Dugnadskultur står sterkt

Dugnadskultur står sterkt

Dugnadskulturen er tilpasningsdyktig og står fortsatt sterkt i Norge. Det skriver Håkon Lorentzen og Line Dugstad i boka Den norske dugnaden. – Dette er en enorm ressurs som må forvaltes godt, uttalte generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge da boken ble publisert i 2011.

Dugnadskultur står sterkt

Håkon Lorentzen ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) har, sammen med Line Dugstad, undersøkt den norske dugnadstradisjonens historiske røtter, utbredelse og varierte anvendelsesområder. Funnene presenteres i boka Den norske dugnaden.

 

 

Overlevelsesdyktig dugnadskultur

Dugnadskulturen har overlevd flere epokeskifter gjennom 800 år, ifølge Lorentzen, men har skiftet form fra selvbyggerdugnad i bondesamfunnet til dagens pengedugnad, mer fokusert på å skaffe penger i klubbkassa. At dugnadskulturen har overlevd, mener Lorentzen særlig skyldes en følelse av fellesskap og et ønske om å realisere noe som går ut over den enkeltes økonomiske muligheter.

- Dugnaden ser ut til å overleve i en postindustriell virkelighet, der individualisme og egennytte er sentrale verdier. Få tegn tyder på at dugnaden vil bukke under med det første, hevder Lorentzen.

Må være lett å være frivillig

- Det dugnadsarbeidet som gjennomføres hver eneste dag, er en enorm ressurs for landet vårt. Den ressursen må organisasjonene og myndighetene forvalte klokt. Ikke minst må vi sørge for at det er lett å yte frivillig innsats, understreket generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge da boken ble publisert.

Les mer om boka Den norske dugnaden

Les artikkelen på forskning.no