Ny rapport hevder frivilligheten går mot todeling

Bevisstheten om frivillig sektor har økt siden årtusenskiftet. Det har gitt utslag i endrede rammevilkår. Men til tross for ”samlokalisering” og et mål om en helhetlig frivillighetspolitikk – forskere snakker om en todelt frivillighet.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor inviterte torsdag 18. oktober til frokostseminar om offentlig frivillighetspolitikk, finansiering og rammevilkår.

Til sammen tre rapporter ble presentert (lenker til rapportene er nederst i artikkelen). Forskerne Kristin Strømsnes og Per Selle la fram funnene i sin rapport «Organisasjonene og det offentlige: Har vi fått en ny frivillighetspolitikk?».

Politisk fokus på småskala

- Det vi ser er at politikerne i sin retorikk konsentrerer seg om småskalafrivilligheten, og da særlig idrett og kultur på lokalplanet. De ideelle tjenesteleverandørene og institusjonsdriverne er ikke i fokus, sier Kristin Strømsnes.

Forskerne påpeker likevel at den senere tids frivillighetspolitiske initiativer har fokusert mer på helse- og sosialfeltet enn tidligere. I denne sammenheng bruker Strømsnes og Selle den ferske samarbeidsavtalen mellom Frivillighet Norge, ideelle aktører og regjeringen om leveranser av helse- og velferdstjenester som eksempel.

De hevder samtidig at samarbeidsavtalen illustrerer en utvikling i retning en todelt frivillighetspolitikk hvor mer omfattende spørsmål tilknyttet institusjonseiere og velferdsfeltet står på den ene siden, og kultur- og fritidsfrivilligheten på den andre.

Forskerne spør seg videre om det store fokuset på kultur og idrett kan knyttes til at frivillighetspolitikken har blitt samordnet under Kulturdepartementet. «Her blir det spennende å se om den nye samarbeidsavtalen vil føre til en ny oppmerksomhet om velferdsfeltet, og hvilke implikasjoner dette eventuelt over tid vil få for den mer generelle forståelsen av frivillighetsfeltet i Norge», heter det i rapporten.

Fra tillit til kontrakt

Blant de andre funnene er at New Public Managements inntreden i offentlig sektor – med sitt fokus på kostnadseffektivitet, mål og resultater – har ført til et mer kontraktsbasert forhold mellom frivilligheten og det offentlige. Blant konsekvensene er ifølge forskerne økt rapportering, og at en større andel av midlene bevilges til kortsiktige prosjekter framfor driftsutgifter.

- Økte bevilgninger fra offentlige myndigheter har sørget for bedre økonomi og større handlefrihet. Men de strengere kravene til rapportering og evaluering er krevende for organisasjoner med en liten administrasjon, sier forsker Trygve Gulbrandsen som står bak rapporten «Tilpasninger til endringer i rammevilkår».

Forskerne framhever også at det de siste 15 til 20 årene har kommet på plass en rekke ordninger som endrer på rammevilkårene for frivillig sektor. Herunder trekker de fram momskompensasjonsordningen, grasrotandelen, Frivillighetsregisteret og skattefradragsordningen for gaver. Frivillighet Norge arbeider med alle disse sakene, og du kan lese mer om vår politikk her. Etableringen av Frivillighet Norge som samarbeidsorgan i 2005 blir for øvrig også trukket fram av forskerne som en viktig endring for frivilligheten.

- Organisasjonene er generelt mer fornøyde med sine økonomiske rammer i dag enn de var for ti år siden. 80 prosent av deltakerne i Hordalandsundersøkelsen sier nå at de har en god eller tilfredsstillende økonomi, sier Kristin Strømsnes.

- Organisasjonene er tilpasningsdyktige

Trygve Gulbrandsen har i arbeidet med sin rapport studert Norges Blindeforbund, Antirasistisk Senter, Norges Musikkorps Forbund og Frelsesarmeen. Han framhever frivillige organisasjoners evne til å tilpasse seg endringer i rammevilkår.

- Frivillige organisasjoner er mer dynamiske og tilpasningsdyktige enn man skulle tro. Man hyller gjerne private sektor for disse egenskapene, men min studie viser at de frivillige er veldige gode på dette. De er innovative, strategisk bevisste og sikrer seg ved å ha flere ulike finansieringskilder, sier Gulbrandsen.

- Offentlig støtte er liten, men viktig

Forsker Karl Henrik Sivesind står bak rapporten «Pengestrømmer i frivillig sektor. Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi». I rapporten undersøker han lokale frivillige organisasjoners inntektskilder og finner en reell økonomisk vekst på lokallagsnivå i perioden fra 1997 til 2009.

Sivesind var ikke til stede på rapportframleggelsen torsdag, men uttaler følgende i en pressemelding:

- Selv om det generelle bildet er at offentlige overføringer utgjør en liten andel av inntektene, kan endringer i offentlige finansieringsordninger likevel ha betydelige konsekvenser for lagene.

Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge kommenterer rapportene slik:

- Hvis Norge skal lykkes med å ta vare på og videreføre den frivillighetstradisjonen vi har, må vi føre en helhetlig frivillighetspolitikk. De som driver på nonprofitbasis og bruker frivillighet som verktøy er en egen samfunnssektor. Denne sektoren skaper verdier for nær 100 milliarder kroner i året, og halvparten av befolkningen deltar. Når for eksempel Frelsesarmeen, Idrettsforbundet og Bymisjonen velger å organisere virksomheten i form av frivillig nonprofitforeninger er det ikke fordi det er spesielt enkelt eller billig, men fordi det er et verdivalg.

Les rapporten «Organisasjonene og det offentlige: Har vi fått en ny frivillighetspolitikk?»

Les rapporten «Pengestrømmer i frivillig sektor: Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi»

Les rapporten «Tilpasninger til endringer i rammevilkår»