Høringssvar forslag til ny forskrift om grasrotandelen

Høringssvar forslag til ny forskrift om grasrotandelen

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner med ca. 300 medlemmer som har om lag 50 000 lokale lag og foreninger over hele landet.

Generelt om forslaget

Frivillighet Norge har ikke vedtatt noe standpunkt på fordelingen av tippemidlene. Derfor tar vi heller ikke stilling til forslaget om at grasrotandelen øker på bekostning av andre frivillighetsformål som får midler fra tippemidlene. Vi har imidlertid noen kommentarer knyttet til hvordan forslaget er utformet i et forenklingsperspektiv.

Ad § 3, allmenne samfunnsinteresser

I høringsnotatet står det (s. 4) at det ”skal legges til grunn en strengere tolkning av begrepet allmennyttig i Grasrotandelen i dagens lovtekst om register for frivillig virksomhet”. Dette mener Frivillighet Norge er uheldig fordi det bidrar til en ytterligere fragmentering av regjeringens definisjon av frivillighet. Det bryter også med regjeringens egen formulering i Frivillighetserklæringen hvor det står at regjeringen vil ”møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper” og gjøre ”aktiv bruk av Frivillighetsregisteret som et verktøy i samhandlingen mellom frivillige organisasjoners og staten”. Forslaget om å legge til grunn en strengere tolkning av begrepet allmennyttig gjør at regjeringen møter frivilligheten med uensartede, ikke ensartede begreper. 

Hvis det er behov for en ytterligere avgrensning av Grasrotandelsordningen enn i dagens forskrift bør dette fortrinnsvis gjøres gjennom å benytte Frivillighetsregisteret, alternativt ved å bruke et annet begrep enn allmennyttig for å unngå at dette begrepet blir brukt på forskjellige måter i forskjellige ordninger.

Ad § 1, egen frivillig virksomhet

Det er noe uklart hva som menes med formuleringen ”egen frivillig virksomhet”, og Frivillighet Norge mener at formuleringen kan bidra til at lokale lag blir usikre på hva midlene kan brukes til. Eksempelvis er det ikke åpenbart om en forening som samler inn midler til et idrettslag, for at idrettslaget skal kunne gjennomføre aktiviteter på et asylmottak, benytter midlene til ”egen frivillig virksomhet”.

Frivillighet Norge ser ikke hvorfor det er nødvendig å avgrense til ”egen” frivillig virksomhet. Grasrotmottakere bør i størst mulig grad selv bestemme hvordan midlene benyttes. Hovedpoenget for staten må være at grasrotmidlene går til frivillig virksomhet som er i tråd med forskriftens formål. Da bør det være tilstrekkelig at det står i §5 andre ledd at ”Grasrotandelen skal ikke nyttes til aktivitet i enheter som ikke fyller vilkårene for deltakelse i Grasrotandelen.”

Frivillighet Norge foreslår at §1, andre ledd omformuleres til: ”Grasrotmidler skal brukes på frivillig virksomhet i tråd med grasrotmottakers vedtekter og formål”.

Ad §5 ”typisk offentlige oppgaver”

Frivillighet Norge er enig i at grasrotmidlene skal komme frivilligheten, og ikke offentlig sektor, til gode. Frivillighet Norge mener imidlertid at frivillig sektor og offentlig sektor bør avgrenses v.h.a. Frivillighetsregisteret. Det finnes ulike meninger om hva som er en ”typisk offentlig oppgave”, og dette vil også variere over tid. Så lenge midlene brukes til ”frivillig virksomhet i tråd med grasrotmottakers vedtekter og formål”, bør det ikke være nødvendig for staten å vurdere om aktiviteten mottakerne velger å bruke midlene på er ”typisk offentlige oppgaver”. Frivillighet Norge foreslår derfor at denne formuleringen ikke tas inn i forskriften. 

Tilsyn og kontroll

I høringsnotatet skriver Kulturdepartementet: "I forslaget utvides sanksjonshjemmelen slik at tilsynet kan utestenge enheter som ikke kan godtgjøre at vilkårene for deltakelse i Grasrotandelen er oppfylt." Slik Frivillighet Norge leser forslaget er dette uttrykk for en omvendt bevisbyrde der organisasjonene må bevise uskyld snarere enn at Lotteri- og stiftelsestilsynet må bevise eventuell skyld. Dette kan føre til et økt byråkrati for organisasjonene. Vi ber derfor om at bevisbyrden snus slik at Lotteri- og stiftelsestilsynet må dokumentere om grasrotmidler ikke har blitt brukt i tråd med forskriften.

Frivillighet Norge ber videre om at Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll- og tilsynsvirksomhet står i et rimelig forhold til risikoen for, og konsekvensene av, misbruk.

Frivillighet Norge takker for muligheten til å komme med innspill og stiller gjerne på møte med departementet for å utdype våre synspunkt.