Hopp til hovedinnholdet

Grasrotordningen må forbedres for å hindre misbruk

Publisert:
Oppdatert:

Frivillighet Norge mener Kulturdepartementet bommer på blinken med sine forslag til forbedringer av dagens grasrotordning. Ordningen må endres for å bli mer treffsikker, men dette må ikke skape byråkrati for alle de berettigede grasrotmottakerne.

Siden Grasrotandelen ble etablert i 2009, har tusenvis av lag og foreninger fått hundrevis av millioner av inntektene fra Norsk Tippings spill. Gjennom grasrotordningen kan hver enkelt spiller adressere fem prosent av spilloverskuddet til en selvvalgt forening. I fjor resulterte dettte i 340 millioner til organisasjonene.

NRK har de siste dagene skrevet om hvordan supporterklubber har mottatt opp mot 100.000 kroner gjennom ordningen - som opprinnelig ble etablert med sikte på å skape lokal giverglede til frivillige organisasjoner.

- Misbruk ødelegger for god lokalfrivillighet

Frivillighet Norge frykter at historier om useriøse grasrotmottakere som tilpasser seg for urettmessig å melke ordningen for midler, kan svekke omdømmet til frivillige organisasjoner. Generalsekretær Birgitte Brekke kommenterte saken i NRKs Nyhetsmorgen mandag 18. februar.

- Vi ser at ordningen bare delvis har nådd intensjonen. Regelverket for deltakelse i ordningen er såpass grovmasket at det har oppstått en del situasjoner med illojale tilpasninger og misbruk. Det synes vi er veldig beklagelig fordi det skader frivillighetens omdømme, og det er med på å ta bort midler som skulle gått til god og frivillig lokal aktivitet, sa Brekke.

Bør starte med utbedring av Frivillighetsregisteret

Kulturdepartementet har foreslått endringer i dagens ordning, og Frivillighet Norge har gitt høringsinnspill til endringsforslaget. Utredningssjef Stian Slotterøy Johnsen utdypet til NRK hva Frivillighet Norge mener må gjøres for å bedre dagens ordning.

- Kulturdepartementet har stilt riktig diagnose, men endringsforslagene de kommer med er feil medisin. Vi er enige i deres intensjon om å sikre at grasrotmidlene går til lokale aktiviteter som korps, kor, idrettslag og speidergrupper, men det er flere av tiltakene som ikke treffer. De foreslåtte tiltakene vil ikke fange opp tilfellene av misbruk og illojale tilpasninger, og vil i stedet føre en økt byråkratisk byrde for de legitime grasrotmottakerne, sa Slotterøy Johnsen.

For å kunne motta grasrotmidler må en organisasjon være registrert i Frivillighetsregisteret, og Slotterøy Johnsen påpekte at Kulturdepartementet i første omgang bør jobbe med å utbedre dette til et bedre og mer treffende verktøy. Først da kan registeret fungere som grunnlag for grasrotordningen og andre tilskuddsordninger.

- Ordningen må utbedres for å unngå tilfeller hvor det er uklart hvorvidt en mottaker er berettiget til å motta midler eller ikke. De frivillige organisasjonene har veldig høy tillit i befolkningen, og det er dette de lever av. Hvis tilliten svekkes, vil det gå utover alle frivillige organisasjoner, sa Slotterøy Johnsen.

Statssekretær Mina Gerhardsen sa til NRK at Kulturdepartementet er opptatt av å bevare ordningen som ubyråkratisk og enkel for lokale lag og foreninger.

- Dette er penger som skal gå til lokalt arbeid, og ordningen må vernes mot misbruk, sa Gerhardsen.

NRK Morgennytt hadde også et tv-innslag om saken mandag morgen, hvor blant annet Frivillighet Norge ble intervjuet. Følg lenken og spol fram til 15.55 for å se innslaget.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring