Innspill til Difis Veileder for anskaffelse av helse- og sosialtjenester

Publisert   | Sist oppdatert 

Frivillighet Norge takker for muligheten til å gi innspill til ny versjon av veilederen datert 8. mars. Da anvisningen av merket (farget) tekst var svært forvirrende å forholde seg til har vi, av tidsmessige årsaker, konsentrert vårt innspill til det vi har oppfattet som det mest vesentligste for oss. 

Frivillighet Norges innspill, i møter og gjennom konkrete skriftelige dokumenter, har hele tiden basert seg på at veilederen må bidra til at ideelle aktører fortsatt skal være en del av det offentlige velferdstilbudet i fremtiden. Veilederen skal tydelig understreke at offentlige innkjøpere av helse- og velferdstjenester skal bruke handlingsrommet i regelverket og gi innkjøpere av helse- og velferdstjenester råd om hvordan man kan etterspørre den merverdien ideelle aktører representerer. Dette er noe både samarbeidsavtalen mellom Frivillighet Norge, Virke, KS Bedrift, Ideelt Nettverk og Fornyingsministeren per 3.10.2012 synliggjør gjennom overordnede prinsipper (jf. samarbeidsavtalen punkt 4 a-f) og Frivillighet Norges gjennom sine skriftelige innspill.

Frivillighet Norge er glad for at samarbeidsavtalens ordlyd nå er tatt inn i dokumentet men mener at den i mye større grad bør brukes aktivt i teksten. Etter vår oppfatning vil en aktiv bruk av konkrete henvisninger til samarbeidsavtalen styrke tekstens hensikt og formål – nemlig å være en veileder.

Frivillighet Norge har følgende innspill til den foreliggende versjonen datert 8. mars:

  1. Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og ideelle organisasjoner bør flyttes fra kapittel 1 til kapittel 2 under overskriftenIdeelle organisasjoner. Samarbeidsavtalen hører naturlig inn under dette kapittelet og blir på den måten mer relevant som referanse i de to etterfølgende kapitlene (kapittel 3 og 4). Dette vil bidra til å gjøre det lettere for leserne å orientere seg når det gjelder ideelle aktører, dersom veilederen i større grad bruker samarbeidsavtalen som en tekstintern referanse. 
  2. Konkurransegrunnlag, (krav)spesifikasjoner og kvalifikasjonskrav er omtalt både i kapittel 3 og 4, der kapittel 4 beskriver hvordan gjennomføringen av anskaffelsen gjennomfjøres. For Frivillighet Norge er det av vesentlig betydning at de muligheter, kvaliteter og den merverdi som ideelle aktører representerer, nevnes konkret der selve gjennomføringen av anskaffelsesprosedyren beskrives. Dette fordi oppdragsgiver ellers ikke vil etterspørre de mulighetene, de kvaliteter og den merverdi som ideelle aktører representerer. Dette kan enkelt gjøres ved å: 
  • bruke de overordnede prinsippene i samarbeidsavtalen med regjeringen og Frivillighet Norges skriftlige innspill som konkret referanse i teksten.
  • påpeke det handlingsrommet som ligger i unntaksreglene som finnes i forskriften i teksten. Her henviser vi også til de påpekninger som kommer frem i kommentarene til, og innspillene fra,  Ideelt Nettverk v/Terje Kaupang i mail av 13.mars under overskriften;kapittel 1.1.12 Tilskuddsproblematikk og kryssubsidiering.

 

På bakgrunn av ovenstående to punkter mener Frivillighet Norge at følgende må komme frem i underkapitelene:

  • Dialog med aktuelle aktører (side 48)
    Her må oppdragsgiver oppfordres til å inngå en dialog med leverandørene for å kartlegge om aktuelle ideelle aktører representerer muligheter, kvaliteter eller merverdi som bør tas med i konkurransegrunnlaget.
  • Konkurransegrunnlaget(side 50)
    (jf punktet over men med de utdypningene konkurransegrunnlagsbeskrivelse krever).
  • Kravspesifikasjonen (side 51)
    Dersom dialogen med aktuelle aktører har avdekket særtrekk eller kvaliteter som er relevante for tjenesten som skal leveres bør veilederen oppfordre til at disse særtrekkene og kvalitetene defineres spesifikt i kravspesifikasjonen. Et eksempel på dette kan være en beskrivelse av leverandørens helhetlige brukerperspektiv. Ideelle aktører er ofte engasjert i flere aktiviteter enn institusjonsdrift. Brukere kan dermed ha kontakt med den ideelle aktøren i form av deltakelse i andre tilbud både før og etter institusjonsoppholdet. Det øker muligheten for optimale resultater av behandlingen.
  • Kvalifikasjonskravet (side 52)
    Her bør man konkret henvise til unntaket for ideelle organisasjoner og rehabiliteringstjenester, selv om dette blir utdypet mer konkret i et eget kapittel på side 59 i veilederen.

Det er viktig at disse punktene kommer tydeligere frem i veilederen utover det som formidles i kapittel 3.9.1 Unntak for ideelle organisasjoner.  Dette for å synliggjøre handlingsrommet i forskriften og ideelle aktørers særtrekk og merverdi i hele anskaffelsesprosessen.

Utover dette støtter vi Ideelt Nettverks påpekninger og konkretiseringer i deres innspill per mail 13.mars – 2013, kl 15:29 angående:

Kapittel 2.1: Særtrekk ved helse og sosialtjenester:

Kapittel 3.2.2 – Om regelverket og helse og omsorgstjenester

Kapittel 3.3.3 – Spesifikasjoner:

Kapittel 3.3.5 – Tildelingskriterier og vekting

Kapittel 3.4 Kontraktsomfang og lengde. Endringer

Kapittel 3.9 – Unntaksregler

Kapittel 3.9.3 – Offentlige myndighetsutøvelse

Kapittel 4, underpunkt Taushetsplikt side 48

Kapittel 4, underpunkt konkurranseform og prosedyrevalg