Frivillighet Norge ønsker å videreføre samarbeidsavtalen med regjeringen og KS

Frivillighet Norge ønsker å videreføre samarbeidsavtalen med regjeringen og KS

Frivillighet Norge, Hovedorganisasjonen Virke, Ideelt nettverk og KS bedrift har siden 2015 hatt en samarbeidsavtale med regjeringen og KS om leveranser av helse- og sosialtjenester. Nærings- og fiskeridepartementet inviterte til et dialogmøte 13. juni der evaluering av samarbeidsavtalen var et sentralt tema.

Publisert   | Sist oppdatert 

Møte med regjeringen og KS – evaluering av samarbeidsavtalen om leveranser av helse- og sosialtjenester

Frivillighet Norge, Hovedorganisasjonen Virke, Ideelt nettverk og KS bedrift har siden 2015 hatt en samarbeidsavtale med regjeringen og KS om leveranser av helse- og sosialtjenester. Nærings- og fiskeridepartementet inviterte til et dialogmøte 13. juni der evaluering av samarbeidsavtalen var et sentralt tema.

Frivillighet Norge trakk frem at årlige dialogmøter knyttet til samarbeidsavtalen har vært viktig for å spille inn betydningen av de merverdiene ideelle aktører utløser gjennom sin verdimessige tilnærming overfor brukere. Dette er særtrekk ved ideelle aktører som bidrar til en god velferdsmiks. 

For Frivillighet Norge har det vært viktig å få gehør for at disse særtrekkene er avhengige av en anskaffelsespolitikk som legger til rette for finansiering, styring og reguleringer. Vi mener også at regelverket må åpne for muligheten til å reservere konkurranser for ideelle aktører og at staten må ta ansvaret for fremtidige pensjonskostnader for ideelle aktører der det offentlige hadde pålagt dem pensjonsordninger tilsvarende statens. Flere av disse områdene har vært krevende, men avtalen har gitt en ramme for å arbeide langsiktig med utfordringer og løsninger.

Ros til regjeringen

I møtet ga vi regjeringen ros for at den i løpet av de siste fire årene har tatt initiativ til rapporten Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet (Kulturdepartementet 2015), to utredninger knyttet til det juridiske mulighetsrommet til å reservere konkurranser for ideelle aktører (Fredrik Sejersted 2014 og Karin Fløystad 2017) og en utredning av de ideelle aktørenes fremtidige pensjonskostnader (Hippeutvalget: NOU - Ideell opprydning i 2016). 

I tillegg trakk vi frem dialogen og samarbeidet i arbeidet med veiledere knyttet til anskaffelsesregelverket og i Forslag til ny forskriftsbestemmelse om adgangen til å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. Dette er dokumenter som har vært med å prege utformingen av anskaffelsesregelverket i riktig retning.

Frivillighet Norge ønsker å videreføre samarbeidsavtalen med regjeringen og KS. Vi ønsker også også å videreføre dialogmøtene fordi dialogforumet har en sammensetning og en størrelse som fremmer fruktbare meningsutvekslinger.

Tilskudd eller anbud?

Frivillighet Norge la også vekt på at vi på langt nær er helt i mål på alle punkter. Vi opplever at det juridiske handlingsrommet som gir kommuner og direktorater anledning til å gi tilskudd til frivillige, ideelle organisasjoner i forbindelse med offentlig-frivillig samarbeid ikke blir brukt. Frivillighet Norge mener det er grunn til å tro at handlingsrommet i praksis er i ferd med å bli innskrenket som en følge av anskaffelsespolitikken.

Se brev til Nærings- og fiskeridepartementet der vi ønsker en tilbakemelding på hvordan regjeringen kan forhindre at handlingsrommet for å gi tilskudd til frivillige organisasjoner i forbindelse med offentlig-frivillig samarbeid blir innskrenket som en følge av anskaffelsespolitikk.