble presentert for KKDs tanker om et forskningsprogram om frivillighet. På bakgrunn av dette har Frivillighet Norge følgende innspill.

Vedrørende finansiering

Den frivillige virksomheten i Norge er sektorovergripende i den forstand at frivillig virksomhet finnes innenfor kultur, idrett, helse- og omsorg, barn og unge, minoritetsmiljøer, bistand og en rekke andre steder. Flere departementer forholder seg til frivillig virksomhet og bør ha stor interesse for den økte kunnskapen programmet vil gi. Frivillighet Norge mener derfor prinsipielt at de departementene som på en eller annen måte har kontakt med frivilligheten bør bidra med midler til programmet. Arbeidet med programmet bør likevel koordineres av Kultur- og kirkedepartementet som Frivillighetsdepartement. En lignende finansiering av forskning om frivillighet er nylig gjennomført i Danmark med stort hell.

For at programmet skal bli interessant både for de frivillige organisasjonene, forskermiljø og myndigheter er det avgjørende at programmet får tilstrekkelige økonomiske rammer. Frivillighet Norge registrerer at det ikke er satt av øremerkede midler til forskning i 2008 og at ymse-posten i statsbudsjettet for 2008 ikke er tilstrekkelig til et sektorovergripende program. Vi legger derfor til grunn at 2008 blir et oppstartsår og at myndighetene vil følge opp med økt finansiering i de kommende årene. 

Vedrørende organisering

De frivillige organisasjonene må være med på å velge hvilke problemstillinger det skal forskes på. En slik medvirkning fra organisasjonene må gå som en rød tråd gjennom hele programperioden, fra organisering og planlegging til evaluering og formidling.

Frivillighet Norge foreslår at det, uavhengig av hvem som får i oppgave å administrere programmet, blir opprettet en styringsgruppe/programstyre med representanter for frivillig sektor, myndigheter og sentrale forskermiljø. Denne gruppen må få et mandat som både omfatter strategiutvikling, oppfølging av programmet underveis og formidling av resultater. En slik organisering vil bidra til en bred forankring av programmet og bedre kontakt mellom de ulike interessentene, og dermed øke programmets relevans. Muligheten for å delta i styringsgruppen kan også gjøre det mer interessant for andre departementer å bidra til finansieringen av programmet. 

Vedrørende innhold og tema 

Departementet presenterte i møte den 28. november blant annet følgende hovedoverskrifter for programmet: ”deltakelse”, ”endringsprosesser i frivillig sektor” og ”finansieringsordninger”.

Frivillighet Norge har gjennom brev av 25.10.06, 30.05.07 og 16.10.07 gitt flere innspill til tema de frivillige organisasjonene ønsker økt kunnskap om. Disse innspillene står ved lag. Vi vil imidlertid gjerne knytte noen kommentarer til hvordan våre forslag ”matcher” departementets hovedoverskrifter.

1. Deltakelse

Deltakelse er et svært bredt tema med en rekke innfallsvinkler. Det er derfor viktig å utdype hvilke aspekter ved deltakelsen man er ute etter å undersøke. Det er nærliggende å se for eksempel både deltakelse i frivillige organisasjoner blant etniske minoriteter, og motivasjon for deltakelse i frivillig arbeid under denne overskriften.

For de frivillige organisasjonene er også verdien av deltakelse et sentralt tema. Egenverdien av frivilligheten er, på samme måte som deltakelse, et tema med mange innganger. Frivillighetens økonomiske betydning anser vi ikke som et sentralt tema i forhold til forskningsprogrammet. Dette er ikke fordi temaet ikke er viktig, men fordi vi mener at man i arbeidet med det kommende satelittregnskapet for frivillig sektor også må ta høyde for en bearbeiding av tallene og sørge for at disse blir satt inn i en sammenheng tilsvarende Hopkins-kartleggingen fra 1997.

Egenverdien av frivilligheten har imidlertid flere andre innfallsvinkler som bør inn i forskningsprogrammet. Organisasjonene ønsker mer kunnskap om verdien for de som er involvert i frivillighet. Dette bør ses i sammenheng med læring og personlig utvikling, samt utvikling av ”sosial kapital” blant de som deltar. En annen innfallsvinkel er den samfunnsmessige verdien av frivilligheten i forhold til demokrati og deltakelse, beredskap, kunnskapsheving, omsorg, helse, kultur, osv. På disse feltene, og flere andre felt, mener de frivillige organisasjonene at den frivillige innsatsen og det frivillige engasjementet tilfører en stor merverdi. Det er et ønske om mer systematisk kunnskap på dette området.

Vi vil også understreke behovet for økt kunnskap om verdien av frivillig innsats på lokalplanet. En spennende tanke kan være å gjennomføre en totalkartlegging av frivillig sektor i et utvalg lokalmiljø. En slik kartlegging kan for eksempel ha som mål å undersøke hvilke aktiviteter og fagområder som dekkes, nettverk og samarbeidsstrukturer mellom organisasjonene, forholdet mellom organisasjonene og det offentlige og forholdet til det lokale næringslivet.

Frivillighet Norge mener primært at ”Frivillighetens egenverdi” bør være en egen overskrift i programmet. Sekundært mener vi at denne tematikken kan behandles under overskriften ”deltakelse”, men det bør da eksplisitt beskrives i programplanen.

2. Endringsprosesser i frivillig sektor

Under denne overskriften er det også mange mulige innfallsvinkler. Vi vet allerede en del om endringer i forhold til omfanget av frivillig arbeid, antall medlemmer og økonomi i ulike deler av frivillig sektor. Det er viktig å sørge for oppdatert kunnskap om slike nøkkeltall. Dette er imidlertid noe vi mener ikke hører hjemme i et tidsavgrenset forskningsprogram. Slike oppdateringer bør sikres en fast og forutsigbar finansiering, og gjerne på sikt sees i sammenheng med satelittregnskapet for frivillig sektor.

Et viktig område for de frivillige organisasjonene er hvilke utfordringer og muligheter for organisasjonene som skapes av generelle samfunnsendringer, herunder:

  • endringer i hvordan folks engasjement kommer til uttrykk
  • følger av teknologiske endringer som nettmedlemskap og SMS-aktivisme
  • profesjonalisering av frivillig sektor, inkludert både årsaker til profesjonalisering, og følger av profesjonaliseringen for organisasjonene
  • økt fokus i næringslivet på samfunnsansvar og interesse for samarbeid med frivillig sektor på ulike nivå
  • endringer i relasjonene mellom sentrale og lokale ledd i organisasjonene og følger av disse

 Alle disse problemstillingene bør vektlegges under denne overskriften.

3. Finansieringsordninger

Vi har i dag noe kunnskap om finansiering av frivillig sektor på et overordnet nivå. Samtidig er det klart at det er behov for mer kunnskap knyttet til ulike finansieringskilder, både offentlige og private. Det er avgjørende at man ikke under dette punktet begrenser seg til å se på offentlige finansieringsordninger, da disse kun utgjør en liten del av helheten som organisasjonene forholder seg til. Frivillighet Norge vil foreslå å kalle dette punktet ”Finansiering av frivillighet” for å gjøre det klart at man ikke vil begrense fokus til offentlig finansiering.

Viktige punkt i forhold til finansieringsordninger er:

  • organisasjonenes muligheter for inntektsskapende virksomhet
  • hvordan ulike finansieringsordninger påvirker organisasjonenes fokus, struktur og virksomhet
  • organisasjonenes muligheter for å sikre forutsigbare rammevilkår
  • den statlige støttepolitikkens evne og vilje til å tilpasse seg nye tilknytnings- og organisasjonsformer
  • legater og stiftelser som finansiering av frivillig virksomhet – herunder både kartlegging av omfanget på slik finansiering, hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling og virkningen av støtte for organisasjonene

Avsluttende kommentar

Det vil være hensiktsmessig å benytte anledningen til å gjøre opp en kunnskapsstatus for feltet som helhet. Dette må gjøres i samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, universiteter og høgskoler, frivillige organisasjoner og myndigheter. En slik kunnskapsstatus kan med fordel organiseres i flere ulike undertema under hovedoverskriften ”Frivillighet og samfunn”. Som eksempler på noen aktuelle kilder til en slik kunnskapsstatus viser vi til vårt innspill av 25.10.06 med en oversikt over forskningsinstitusjoner som deltok på møte med de frivillige organisasjonene i oktober 2006.

Frivillighet Norge har tidligere anbefalt å inkludere et eget punkt om videreutvikling av begrepsapparatet i en tidlig fase av programmet (se vårt brev av 30. mai 2007). Vi vil gjenta dette punktet og foreslå at dette blir prioritert i en tidlig fase av programmet, og at det ses i sammenheng med utarbeidelsen av en kunnskapsstatus.

Med vennlig hilsen

Birgitte Brekke

Daglig leder

 

Stian Slotterøy Johnsen

Kommunikasjonsrådgiver