Brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om Frivillighet Norges holdning til nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser

Publisert   | Sist oppdatert 

Fornyings- Og Administrasjonsdepartementet

Postboks 8004 Dep

0030 OSLO

Att: Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

20. april 2012

Frivillighet Norges holdning til nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser

Frivillighet Norge viser til siste møte i arbeidsgruppen for Samarbeidsavtale mellom regjeringen og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester 27.01.12 og tilsendt utkast til samarbeidsavtale fra departementet 13.04.12.

Frivillighet Norge vil kommentere muntlig på avtaleutkastet i møtet 23.04.12. I dette skrivet vil vi kommentere redegjørelse for mulige konsekvenser av nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser, som ble presentert for oss på møtet i januar. Dette fordi EUs direktiv vil ha betydning for samarbeidsavtalen.

EU anerkjenner at sosial- og helsetjenesters egenart krever annen innkjøpsregulering

Forslag til nytt EU-direktiv ble sendt ut på høring desember 2011. Forslaget innebærer en viktig anerkjennelse av at sosial- og helsetjenester har spesifikke kjennetegn som gjør at de ikke er egnet for regulering gjennom standard anskaffelsesregelverk. Forslaget til nytt anskaffelsesdirektiv anerkjenner også at sosialtjenester til enkeltpersoner er så tett knyttet til sammenhengen de tilbys i at det ikke er formålstjenlig med konkurranse mellom tjenestetilbydere på tvers av grenser.

Den endringen som har størst betydning for ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet, er forslaget om opphevelse av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester. Svært enkelt sagt er hovedregelen i dag at prioriterte tjenester må kjøpes ved hjelp av offentlige anbudskonkurranser mens uprioriterte tjenester til innkjøpspris under dagens terskelverdi på € 249 000, kan unntas fra hovedregelen om offentlig anbudskonkurranse.

Forslaget til nytt anskaffelsesdirektiv legger til grunn at alle offentlige innkjøp skal skje ved hjelp av offentlige anbudskonkurranser. Det gjøres ett unntak: for helse-, sosial- og undervisningstjenester. For disse tjenestenes vedkommende, kan de enkelte statene selv fastsette innkjøpsreglene når innkjøpsprisen er under € 500 000. Dette unntaket gjelder altså en snevrere gruppe enn det som hittil har vært regnet i gruppen ”uprioriterte tjenester”. Prinsippene for innsyn og likebehandling må gjennomføres også i disse innkjøpene, men statene er selv ansvarlige for å sette de kvalitets- og kontinuitetskriteriene som er nødvendige i hvert enkelt tilfelle. Statene kan også utelukke pris som eneste kriterium.

Opphevelsen av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester reduserer ikke handlingsrommet ved offentlige anskaffelser

Norske myndigheter har uttrykt at de ikke støtter den foreslåtte opphevelsen av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester. Det begrunner de med at det vil redusere gjeldende handlingsrom ved innkjøp. Hvis skillet likevel oppheves, foreslår Norge at flere tjenester bør inkluderes i unntaket som er foreslått for helse- og sosialtjenester, eksempelvis hotell- og restauranttjenester og advokattjenester.

I møter med de ideelle aktørene, har FAD uttrykt bekymring for at endringen kan begrense muligheten som EU-reglene og norsk lov om offentlige anskaffelser i dag gir for å gjøre unntak fra hovedregelen om offentlige anbudskonkurranser i innkjøpsprosesser som inkluderer ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet.

Sverige og den svenske sammenslutningen av nonprofitaktører innen helse- og velferdsfeltet, Famna, spilte inn at de ønsket å beholde skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester i høringsuttalelse om EUs Grønnebok i 2010 . Dette var begrunnet i muligheten for å inngå kontrakter med ideelle aktører uten bruk av anbudskonkurranser. Famna understreket samtidig at Sverige overoppfyller regelverket og bruker anbud mer enn nødvendig. Svenske myndigheter og Famna er enige om at utkastet til nytt anskaffelsesdirektiv tar hensyn til de bekymringene de uttrykte i 2010. Åpningen som gjøres for å unnta helse-, sosial- og undervisningstjenester under terskelverdien på € 500 000, gir etter deres oppfatning det nødvendige handlingsrom for å sikre at ideelle helse- og velferdsaktører fortsatt kan være en del av den svenske velferdsproduksjonen i framtida.

Frivillighet Norges holdning

Frivillighet Norge deltar i det europeiske nettverk Cedag, og har gjennom dette spilt inn følgende standpunkt overfor EU:

  • Vi er positive til forslaget til nytt anskaffelsesdirektiv, der det for første gang anerkjennes at sosial- og helsetjenester har spesifikke kjennetegn som gjør at de ikke er egnet for regulering gjennom standard anskaffelsesregelverk, og der terskelverdiene for når anbud er påkrevet er satt til € 500 000.
  • Vi mener de det mangler en klar og konsistent definisjon av begrepet ”social, health and education services”, som terskelverdien skal gjelde for. Vi ønsker at det tas inn en definisjon i selve direktivet som tilsvarer den Frivillighet Norge har spilt inn i forbindelse med samarbeidsavtalen. Med ideelle, nonprofitbasert aktører mener Frivillighet Norge virksomheter som:

 - drives som nonprofitbaserte foretak. Det vil si at et eventuelt overskudd gjeninvesteres i driften av virksomheten, det blir ikke utbetalt til eierne.

 - er registrert i Frivillighetsregisteret.

 - primært har helseformål eller sosiale formål.

 - eies av, eller har sitt utspring i, en stiftelse eller frivillig organisasjon med demokratisk oppbygging og høy grad av delaktighet og medbestemmelse.

 - representerer en merverdi i form av sin pionerrolle, sitt brukerperspektiv, sin tilgang på frivillige og/eller likemenn, sin rolle som talerør for brukergrupper, den høye tilliten virksomheten har og/eller det helhetlige perspektivet som ligger til grunn for arbeidsmetode og driftskonsept.

  • Vi er glade for det økte fokuset på kvalitet som anskaffelseskriterium, men mener kvalitet som kriterium må være obligatorisk for sosialtjenester, ikke valgfritt som foreslått.
  • Vi ønsker at EUs uttalelser i forbindelse med domsuttalelse fra sak C-70/95, Sodemare tas inn i direktivet. Her sies det at innkjøp kan reserveres for ideelle aktører hvis dette er mulig i henhold til nasjonalt regelverk og det er regnet som nødvendig for å oppnå uttalte mål for det nasjonale velferdssystemet.

Avsluttende kommentar

Frivillighet Norge ønsker vil understreke at en samarbeidsavtale mellom ideelle aktører og regjeringen om kjøp av helse- og velferdstjenester er viktig for å fastsette uttalte mål i det nasjonale velferdssystemet, slik EU krever i Sodemare-dommen for å kunne gjøre unntak for ideelle aktører i anskaffelsesprosesser. Samtidig mener vi det er viktig å vedta en tydelig og konsistent definisjon av begrepet ideelle aktører både på nasjonalt og europeisk nivå.

Med vennlig hilsen

Birgitte Brekke Guri Idsø Viken

Generalsekretær Rådgiver

Frivillighet Norge Frivillighet Norge