Innspill til forskningsprogram

Innspill til forskningsprogram

Innspillet under ble sendt Institutt for Samfunnsforskning v/ Bernard Enjolras 29. april 2011. Innholdet bygger på et referat i et referansegruppemøte for Senter for forskning om sivilsamfunn og frivillig sektor fra 6. april 2011.

INNSPILL FRA FRIVILLIGHET NORGE

1. Om referansegruppen

Frivillighet Norge er glad for at det vil bli lagt opp til hyppigere møter i referansegruppen og bedre involvering av frivillig sektor i spørsmål om senterets satsninger framover. Vi vil likevel gjenta vårt opprinnelige innspill som ble fremmet i brev til Kulturdepartementet 9. januar 2008 om at det burde etableres en styringsgruppe for forskningsprogrammet med representanter for frivillig sektor, myndigheter og sentrale forskermiljø. Frivillighet Norge mener at en styringsgruppe vil bidra til en bredere forankring av programmet, bedre kontakt mellom de ulike interessentene og dermed øke programmets relevans for aktører i frivillig sektor.

Frivillighet Norge vil gjenta dette innspillet overfor Kulturdepartementet i forbindelse med en eventuell videreføring av programmet i 2012-2013.

2. Videre satsinger 2012-2013

I referatet blir referansegruppens medlemmer invitert til å presisere innspillene som ble gitt på møtet, og til å komme med gi ytterlige innspill. På grunn av den korte tidsfristen har vi ikke hatt mulighet til å behandle innspillene internt. På bakgrunn av Frivillighetspolitisk plattform og tidligere diskusjoner i våre fora ønsker Frivillighet Norge likevel å framheve følgende tre punkter som spesielt viktige for videre forskning:

1. Oppfølging av funnene om økende sosiale ulikheter blant de som gjør frivillig arbeid.

2. Organisasjonsformer i endring og konsekvenser for frivillig sektor.

3. Nye former for samhandling mellom frivillig, offentlig og kommersiell sektor.

Utdyping av pkt. 1 om sosiale ulikheter

Befolkningsundersøkelsen fra 2009, gjennomgått i rapporten Fra folkebevegelse til filantropi? (Wollebæk og Sivesind, 2010), tyder på at sosiale forskjeller i samfunnet i økende grad gjør seg gjeldende i frivillig sektor. De aller fleste frivillige organisasjoner er basert på et åpenhetsideal, og ønsker å henvende seg til et bredt lag av befolkningen. Økende sosiale forskjeller er derfor en utvikling som de frivillige organisasjonene ønsker å motvirke.

Befolkningsundersøkelsen dekker hele den voksne befolkningen mellom 16 og 79 år, noe som fører til at det blir forholdsvis få respondenter når man deler opp i grupper etter flere ulike kriterier som alder, kjønn, inntekt, utdannelse, etc. Undersøkelsen gir videre få svar på hvorfor de sosiale forskjellene blant de aktive ser ut til å øke. Det er derfor nødvendig med ytterligere forskning på dette temaet. Et viktig fokus må være å avdekke de viktigste hindre for deltakelse i de ulike utsatte gruppene, og belyse tiltak som kan fremme bredere deltakelse.

Aktuelle problemstillinger er:

I hvilken grad bidrar offentlige krav om attester, dokumentasjon, kvalifikasjon og rapportering til at det blir vanskeligere å være frivillig?

• Hva motiverer til deltakelse i frivillige organisasjoner, og er det forskjeller i motivasjon mellom ulike sosiale grupper?

• Hva er bakgrunnen for de unge mennenes ”frivillighetspause”, som bekreftes i befolkningsundersøkelsen, og hva skyldes forskjellen mellom menn og kvinner i denne aldersgruppen? Er menn i denne aldersgruppen spesielt sårbare (ref. selvmordsstatistikk som viser at unge menn tar sitt eget liv langt oftere enn unge kvinner)?

• Hvordan er sammenhengen mellom lav deltakelse i frivilligheten og utenforskap på andre arenaer (for eksempel utdanning, arbeidsliv, inntekt)?

• Er det forskjeller mellom ulike deler av frivillig sektor med tanke på sosial profil, og hva skyldes eventuelt disse forskjellene?

• Hvilke tiltak gjennomfører frivillige organisasjoner for å rekruttere fra ulike sosiale grupper og hvordan lykkes de med dette?

• I hvilken grad fungerer deltakelse i frivillige organisasjoner som en inngangsport til deltakelse på andre arenaer?

Utdyping av pkt. 2 om organisasjonsformer i endring

Tidligere forskning har pekt på at organisasjonsformene i frivillig sektor er i endring. Den tradisjonelle hierarkiske strukturen, med individuelt medlemskap, lokallag, regionallag og sentralledd er fortsatt dominerende i frivilligheten i Norge. Samtidig vokser det fram nye organisasjonsformer, både gjennom etablering av nye organisasjoner og gjennom at eksisterende organisasjoner endrer struktur.

Mye av frivillighetsforskningen i Norge har fokusert på hva de nye organisasjonsformene betyr i en demokratisk sammenheng. Det er imidlertid tverrpolitisk enighet i Norge om at de frivillige organisasjonene fyller en rekke andre roller i samfunnet, for eksempel som møteplasser, læringsarenaer, kulturformidlere, ”vaktbikkjer”, demokratiskoler, påvirkningskanaler, skapere av identitet og tilhørighet, beredskapsaktører, produsenter av ulike tjenester, bidragsytere for å fremme folkehelsen og aktivitetsarenaer i lokalsamfunnene.

Aktuelle problemstillinger er:

• Hva er de viktigste driverne bak endringene i organisasjonsformene? Hvilken rolle spiller endringer i politisk vedtatte rammebetingelser (for eksempel tilskuddsordninger, lovverk og indirekte støtte til frivilligheten) og hvilken rolle spiller den generelle samfunnsutviklingen?

• Hva er konsekvensene for medlemmer, aktive og frivillige av at organisasjonsformen endres? Styrkes eller svekkes organisasjonstilknytningen? Blir de mer eller mindre aktive? Hva skjer med organisasjonsidentiteten?

• Hvordan endrer relasjonen mellom sentralledd og lokallag seg dersom det regionale nivået forsvinner?

• Hvilke konsekvenser kan endringene få for de mange ulike rollene frivillige organisasjoner spiller i samfunnet, herunder rollene som vaktbikkjer, læringsarenaer, lokale møteplasser og arenaer for aktivitet, kulturformidlere, demokratiskoler, påvirkningskanaler, skapere av lokal identitet og tilhørighet, beredskapsaktører, bidragsytere for å fremme folkehelsen og tjenesteprodusenter?

Utdyping av pkt. 3 om nye samhandlingsformer

Frivilligheten har en unik posisjon i samfunnet som er avgrenset mot både offentlig virksomhet og næringsvirksomhet. Denne posisjonen bidrar til at frivilligheten både har stor samfunnsverdi og egenverdi. I de senere årene har vi opplevd et økende fokus på frivilligheten fra både offentlig sektor og fra aktører i næringslivet. Det økte fokuset har skapt nye partnerskap og samhandlingsformer og muligheter for utvikling og nyskaping. Samtidig kan denne utviklingen ha konsekvenser for frivillighetens uavhengige posisjon og gjennom dette påvirke både samfunnsverdien og egenverdien.

Det er behov for forskning på dette området med tanke på å kartlegge feltet, beskrive ulike samhandlingsformer og analysere utviklingen.

Aktuelle problemstillinger:

• Hvilke ulike samhandlingsformer mellom frivillig og offentlig sektor finnes, og hvordan kan disse beskrives med tanke på faktorer som grad av gjensidighet, forståelse for frivillighetens egenart og egenverdi, fokus på frivilligheten som ressurs/gratis arbeidskraft, fokus på å løse offentlig definerte oppgaver/behov, ønske om å påvirke frivillige aktørers aktiviteter og politiske standpunkt, etc.?

• Hvilke ulike samhandlingsformer mellom frivillig sektor og næringslivet finnes, og hvordan kan disse beskrives med tanke på faktorer som grad av gjensidighet, forståelse for frivillighetens egenart og egenverdi, fokus på å låne legitimitet fra frivilligheten, ønske om å påvirke frivillige aktørers aktiviteter og politisk standpunkt?

• Konsekvenser av de nye samhandlingsformene for frivillighetens egenverdi, samfunnsverdi og omdømme i samfunnet.

• Utbredelse og betydning av lokale frivillighetspolitikker og lokale samarbeidsplattformer mellom frivillig og offentlig sektor.

Vi stiller gjerne på møte for å diskutere og utdype problemstillingene ytterligere.