Ny rapport om ideelle aktører

Ny rapport om ideelle aktører

Mot en ny skandinavisk velferdsmodell? Konsekvenser av ideell, kommersiell og offentlig tjenesteyting for aktivt medborgerskap

Rapporten viser at ideelle tjenesteytere i størst grad gir valgmuligheter med et innhold som skiller seg fra det offentlige og kommersielle tilbudet. Hvorfor er det da de kommersielle aktørene som har den sterkeste veksten, spør generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

For første gang har forskere kunnet legge frem tall på hvor stor andel ideelle, kommersielle og offentlige velferdsaktører har av det totale velferdstilbudet i ulike land - og hvordan utviklingen er over tid. I rapporten fra Institutt for samfunnsforskning kommer det frem at andelen ideelle aktører i Norge og de nordiske landene er stabil eller går ned, mens andelen kommersielle aktører går opp. Tendensen er motsatt i andre EU land.

I Norge er mangfold og individuell tilrettelegging et viktige politisk mål for den offentlig finansierte velferden. Derfor er det et paradoks at velferdspolitikken ikke i større grad støtter opp om de ideelle organisasjonenes særpreg og videre utvikling.

- Rapporten viser at de ideelt drevne tilbudene på sosialområdet best sikrer mangfoldet. Dersom dagens regjering fortsetter å føre den samme politikken vil de kommersielle aktørene på helse- og velferdsfeltet utkonkurrere de ideelle, sier Johnsen.

Rapporten viser at kommersielle aktører har den sterkeste veksten, særlig på sosialområdet. Dette skyldes økt bruk av åpne anbud og andre markedslignende styringsmekanismer. I Sverige har denne utviklingen blitt kraftig framskyndet, fordi politikken ikke har tilrettelagt for ideelle aktører.

- De ideelle aktørene er ikke bare leverandører av helse- og velferdstjenester men også samfunnsaktører som bidrar til innovasjon, individuell myndiggjøring og demokratisk medvirkning og som fremmer sårbare gruppers interesser i det offentlige rom. Når myndighetene i første rekke legger vekt på økonomiske insentiver, begrenses utviklingen av de ideelles særpreg og mangfoldet svekkes, mener Johnsen.

Rapporten peker på ulike faktorer som fører til at de ideelle blir utkonkurrert. Den mest tydelige er anbudsformen; store kommersielle selskaper har en helt annen kompetanse og kapasitet når det kommer til anbudskonkurranser med veldig strenge dokumentasjonskrav på alle nivåer.

Rapporten viser at dagens anskaffelsespolitikk står i et motsetningsforhold til de tverrpolitiske målene Stortinget har satt. Det er de ideelle som garanterer for mangfoldet, likevel slipper disse i mindre grad til.

- Når andelen ideelle aktører øker i en rekke EU land, men ikke her hjemme, bør det få varsellampene til å blinke hos politikerne. Det må bety at det ikke er EU-regelverket som hindrer myndighetene i å etablere en innkjøpspolitikk som legger bedre til rette for de ideelle aktørene, avslutter Johnsen. 

Last ned rapporten her.

Se regjeringens forslag om ny lov om offentlige anskaffelser her.