Publisert   | Sist oppdatert 

Frivillighet Norges frivillighetspolitiske plattform 2014 – 2019

STØRRE ROM FOR FRIVILLIGHETEN

Download the English version here

Frivilligheten bygger og forandrer samfunnet gjennom sine fellesskap, aktiviteter, initiativer, og samarbeidet med det offentlige og privat næringsliv. Frivilligheten forandrer menneskene som involverer seg gjennom å bygge holdninger, verdier, kunnskap og sosial kapital. Frivilligheten er også selv i kontinuerlig endring for å møte deltakernes og omgivelsenes behov.

1. Visjon

  • Frivillighet Norges visjon er større rom for frivilligheten. Fordi frivilligheten er hjørnesteinen i et levende demokrati og i velferdssamfunnet. Vårt mål er at
  • myndighetene gir frivillige organisasjoner større handlingsrom, bedre rammebetingelser og lytter til organisasjonene når beslutninger tas
  • innbyggernes oppslutning om organisasjonene gjennom medlemskap, frivillig innsats og økonomiske bidrag skal øke
  • frivillige organisasjoners kapasitet, gjennomslagskraft, aktivitetstilbud og resultater styrkes gjennom økt samarbeid og koordinering
  • frivillige organisasjoner tar en synlig plass i alle lokalsamfunn og i offentlig debatt

2. Definisjoner

Frivilligheten er mangfoldig, men forenes gjennom bestemte trekk. Både lovverket og regelverket for offentlige støtte- og fritaksordninger opererer med mange ulike definisjoner av frivillig virksomhet. Dette kompliserer driften av frivillige virksomheter og skaper uklarhet om hvilke aktører frivilligheten består av. Frivillighet Norge definerer frivillige organisasjoner og ideelle ikke-fortjenestebaserte aktører som følger:

En frivillig organisasjon er en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver virksomhet på ikke-fortjenestebasert og ikke-offentlig basis jf. definisjonen i Frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4. En frivillig organisasjon baserer en vesentlig del av driften på medlemskontingenter, gaver, innsamlede midler og/eller frivillig arbeidsinnsats. En frivillig organisasjon kan være forening, lag, stiftelse, ideelt aksjeselskap, forbund, nettverk eller en paraplyorganisasjon.

En ideell aktør på helse- og omsorgsfeltet er en økonomisk virksomhet som

  • drives som ikke-fortjenestebasert foretak. Det vil si at eventuelt overskudd investeres i driften av virksomheten, det blir ikke utbetalt som gevinst.
  • er registrert i Frivillighetsregisteret
  • eies av, eller har sitt utspring i, en stiftelse eller frivillig organisasjon med demokratisk oppbygging og høy grad av delaktighet og medbestemmelse
  • representerer en merverdi i form av sin pionerrolle, sitt brukerperspektiv, sin tilgang på frivillige og/eller likepersoner, sin rolle som talerør for brukergrupper, den høye tilliten virksomheten har og/eller det helhetlige perspektivet som ligger til grunn for arbeidsmetode og driftskonsept

3. Frivilligheten er en samfunnssektor

Frivilligheten har en egenverdi og frivillig aktivitet er i seg selv et gode. Samtidig fyller frivilligheten viktige funksjoner som gagner samfunnet. Frivilligheten fyller rommet mellom individer, og mellom det offentlige og næringslivet, og er dermed en egen samfunnssektor som må stimuleres med andre virkemidler enn offentlig sektor og næringslivet.

Både regjeringen og kommunene må etablere helhetlig frivillighetspolitikk som legger til grunn at frivilligheten er en samfunnssektor, respekterer dens verdier og anerkjenner behovet for et mangfold av frivillige organisasjoner.

Med helhetlig frivillighetspolitikk mener Frivillighet Norge en politikk for å skape vekst i alle deler av frivilligheten. Frivillighetspolitikken skal bidra til at

  • det skal være lett å være frivillig og å drive frivillig organisasjon
  • frivillighetens selvstendige stilling og egenart ivaretas og videreutvikles
  • organisasjonene får økt tilgang til langsiktige etisk forsvarlige inntektskilder
  • det offentlige og organisasjonene får større kunnskap om både motivasjonen for deltakelse og effekten av frivilligheten
  • det offentlige ser og etterspør merverdien som ligger i samarbeid med frivilligheten
  • det offentlige legger til rette for frivillig aktivitet ved å sikre tilgang til kompetanse, lokaler og andre ressurser

På samme måte som næringspolitikken suppleres med spesifikke virkemidler for enkelte næringer, kan frivillighetspolitikken suppleres med spesifikke virkemidler for særskilte deler av frivilligheten.

4. Frivilligheten forvalter stor kunnskap og verdifull tillit

Frivilligheten har lange tradisjoner, stor kapasitet og opererer på nesten alle samfunnsområder. Frivilligheten tilbyr for eksempel fritidsaktiviteter for barn og unge, idrettslige og kulturelle opplevelser, opplæring, beredskapstjenester, helse og omsorgstjenester osv. Frivilligheten har opparbeidet seg solid kunnskap, mye erfaring og høy tillit i befolkningen. Organisasjonene har ansvaret for å bruke og videreutvikle sin unike kompetanse, tillit og posisjon i samfunnet. Det offentlige må legge til rette for at organisasjonene lykkes i å gjøre dette, blant annet ved at organisasjonene har tilgang på informasjon om ordninger for økonomisk støtte og om andre virkemidler og tiltak.

Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner har ulike formål, metoder, aktiviteter og standpunkter, men er enige om at frivilligheten skal være

  • uavhengig og et mål i seg selv
  • mangfoldig, variert og nyskapende
  • utfordrende, kritisk og utviklende
  • sosial og inkluderende
  • transparent, trygg, ærlig og med høy etisk standard 

5. Frivillighetens funksjoner i samfunnet

Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i den nordiske samfunnsmodellen som hjørnestein i både demokratiet og velferdssamfunnet. Frivilligheten er avgjørende for det sivile samfunn som er grunnleggende i demokratiet. Organisasjonene er

  • demokratiskoler, kanaler for påvirkning og "vaktbikkjer"
  • arenaer for inkludering, og bygging av sosial kapital
  • kulturbærende og kunnskapsformidlende
  • pionerer og samfunnsbyggere
  • samarbeidspartnere for den offentlige beredskapen og velferdsproduksjonen
  • nærmiljøbyggere som skaper tilhørighet, varme og liv og røre i lokalsamfunnene
  • bidragsyter til bedre folkehelse

6. Større rom for frivilligheten 2014 - 2019

Samfunnet er i kontinuerlig endring. Frivillighet Norge anser at følgende utviklingstrekk har særlig betydning for frivillighetens behov, utfordringer og muligheter i kommende 5- årsperiode, og må tillegges vekt av både offentlige myndigheter og organisasjonene når målet er å skape større rom for frivilligheten for å styrke demokratiet og velferdssamfunnet.

a. Høyere levealder

Aktive eldre er friskere lengre. Gjennom aktiv rekruttering av eldre kan frivilligheten få flere deltakere og frivillige og samtidig bidra til å redusere det økende omsorgsbehovet som følger med høyere levealder. Eldre som gruppe er svært aktive i frivilligheten. De har like mange ulike interesser som resten av befolkningen. For å lykkes med å få enda flere eldre med må

  • organisasjonene og det offentlige få mer kunnskap om hva som motiverer eldre til deltakelse
  • det offentlige samarbeide med hele bredden av organisasjoner i nærmiljøet
  • samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten ikke baseres på "bestiller-leverandør"-tankegang, men en felles forståelse av at både organisasjonene og det offentlige er samfunnsbyggere som skal realisere sine respektive ideelle mål gjennom samarbeidet
  • hovedfokuset være at frivillige og deltakere skal trives og oppleve mestring og mening, snarere enn at det offentlige skal få løst omsorgsoppgaver

b. Det offentlige trenger samarbeidspartnere for å løse omsorgsbehovene

Frivilligheten favner også de ideelle aktørene som spiller en viktig rolle som samarbeidspartner for offentlig helse- og omsorgsproduksjon. De ideelle aktørene leverer mye mer enn kapasitet. De har en verdiforankring som forplikter dem til å sette viktige temaer basert på erfaringene de gjør på den offentlige dagsorden, tale brukernes sak, skape forståelse for sårbare gruppers situasjon og til å utvikle nye arbeidsmetoder. I følge en undersøkelse blant Frivillighet Norges medlemmer som driver helse- og velferdsinstitusjoner frykter 44 % av de som konkurrerer med kommersielle aktører at de vil måtte legge ned ideelle tilbud i løpet av de neste 5 årene. For at ideelle aktører fortsatt skal være en del av det offentlige velferdstilbudet i framtiden må

  • regjeringen videreføre samarbeidsavtalen med de ideelle aktørene på helse- og velferdsfeltet som ble inngått i oktober 2012
  • det offentlige etterspørre ideelle aktørers merverdi og føre en innkjøpspolitikk som sikrer at de ideelle aktørene fortsatt er en del av framtidens velferdstilbud
  • regjeringen ta ansvar for de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader som er en direkte følge av deres langvarige samarbeid med det offentlige

c. Økende sosiale forskjeller

Sosiale forskjeller er økende etter tusenårsskiftet og antallet fattige i Norge har økt. De sosiale forskjellene gjenspeiles i frivilligheten. Folk som faller utenfor i utdanning og i arbeidslivet deltar også sjeldnere i organisasjonslivet.

I frivilligheten møtes folk som har samme interesse, livssyn eller som brenner for samme sak. Deltakerne får sosial kompetanse, ferdigheter, venner, nettverk og opplever mestring. Det øker både mulighetene og motivasjonen for å delta på flere samfunnsarenaer; som utdanning, arbeidsliv, politiske valg osv. Frivilligheten kan derfor spille en viktig rolle som nøkkel til samfunnsdeltakelse for de som faller utenfor og bidra til å redusere sosiale forskjeller.

Frivilligheten har behov for flere medlemmer og frivillige og er åpen for alle som på fritt grunnlag ønsker å delta. Skal rekrutteringen av grupper som i dag faller utenfor lykkes, trenger organisasjonene

  • mer kunnskap om hva som motiverer for deltakelse
  • økt bevissthet om hva som virker ekskluderende
  • sterkt fokus på at kostnadene knyttet til å være med kan forhindre deltakelse, og at dette særlig gjelder for barn og unge
  • å ta i bruk nye rekrutteringsmetoder
  • tilstrekkelige ressurser til opplæring av frivillige i organisasjonsarbeid og den virksomheten de engasjerer seg i
  • å sikre at aktiviteter og innsats for barn og ungdom holdes fri for rusmidler
  • mer tid til aktiviteter/hjertesaker og å bruke mindre tid til byråkrati
  • å søke samarbeid oftere – både med det offentlige og andre frivillige organisasjoner

d. Individualisering

Befolkningen stiller større krav til organisasjonene enn tidligere. Det betyr ikke at befolkningen ikke vil delta, men at de er mer opptatt av å realisere seg selv gjennom deltakelsen enn før. De forventer stor grad av tilrettelegging når de skal gjøre frivillig innsats og høy kvalitet på organisasjonenes aktivitetstilbud. Flere starter også egne bistandsprosjekter og -organisasjoner, uten å ha kunnskap om hvordan de skal drive organisasjon eller få med flere deltakere, og selv om det allerede finnes organisasjoner som driver med det de ønsker å gjøre.

Organisasjonslojaliteten har blitt lavere. Et økende antall gjør frivillig innsats uten å være medlem og vice versa. Både givere, medlemmer og frivillige "shopper" i organisasjonslivet.

For at organisasjonene skal lykkes med å rekruttere og beholde medlemmer, givere og frivillige er det nødvendig med

  • mer ressurser til å tilrettelegge for, lede og inspirere frivillige
  • mer ressurser til anlegg, utstyr, organisering, instruksjon osv. slik at medlemsaktivitetene holder den kvaliteten som etterspørres
  • mer ressurser til aktiv kommunikasjon om organisasjonenes innsats og resultater til givere, medlemmer og frivillige

e. Et mangfoldig samfunn

En del av befolkningen i Norge er innvandrere. Mange innvandrere er aktive i ulike minoritetsorganisasjoner. Disse er viktige sosiale, kulturelle og/eller religiøse fellesskap, gir ofte veiledning til medlemmene om hvordan praktiske utfordringer kan løses i det nye landet og er minoritetenes røster i demokratiet.

Minoritetsorganisasjonene er ofte løsere organisert enn de tradisjonelle norske organisasjonene og har færre økonomiske ressurser.

Frivilligheten er som andre samfunnssektorer en viktig arena for inkludering. Deltakelse i organisasjonslivet har en inkluderende effekt og fordi terskelen for å delta er lav har frivilligheten stort potensial som nøkkel til mer aktiv samfunnsdeltakelse for innvandrere. For å få flere innvandrere med må

  • organisasjonene arbeide for at medlemmer og frivillige skal reflektere mangfoldet i befolkningen
  • minoritetsorganisasjoner inkluderes i frivilligheten, som samarbeidspartner både for andre organisasjoner og det offentlige

For å lykkes med dette må

  • minoritetsorganisasjonene ha tilgang på lokaler til sine aktiviteter
  • det etableres møteplasser for minoritetsorganisasjoner og tradisjonelle norske organisasjoner i nærmiljøene
  • det innledes flere samarbeid mellom tradisjonelle norske organisasjoner og innvandrerorganisasjoner
  • det innledes mer samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner og det offentlige

Et mangfoldig samfunn fordrer at alle grupper inkluderes og gis mulighet til å delta. For å lykkes med dette må de frivillige organisasjonene ha tilgang til universelt tilgjengelige lokaler for å sørge for at alle arrangementer og aktiviteter er reelt tilgjengelige for alle.

f. Voksende folkehelseutfordring

Overvekt, diabetes og opplevelse av ensomhet og psykiske plager øker. Folkehelse er imidlertid mer enn summen av befolkningens helsetilstand. Folkehelsebegrepet tar opp i seg også økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden. Bygging av folkehelse handler derfor om mye mer enn å spise riktig og trene. Det handler for eksempel også om ensomhet, rusmiddelbruk, om å leve med funksjonsnedsettelser og om fattigdom. Med dette utgangspunktet har frivilligheten i seg selv folkehelsebyggende effekt og kan bidra i arbeidet for å bygge folkehelsa, selv om relativt få organisasjoner har folkehelsebygging som formål.

For at frivillighetens folkehelsebyggende effekt skal øke til beste for deltakerne og samfunnet må

  • det offentlige kjenne frivilligheten i sitt nærområde og være bevisst den folkehelsebyggende effekten som hele bredden av frivillige organisasjoner har, og legge til rette for samarbeid som både fremmer organisasjonens formål og folkehelsen
  • organisasjonene bli mer bevisste den folkehelseeffekten de faktisk har
  • organisasjonene se mulighetene som ligger i dette for å rekruttere flere medlemmer og få økte ressurser

g. Digitalisert kommunikasjon

De siste tiårene har samfunnet gjennomgått en digital revolusjon. Frivillige organisasjoner merker dette blant annet ved at offentlige støtteordninger og registre krever digital registrering og at det stilles krav til organisasjonene om at de profesjonaliserer seg. Det er all grunn til å forvente at denne utviklingen vil fortsette. For at denne utviklingen skal bli et gode og ikke et problem må

  • organisasjonene benytte nok ressurser på digital opplæring av frivillige, slik at man ikke skaper digitale skillelinjer ved at digital kompetanse blir en forutsetning for delta i frivilligheten
  • det offentlige sørge for at digitaliseringen av offentlig sektor fører til forenklinger og ikke merarbeid for organisasjonene. Eksempelvis må Frivillighetsregisteret ferdigstilles med tredjesifferkategorier og tas i bruk av hele offentlig sektor som en inngangsport til tilskuddsordninger og i annen kommunikasjon med frivillige organisasjoner
  • det offentlige sørge for tilstrekkelig driftsstøtte til organisasjonene for å ta høyde for at de skal kunne investere i digitalt utstyr og hjelpemidler; utgifter som ikke kan kompenseres for med økt frivillig innsats

h. Klimautfordringer

Klimaendringene er økende. De er ikke bare et tema i miljødebatten, men utfordringer som berører alle samfunnssektorer. Frivilligheten har et ansvar for å vite hvordan våre aktiviteter påvirker miljøet og hvordan klimaendringene kan påvirke både arbeidet vi driver og eventuelle grupper vi har som mål å bistå. Klimaendringene skaper også flere katastrofesituasjoner der frivilligheten er en viktig beredskap for nærmiljøene som rammes. Frivilligheten må

  • bruke ressurser på å kartlegge og redusere skadevirkningene som egen virksomhet har på det ytre miljøet
  • sørge for at risiko for klimaendringer reflekteres i planer for gjennomføring av arrangementer og oppføring av bygg og anlegg
  • inkluderes i det offentliges beredskapsplaner for håndtering av miljøskapte kriser