Frivillige organisasjoners erfaring med momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i 2010

Publisert   | Sist oppdatert 

Kulturdepartementet (KUD)                                                     Oslo 21.02. 2011

FRIVILLIGE ORGANSIASJONERS ERFARING MED MOMSKOMPENSASJONS-ORDNINGEN FOR FRIVIILLIGE ORGANISASJONER I 2010

1. Innledning

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er et viktig tiltak for å styrke frivillig sektor. SSBs satelittregnskap viser at verdiskapningen i frivillig sektor er 92 mrd kr inkl. den frivillige innsatsen. Momskompensasjonsordningen er en investering som gir skyhøy avkastning.

Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er glad for ordningen som er etablert og under opptrapping.

Denne erfaringsrapporten er skrevet av Frivillighet Norges sekretariat basert på

  • opplysninger fra Lotteri- og Stiftelsestilsynets hjemmesider
  • spørreundersøkelsen som Frivillighet Norge gjorde blant medlemsorganisasjonene umiddelbart etter at søknadsfristen for momskompensasjon var gått ut i september 2010
  • organisasjonenes innspill i nettverksgruppe skatt og avgifts møte etter at momskompensasjonen var blitt tildelt 17. desember 2010 og 11. februar 2011
  • løpende tilbakemeldinger til sekretariatet i Frivillighet Norge har fått fra medlemsorganisasjonene i møter, skriftlige henvendelser og telefoner
  • styrebehandling i møter høsten 2010 og vinter 2011

Frivillighet Norges konklusjoner og innspill til videreutvikling av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er tatt inn avslutningsvis i rapporten under pkt. 7.

2. Om momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner ble lansert av kulturminister Trond Giske 16. juni 2009 med følgende innhold:

  • Ordningen skal omfatte både vare- og tjenestemoms
  • Den skal knyttes til registrering i frivillighetsregisteret
  • Den skal være frivillig
  • Den skal være reelt tilgjengelig for både små og store organisasjoner, samt organisasjoner som ikke er omfattet av statlige støtteordninger eller mottar spillemidler. Dette kan gjøres ved for eksempel å bruke sjablongmodellen i dagens tjenestemomskompensasjonsordning
  • Det skal ikke stilles krav om momspliktig omsetning
  • Ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2010
  • Dagens merverdiavgiftskompensasjon av tjenestemoms innlemmes i den nye ordningen
  • Alle gjeldende unntak/fritak som eksisterer for frivilligheten i Lov om merverdiavgift, tilhørende forskrifter, rundskriv og annet regelverk – skal opprettholdes
  • Ordningen må være administrativ håndterbar for frivillig sektor og for staten
  • Ordningen skal være rammestyrt med en økning på 1 milliard kroner utover dagens kompensasjon
  • EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte legges til grunn
  • Ordningen innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet og skal samlet tilføres en milliard kroner i resten av kulturløftets periode 2010 - 2014.

Regjeringen satt av en ramme på 396 millioner kr til momskompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen lovet å trappe ordningen opp til 1, 2 mrd kr innen 2014.

Forskriften som etablerte momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner ble vedtatt 7. juni 2010. Samtidig ble søknadsfristen for organisasjoner som ville søke momskompensasjon satt til 1. august. I midten av juli ble søknadsfristen utvidet til 1. september.

3. Hvor mange søkte og hvor mange fikk innvilget momskompensasjon i 2010?

Lotteri- og Stiftelsestilsynet opplyser på sin hjemmeside at det er utbetalt 392 mill. kr i momskompensasjon til 670 søkere. Utbetalingene til søkerorganisasjonene er avkortet med 65%.

Til sammen mottok og behandlet Lotteri- og stiftelsestilsynet 866 søknader om momskompensasjon i størrelsesorden ca 1, 2 mrd kroner. 188 søkere fikk avslag og 8 trakk søknadene sine.

4. De frivillige organisasjonenes erfaringer med momskompensasjonsordningen i 2010

4.1. Kort om Frivillighet Norges spørreundersøkelse og øvrige prosess knyttet til innhenting og behandling av organisasjonenes erfaringene med momskompensasjonsordningen

Frivillighet Norge foretok elektronisk spørreundersøkelse blant de 245 organisasjoner som var medlemmer i september 2010. Dvs. umiddelbart etter at søknadsfristen var gått ut, men før søknadene var blitt behandlet. 103 organisasjoner dvs 41,6 prosent, svarte.

88 prosent av respondentene opplyser at de søkte momskompensasjon i 2010. Til sammen søkte disse om kr 866 532 038 kr i momskompensasjon. Undersøkelsen dekker således 72 prosent av det totale beløpet som Lotteri- og stiftelesestilsynet oppgir at det er søkt om i ordningen.

Frivillighet Norge har holdt svært godt besøkte møter med nettverksgruppen skatt og avgift der organisasjonene har drøftet erfaringer med og synspunkter på ordningen. Referatene er sendt til alle medlemsorganisasjonene for kommentarer og behandlet i Frivillighet Norges styre.

Nærværende rapport er også sendt på høring i Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner (260) og behandlet i nettverksgruppen skatt og avgift, før den til slutt ble behandlet i styret.

4.2. Kunne søkt om 1 mrd kr i momskompensasjon med optimale søkeforhold

60 prosent mener de kunne søkt om høyere refusjonsbeløp hvis detaljene i ordningen var blitt kjent på et tidligere tidspunkt og de hadde hatt mer tid til å innhente informasjon. Under optimale søkeforhold anslår organisasjonene samlet at de kunne søkt om til sammen 1 mrd. kr. i momskompensasjon.

4.3. Søkte på vegne av 56 prosent av lokallagene

67 prosent av respondentene i vår undersøkelse oppga at de hadde lokale lag. Det er store variasjoner i antall lokale lag i organisasjonene. I snitt hadde de 485 lag hver. Respondentene opplyser at de til sammen har søkt momskompensasjon på vegne av 6642 lokale lag. Dette tilsvarer ca 56 prosent av totalt antall lokale lag i disse organisasjonene.

4.4. For kort tid til å forberede alle ledd i organisasjonen på søknadsprosessen

Den viktigste årsaken til organisasjonene ikke klarte å sende inn fullstendige søknader om momskompensasjon på vegne av alle ledd i organisasjonen var den kort tiden de hadde til rådighet for å utforme søknader. Fordi forskriften kom på plass så sent som 7. juni og søknadsfristen løp ut allerede 1. august, gis det entydig tilbakemelding fra organisasjonene om at tiden til å forberede underleddene på deltakelse i ordningen var for knapp. For noen hjalp det at fristen ble forlenget til 1. september, men andre oppga at forlengelsen ble kunngjort for sent til at det hadde noen effekt.

Som følge av at sommerferieavvikling i juni, juli og august opplyste flere organiasjoner overfor Frivillighet Norge at de hadde problemer med å få revisorer til å stille opp i løpet av den korte søknadsfristen.

Barne og ungdomsorganisasjonene opplyser at det er svært uheldig for dem at søknadsfristen for momskompensasjonsordningen ligger i sommerferien.

4.5. 2/3 av organisasjonene synes momskompensasjonsordningen var lettfattelig

64,2 prosent av respondentene i Frivillighet Norges undersøkelse, som har søkt om momskompensasjon, sier de opplevde søkeprosessen som oversiktlig og lettfattelig. 32,2 prosent opplevde ikke prosessen som oversiktlig og lettfattelig. 3,4 prosent svarer at de ikke vet.

¾ av respondentene opplyser at de måtte henvende seg til Lotteri- og Stiftelsestilsynet med spørsmål i løpet søkeprosessen.

Frivillighet Norge har fått tilbakemelding, særlig fra barne og ungdomsorganisasjonene, om at forenklet modell var komplisert å delta i. De etterlyser ytterligere forenkling.

Vi har også fått tilbakemelding om at flere revisorer skal ha opplyst at de synes den forenklete modellen var komplisert.

4.6. Stort administrativt løft for flere organisasjoner

Momskompenasjonsordningen tar utgangspunkt i at søkerorganisasjonene er hierarkisk oppbygd av organisasjonsledd som har større økonomisk og administrativ kapasitet jo høyere opp i hierarkiet de er plassert. Ordningen er også basert på at underleddene i organisasjonene rapporterer inn regnskapstall til det øverste organisasjonsleddet en gang årlig. For organisasjoner som fungerer på denne måten vil deltakelse i momskompensasjonsordningen by på et minimum av ekstraarbeid.

På langt nær alle norske organisasjoner er bygget opp slik som momskompensasjonsordningen forutsetter. Måten norske organisasjoner er bygd opp på og hvile interne rapporteringsrutiner som gjelder, avhenger av for eksempel tidspunktet for etableringen av organisasjonen, organisasjonens formål/tematikk, om sentralleddet fordeler tilskudd til underleddene, størrelsen på organisasjonen samt organisasjonsform i evt. internasjonal overbygning som organisasjonen er del av.

Mange av Frivillighet Norges medlemmer har relativt små administrative enheter på sentralleddsnivå. Flere har ikke hatt rutiner for årlig innhenting av regnskap fra underleddene. I vår medlemsundersøkelse oppgir respondentene derfor følgende som medvirkende til at de ikke sendte inn fullstendige momskompensasjonssøknader på vegne av alle ledd i organisasjonen:

  • 32 prosent av respondentene mener de ikke hadde god nok kapasitet til å følge opp lokallagene
  • 41 prosent av respondentene hadde ikke etablerte rutiner for å innhente regnskapstall fra lokale og regionale lag
  • 42 prosent av respondentene opplyser at lokallagene mangler kapasitet til å delta i ordningen
  • 31 prosent av respondentene opplyser at regionalleddene mangler kapasitet til å delta i ordningen

4.7. Kravet om offentlig godkjent revisor fører til at “vinninga går opp i spinninga” for en del regionale ledd

Frivillighet Norge har mottatt henvendelser fra flere organisasjoner; på kulturfeltet, blant barn- og ungdomsorganisasjonene og funksjonshemmedes organisasjoner, som har opplyst at det ikke var regningssvarende for en del av deres regionalledd å delta i momskompensasjonsordningen i 2010. Dette gjelder til tross for at regionale ledd i 2010 bare måtte bruke offentlig godkjent revisor på selve kompensasjonssøknaden. I 2011 må regionale ledd også bruke offentlig godkjent revisor på årsregnskapene sine dersom de vil delta i momskompensasjonsordningen, hvis ikke forskriften endres. Når regionleddets økonomi er relativt beskjeden og de administrative ressursene begrenset, opplyses det at kravet om bruk av offentlig godkjent revisor fører til at ”vinninga går opp i spinninga”.

4.8. Forenklet modell mest populær

I spørreundersøkelsen blant Frivillighet Norges medlemmer opplyser 91 prosent av respondentene at de valgte å søke momskompensasjon gjennom forenklet modell. 87 prosent oppgir at de neppe vil endre søkemodell til neste år. Dette gjelder både de som søkte på dokumentert grunnlag og de som brukte forenklet modell.

4.9. Forenklet modell kan gi betydelig høyere kompensasjonsutbetaling

Flere av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner har opplyst at de får bedre økonomisk uttelling dersom de bruker forenklet søkemodell framfor dokumentert. Dette beror på tre svært ulike forhold:

A. At organisasjonene får inkludere følgende i søknadsgrunnlaget i forenklet modell, som de ikke kan ta med i en dokumentert søknad:

  • Overnatting og servering i tilknytning til årsmøter, kurs, møter osv.
  • Kjøp av kjøretøy og tilhengere

B. At lokale lag uansett størrelse på økonomisk aktivitet, er fritatt fra å gjøre fradrag i driftskostnadstallene sine i forenklet modell.

Som nevnt ovenfor under pkt. 4.5. er momskompensasjonsordningen utformet ut fra en forutsetning om at organisasjonsleddene har større økonomisk aktivitet og større administrative ressurser, jo høyere de er plassert i organisasjonshierarkiet. For å skjerme lokalleddene, som forutsettes å ha liten økonomi og lite administrative ressurser mot byråkrati, er lokalleddene derfor fritatt for å gjøre fradrag i driftskostnadstallene slik regionale ledd og sentralledd må, i forenklet søkemodell. I langt de fleste tilfeller fungerer denne ordningen etter intensjonen. I de tilfellene hvor den økonomiske aktiviteten i lokallagene er stor og inkluderer merverdiavgifts-pliktig virksomhet som ledd i den frivillige virksomheten, blir imidlertid resultatet at lokallagene i realiteten får refundert momsutgiftene på innkjøpene til den momspliktige virksomheten to ganger.

C. At noen organisasjoner har en lavere andel av utgiftene sine i form av momspliktige innkjøp enn det som er lagt til grunn for nøkkelen for beregning av momskompensasjon i den forenklede modellen.

4.10. Høyere revisorkostnader enn forventet

Frivillighet Norge har fått tilbakemelding fra enkelte sentralledd om at de har hatt langt høyere revisorkostnader knyttet til deltakelse i ordningen enn den prosenten som de har fått anledning til å beregne seg som administrasjonskostnad i ordningen (1 % av tildelte midler). De opplyser at revisor brukte mye tid på arbeidet med å godkjenne søknaden om momskompensasjon fordi ordningen var ukjent. Dermed oppsto en rekke spørsmål som det tok mye tid å avklare.

4.11. De fleste organisasjoner fikk momskompensasjon på samme nivå eller høyere enn tidligere. Noen fikk utbetalt mindre momskompensasjonen i 2010 enn de fikk i 2009.

Langt de fleste organisasjonene har gitt tilbakemelding om at de har fått momskompensasjon på samme nivå eller høyere i 2010, enn tidligere. Som følge av pottens størrelse ble organisasjonenes krav om momskompensasjon forkortet med 65 prosent. Dette førte, som fryktet, til at noen av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner fikk til dels betydelig mindre utbetalt i moms-kompensasjon i 2010 enn i 2009. Dette gjelder en liten gruppe ulike organisasjoner som har en utgiftsstruktur som innebærer at de betaler mye tjenestemoms.

Det nevnes også at noen av sentralleddene i organisasjonene, som søkte momskompensasjon via den såkalte sjablonmodellen i tjenestemomskompensasjonsordningen, opplyser at de har fått lavere momskompensasjon i 2010 enn tidligere. Lokallagene i de samme organisasjonene har imidlertid fått langt høyere momskompensasjonsutbetalinger i 2010 enn tidligere.

4.12. Om henvendelser til Lotteri- og stiftelsestilsynet

I spørreundersøkelsen svarte 75 prosent av respondentene at de hadde henvendt seg til Lotteri- og stiftelsestilsynet med spørsmål i løpet av søknadsprosessen. 10 prosent synes ikke fikk klart svar når de henvendte seg til Lotteritilsynet. 66 prosent oppgir at de synes de fikk klart svar.

Flere organisasjoner har henvendt seg til Lotteri- og Stiftelsestilsynet når de har oppdaget at de vil få betydelig høyere kompensasjon ved bruk av forenklet søkemodell enn dersom de søker moms-kompensasjon på dokumentert grunnlag. En organisasjon opplyser at beregninger viste at den kunne kreve 70% høyere beløp i momskompensasjon ved bruk av forenklet modell enn ved bruk av dokumentert. Denne organisasjonen opplyser på linje med mange andre, at de spurte Lotteritilsynet om det medfører riktighet at søkemodellene gir så ulike resultater, og hvilken søkemodell de skal velge. Lotteri- og Stiftelsestilsynet har i hvert tilfellet svart at det er riktig at forenklet modell kan gi betydelig høyere økonomisk uttelling og at organisasjonene bør velge den modellen som gir dem høyest uttelling.

5. Spesielt om erfaringer med forskriften

Frivillighet Norge har fått rapporter fra noen av organisasjonene om at de opplever at det har vært uklart hvordan enkelte av bestemmelsene i forskriftenskal tolkes. Organisasjonene viser til at det har vært særlig vanskelig å finne en sikker tolkning fordi det ikke fins forarbeider til forskriften. De opplever også at de ved henvendelse til Lotteritilsynet har fått til dels har fått skjønnspregete svar på spørsmålet om hvordan forskriften skal tolkes.

§ 7 4. ledd: vilkåret om at organisasjonene må dokumentere frivillig innsats eller frivillige gaver er på ingen måte entydig. Organisasjonene oppgir at de føler seg usikre på hva som ligger i vilkåret om å dokumentere frivillighet. En del organisasjoner som har fått avslag på søknadene om momskompensasjon opplever at Lotteritilsynet har tatt feil i bedømmelsen av om organisasjonen fyller vilkåret.

§ 7 siste ledd: Noen organisasjoner opplyser at de synes det har vært vanskelig å trekke skillet mellom søknadsberettiget og ikke-søknadsberettiget del av virksomheten. De opplever også at svarene fra Lotteritilsynet ikke er sikre nok, når de henvender seg med spørsmål om hvordan regelen skal tolkes i forhold til deres spesielle virksomhet.

§11 litra e): i henhold til ordlyden i denne bestemmelsen skal organisasjonene kun gjøre fradrag for momsutgifter som de har fått refundert i henhold til lov nr 108 av 2003. Ordlyden legger ikke opp til at organisasjonene skal gjøre fradrag for kjøpesummen som generererte momsutgiften. I praksis har Lotteritilsynet lagt til grunn at organsiasjonene må gjøre fradrag både for kjøpesummen som er benyttet til anskaffelsen og momsen som er blitt refundert etter lov nr 108 av 2003. Ordlyden i bestemmelsen må endres for at den skal få riktig innhold.

For øvrig har Frivillighet Norge fått tilbakemelding fra organisasjoner om at det kan synes som om Lotteritilsynet har gitt litt ulike råd og brukt litt ulik praksis i behandling av søknader både fra organisasjoner som overfører penger til lokale eller regionale ledd, og fra organisasjoner som forvalter støtteordninger.

6. Organisasjoner som fikk avslag på søknaden om momskompensasjon

Frivillighet Norge har fått underretning fra studieforbundene om at de har fått avslag på sine søknader om momskompensasjon, og om at de har påklaget avslagene. Vi har også fått underretning om at NIF har fått delvis avslag på sin søknad – dvs. for de delene av søknaden som gjelder Friskis og Svettis og bedriftsidretten – og om at NIF har klaget.

Frivillighet Norge vil understreke at Kulturdepartementet under utviklingen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i 2009 flere ganger bekreftet at intensjonen var at alle som så langt hadde deltatt i tjenestemomskompensasjonsordningen skulle få delta også i den nye momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner.

Det opplyses også at studieforbundene ble invitert og deltok med representanter under opplæringene i den nye momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i juni og juli 2010. Verken Kulturdepartementet eller Lotteri- og Stiftelsestilsynet nevnte i løpet av disse opplæringene at studieforbundene ikke fylte vilkårene for å søke momskompensasjon i den nye ordningen. Representantene for studieforbundene fikk snarere svar på sine spørsmål på linje med de øvrige deltakerne, og hadde all grunn til å oppfatte seg som del av målgruppen for ordningen på samme måte som de hadde vært målgruppe for tjenestemomsordningen.

Frivillighet Norge har også fått opplyst at det ikke er satt av penger til å etterbetale organisasjoner som måtte vinne fram med klage over avslag på momskompensasjonssøknad. En etterbetaling vil bli belastet momskompensasjonspotten som er satt av for 2011.

Frivillighet Norge er også gjort kjent med at kristne høgskoler og folkehøgskoler som tidligere har fått momsrefusjon i tjenestemomsordningen, har fått avslag på refusjonssøknadene sine i 2010. Disse har klaget på avslaget. 

7. Frivillighet Norges konklusjoner og innspill til videreutvikling av ordningen

7.1. Organisasjonenes momsutgifter må refunderes krone for krone.

Momskompensasjonsordningens legitimitet avhenger av at den er tett knyttet til organisasjonenes faktiske momsugifter. Organisasjonene frykter at momskompensasjonsordningen kan bli undergravd dersom organisasjoner får momsrefusjon som overstiger deres faktisk momsutgifter. Målet om å få momsen tilbake krone for krone er ikke bare et økonomisk mål, men også et prinsippielt mål for Frivillighet Norge. Det tette synlige båndet mellom organisasjonenes faktiske momsutgifter og momskompensasjonen som utbetales må derfor være et førende prinsipp for videreutviklingen av ordningen. Det gir også størst sikkerhet for at ordningens økonomiske verdi skal holde seg over tid.

7.2. Opptrappingstakten og pottens endelige omfang må økes.

Frivillighet Norge mener at følgende indikerer at det er nødvendig både å øke opptrappingstakten i momskompensasjonsordningen og å øke potten utover 1, 2 mrd kr:

  • Det totale omfanget på momskompensasjonskravene i 2010
  • Organisasjonenes opplysninger om hvor store momsutgifter de kunne søkt refundert under optimale forhold
  • Det faktum at antallet søkerorganisasjoner vil øke fordi momskompensasjonsordningen blir bedre kjent
  • Det faktum at noen organisasjoner fikk betydelig mindre i momskompensasjon i 2010 enn under tjenestemomsordningen i 2009

7.3. Det må være så enkelt som mulig å delta i momskompensasjonsordningen.

Momskompensasjonsordningens legitimitet avhenger også av at ordningen er reelt tilgjengelig for små og store organiasjoner. Organisasjonene må så langt som mulig skjermes mot økte kostnader og økt byråkrati som følge av deltakelse i ordningen. Særlig viktig er det å skjerme små lag og foreninger mot ekstraarbeid og større kostnader. Følgende må gjøres som ledd i arbeidet med å forenkle ordningen ytterligere:

  • Ytterligere forenkling av forenklet modell må vurderes, særlig for små organisasjoner.
  • Dokumentert modell må vurderes forenklet etter modell fra momsregistreringsordningen som gjelder for næringsdrivende, slik at den blir tilgjengelig for flere organisasjoner.
  • For å unngå misforståelser og skape størst mulig tydelighet må Lotteritilsynet lage en veileder for tolkningen av momskompensasjonsforskriften som organisasjonene kan forholde seg til i forbindelse med søknadene i 2011.
  • Forskriften § 11 litra e) må endres slik at det blir tydelig hvilke fradrag organisasjonene faktisk skal gjøre.
  • Frivillighetsregisteret må brukes som verktøy for å forenkle organisasjonenes deltakelse i momskompensasjonsordningen. 

7.4. Reglene for plikt til å gjøre fradrag i driftskostnadene og til å bruke offentlig godkjent revisor må endres.

  • For at momskompensasjonsordningen skal fungere mest mulig i tråd med intensjonen og oppleves som en rettferdig ordning foreslår Frivillighet Norge følgende:
  • Plikten til å gjøre fradrag i driftskostnadene og til å bruke offentlig godkjent revisor må avhenge av størrelsen på den øknomiske aktiviteten, ikke hierarkisk plassering i organisasjonen
  • Beløpsgrensen for plikten til å gjøre fradrag i driftskostnadene for å komme frem til kostnader som søknadsbeløpet skal beregnes på grunnlag av, må imidlertid settes høyt nok til at små lokallag ikke belastes med mer byråkrati enn strengt nødvendig.
  • På samme måte må lokallag og regionalledd i organisasjonene ikke belastes med høyere revisorutgifter enn strengt nødvendig. Ved å sette beløpsgrensen for krav om offentlig godkjent revisor på 5 mill. kr. i årlig omsetning påføres så vidt vites ingen organisasjoner en revisjonsplikt de ikke allerede har.
  • Sentralleddene i organisasjonene og enkeltstående organisasjoner må ikke belastes med høyere revisorkostnader enn høyst nødvendig. Kravet om at det er nødvendig med offentlig godkjent revisor på alle søknader fra alle sentralledd og enkeltstående organisasjoner må revurderes i lys av at regnskapslovens beløpsgrenser for krav om bruk av offentlig godkjent revisor for små aksjeselskaper er endret. 

7.5. Beregningsnøkkelen i forenklet modell bør vurderes endret slik at organisasjoner som har en høyere andel av utgiftene sine i form av momspliktige innkjøp enn gjennomsnittet, ikke får for lav momsrefusjon.

Med hilsen 

Birgitte Brekke 

generalsekretær