Frivillighet Norges innspill til partiprogrammene

Frivillighet Norges innspill til partiprogrammene

Partiprogrammene for stortingsperioden 2017-2021 er nå under utarbeidelse. I den forbindelse har Frivillighet Norge sendt innspill til utforming av partiprogrammene til Høyre, FRP, KRF, Venstre, AP, SP, SV og MDG.

INNSPILL TIL PROGRAMPROSESS

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner med ca. 300 medlemmer som har ca. 50 000 lokale lag og foreninger over hele landet. 

Frivilligheten er en hjørnestein i et levende demokrati og i velferdssamfunnet. Det er viktig at myndighetene gir frivillige organisasjoner større handlingsrom og bedre rammebetingelser, og at frivillighetsbegrepet ikke vannes ut. Frivilligheten skiller seg fra næringslivet ved at frivillige organisasjoners formål er ideelle og ikke-fortjenestebaserte. Det offentlige må derfor bruke et annet virkemiddelapparat overfor frivilligheten enn overfor næringslivet. Det er viktig at det offentlige ikke forveksler likebehandling med det å gjøre alle like. Frivilligheten er mangfoldig, og for å stimulere til vekst og utvikling i hele frivilligheten må myndighetene bruke flere ulike virkemidler.

Vi ber om at dere tar med et eget kapittel om frivillighet i partiprogrammet for å angi hovedvirkemidlene de vil arbeide for i frivillighetspolitikken den kommende stortingsperioden.

Videre har vi følgende innspill til deres partiprogram.

  1. Rettighetsbasert momskompensasjon
  2. Skattefradrag for gaver
  3. Få på plass én forpliktende avtale mellom regjeringen, kommunesektoren og frivillig sektor
  4. Forenkling og Frivillighetsregisteret
  5. Kommunal frivillighetspolitikk
  6. Frivillighet og integrering
  7. Forutsigbar og rettferdig innkjøpspolitikk

Rettighetsbasert momskompensasjon

Momskompensasjonsordningen er en god måte å bidra til en uavhengig frivillighet på. Ordningen sikrer organisasjonene ubyråkratisk tilgang på frie midler, noe som gjør at de kan bruke en større andel av sine ressurser på aktivitet. 

Fra og med etableringen av momskompensasjonsordningen har frivillige organisasjoner gradvis fått refundert en større andel av sine momskostnader, med unntak av i 2012. Denne trenden snudde i 2015. Resultatet ble at avkortningen for momskostander for regnskapsåret 2014 økte til nesten 22 %, fra 17 % året før. Avkortningen vil trolig øke også for regnskapsåret 2015 fordi den antatte økte søknadsmengden er høyere enn styrkingen av ordningen som ble gjort i statsbudsjettet for 2016.

Frivillighet Norge foreslår derfor: 

  • "Krone-for-krone"-momskompensasjon skal innføres i stortingsperioden 2017-2021.
  • Full momskompensasjon for frivillige organisasjoner rettighetsfestes slik at organisasjonene gis forutsigbare rammevilkår.

Investeringer i bygg og anlegg tas med i momskompensasjonsordningen. Rammen på ordningen utvides i tråd med det økte søknadsgrunnlaget.

Skattefradrag for gaver

Den gradvise utvidelsen av skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner er en viktig årsak til at stadig flere nordmenn gir gaver til frivillige organisasjoner og at beløpene blir stadig høyere. Ordningen sikrer frivillige organisasjoner frie midler som organisasjonene kan bruke på å realisere sine formål.

Frivillighet Norge foreslår derfor:

  • Skattefradragsordningen videreutvikles og forbedres gjennom at:

- det innføres en egen beløpsgrense for næringsdrivende på 100 000 kroner.

- det åpnes for at lokale lag og foreninger kan delta i ordningen.

- Frivillighetsregisteret tas i bruk som avgrensnings- og rapporteringsverktøy i skattefradragsordningen.

Få på plass én forpliktende avtale mellom regjering, kommunesektoren og frivillig sektor

I de senere årene har samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten blitt formalisert på flere områder gjennom erklæringer og samarbeidsavtaler. Økt formalisering og samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor er positivt og nødvendig for å møte framtidas utfordringer. Men fraværet av et helhetlig perspektiv på frivillighetspolitikken og uklare ansvarsforhold preger foreløpig avtalene. Dette gjør det vanskelig å følge dem opp. Det er behov for sterkere koordinering og en helhetlig utvikling av frivillighetspolitikken. 

Frivillighet Norge foreslår derfor:

  • Det inngås én overordnet, forpliktende avtale mellom regjeringen, kommunesektoren og frivillig sektor. Samarbeidsavtaler og strategier innenfor de ulike fagdepartementene baseres på den overordnede avtalen.

Forenkling og Frivillighetsregisteret

Ulike offentlige instanser benytter ulike, og innbyrdes motstridende, definisjoner av frivillige organisasjoner. Lover og regler som gjelder for frivillige organisasjoner bærer preg av å ha oppstått for å løse konkrete avgrensingsproblemer, uten en helhetlig og prinsipiell plan. Eksempler på lover der dette er relevant er: Skatteloven, lotteriloven, merverdiavgiftsloven og frivillighetsregisterloven.

De ulike definisjonene fører til at organisasjonene må bruke unødvendig mye tid på administrasjon og byråkrati. Spesielt vanskelig er dette for små- og mellomstore organisasjoner som ikke har store administrative ressurser tilgjengelig. Uklare og uforståelige regler er demotiverende for frivillige, og kan på sikt redusere den frivillige innsatsen.

Frivillighetsregisteret må ferdigutvikles og tas i bruk til erstatning for de ulike definisjonene av frivillig organisasjon, for å forenkle hverdagen for de frivillige organisasjonene.

Frivillighet Norge foreslår derfor:

  • Frivillighetsregisteret må ferdigstilles med tredjesifferkategorier.
  • Frivillighetsregisteret må tas i bruk av hele offentlig sektor.
  • Frivillighetsregisteret må erstatte alle øvrige definisjoner av frivillig organisasjon. For å realisere dette må lover, forskrifter og øvrig regelverk som gjelder frivillige organisasjoner gjennomgås.

Kommunal frivillighetspolitikk

Alle kommuner har en næringslivspolitikk, men kun 13 % av kommunene har en frivillighetspolitikk. Potensialet for synergi er enormt! På tross av at Frivillighet Norge og KS har satt dette politikkfeltet på dagsorden i flere år registrerer vi at kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse, eller setter av ressurser, til å utvikle og vedta en kommunal frivillighetspolitikk. Dette fører til at potensialet for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor for å skape levende lokalmiljø og løse samfunnsoppgaver i fellesskap ikke blir realisert. 

Frivillighet Norge foreslår derfor:

  • Staten, fylkeskommunene og kommunene bør aktivt arbeide for at alle kommuner i Norge skal få en frivillighetspolitikk.
  • Kommunal frivillighetspolitikk må fremmes gjennom lovfesting i aktuelle/eksisterende lovverk.

Frivillighet og integrering

I en tid med økende migrasjon kan frivillige organisasjoner spille en avgjørende rolle for å lette integreringen i det norske samfunnet. Det offentlige må legge til rette for at tradisjonelle norske organisasjoner kan bidra i integreringen, både gjennom nye aktiviteter og gjennom å åpne eksisterende aktiviteter for nye målgrupper. Minoritetsorganisasjonene er viktige arenaer for deltakelse og potensielle samarbeidspartnere for andre organisasjoner og offentlige myndigheter. Organisasjonene skaper møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Minoritetsorganisasjonene er ofte mindre enn tradisjonelle norske organisasjoner og har derfor et spesielt behov for stabile og gode rammebetingelser.

Frivillighet Norge foreslår derfor: 

  • tilskuddsordningen til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling, som i dag er tilgjengelig i 20 kommuner, utvides og tilføres midler slik at frivillige organisasjoner i alle kommuner kan benytte seg av ordningen.

Forutsigbar og rettferdig innkjøpspolitikk

Ideelle aktører har i lang tid vært viktige bidragsytere innenfor helse- og velferdsfeltet. De representerer en merverdi og bidrar på den måten som viktige aktører på samfunnsnivå. Gjennom sin uavhengighet ivaretar de blant annet demokratiske prinsipper som et kritisk korrektiv, som talerør for svake grupper og bidrar til mangfold i tjenestetilbudet. I en undersøkelse fra 2014 blant Frivillighet Norges medlemmer som driver tilbud på helse- og velferdsfeltet fryktet 44 % nedleggelse innen 5 år. Dersom ideelle aktører skal kunne være en viktig del av helse- og velferdsfeltet også i fremtiden er det viktig at det offentlige legger til rette for dette.

Frivillighet Norge foreslår derfor:

  • Det offentlige må videreutvikle og styrke samarbeidet med ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet.
  • Den offentlige innkjøpspolitikken må åpne for å prioritere ideelle aktører på de områdene de finnes og leverer forsvarlig kvalitet.