Klæbu kommune

Hvert sitt råd

«Alle skal kunne gå via sitt eget råd. Idrettsrådet og kulturrådet er representert, mens frivilligsentralen representerer de øvrige organisasjonene»

Klæbu kommune vedtok sin frivillighetspolitikk i mars i år. Som en del av arbeidet med å lage en frivilligpolitikk nedsatte de en arbeidsgruppe med representanter fra foreninger og lag i kommunen. Nå er arbeidsgruppa omgjort til en fast referansegruppe som skal møtes to ganger i året. I referansegruppa sitter Enhetsleder for kultur, idrett og fritid i kommunen, representanter for Revmatikerforbundet, to politikere, representanter fra Idrettsrådet og Kulturrådet og Frivilligsentralen i Klæbu. Alle organisasjoner skal ha sin representant i referansegruppa ved at organisasjoner som ikke hører til idretten eller kulturen representeres av Frivilligsentralen. Dette gjør at alle typer organisasjoner har, dersom de ønsker det, en kontaktflate inn mot politikerne.

I Klæbu finnes det flere eksempler på lønnsomme samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Svømmebassenget har blitt drevet i samarbeid med håndballaget i over 20 år. Håndballaget, som er en del av Klæbu IL, driver med tilsyn mot å få inntektene av driften. Kommunen sparer mye på hjelpen fra frivilligheten og frivilligheten får inntekter. Nylig ble det bestemt at idrettslaget skal få gratis halleie mot at de stiller med tilsynsvakter. Det gjør at både kommunen og idrettslaget sparer store pengebeløp. Bygdemuseet får kun støtte til materialer og er ellers drevet av Historielaget.

Den nye referansegruppen skal gjøre det lettere å finne gode løsninger. Tidligere har eksempelvis samarbeidet i svømmehallen fått utfordringer. Det viste seg at inntjeningen på noen tider av året er så dårlig at motivasjonen til arbeid med oppsyn i svømmehallen var synkende. For å møte problemene inngikk kommunen og håndballaget en avtale om at kommunen skulle sikre en minsteinntjening i perioder med lite besøk. Et annet eksempel er en idrettsskole som tidligere ble drevet av kommunen. Idrettslaget var misfornøyd fordi barna ikke ble rekruttert videre inn til idretten. Da kommunen drev idrettsskolen kostet den 1000 kroner per barn, men nå som den har gått over til å driftes av frivillige koster det i dag halvparten. Da har kommunen ingen utgifter, og idrettslaget har en bredere rekrutteringsbase fordi barna læres opp av en idrettsinstruktør istedenfor en skoleansatt, og Idrettslaget har inntekt til å få til mer aktivitet for barna i idrettsskolen.

Referansegruppen i Klæbu skal man ta opp mulige samarbeid og utfordringer innen samarbeidene mellom frivilligheten og kommunen. De sier at de allerede ser det positive med å ha en samarbeidsarena. Informasjonsflyten har blitt bedre med referansegruppen. Deltagerne i referansegruppen møtes og sprer så informasjon til sine organisasjoner. Lokalpressen brukes også til å spre gladsaker om hva som foregår i frivilligheten.

I Klæbu kommune kaller de frivillighetspolitikken et «levende dokument». Politikken skal revideres når referansegruppen møtes, og vil bli sendt inn til politikerne om det kommer et endringsforslag. I kjølvannet av at frivilligsentralen har blitt paraplyen for organisasjoner som tidligere ikke har hatt et eget har sentralen oppnådd tettere kontakt med flere organisasjoner og har fått god respons. Kommunen har nå laget en veileder for hvordan man skal lage arrangementer og er i gang med en veileder for oppstart og drift av frivillige organisasjoner. Frivilligsentralen er snart ferdig med en oversikt over alle frivillige lag og organisasjoner, og de tilbud som finnes i kommunen. «Hver enkelt person ute i lag og foreninger har ikke tid til å sette seg inn i alt, men vi skal rett og slett spille hverandre gode».

Kontaktet: Klæbu kommune.