Frivillighetens rolle i europeiske demokratier

Frivillighetens rolle i europeiske demokratier

PRESSEMELDING: I Norge nyter frivilligheten høy tillit og er en viktig hjørnestein og inngangsport til vårt demokrati. Samtidig kjemper frivilligheten i Romania for sin plass i samfunnet. – Selv om situasjonen i Norge er god sammenlignet med mange andre land bør vi ikke ta dette for gitt, mener Frivillighet Norge.

Publisert   | Sist oppdatert 

Frivillighet Norge har denne uken hatt besøk av en av Romanias fremste menneskerettighetsaktivister Tudor Bradatan. Bradatan er leder for Declic, en rumensk organisasjon med flere hundre tusen medlemmer, som bruker online kampanjer for å mobilisere folk til å delta i valg og å demonstrere mot menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser.

På vårt arrangement på Arendalsuka tirsdag 13. august, om europeisk demokrati i krise fortalte Bradatan at innbyggerne i Romania trenger flere muligheter til å påvirke enn ved valg. Titusener av demonstranter har flere ganger tatt til gatene i protest mot korrupsjon.

Senest lørdag 10. august i år var det store protester mot regjeringen i Bucuresti, samt i andre rumenske byer, på flyplassen og blant rumenske expats i utlandet. Flere av Romanias største artister hadde avlyst sine konserter for å stille opp for demonstrantene, og det har vært massiv mobilisering i forkant. Bradatan var sentral i organiseringen av denne demonstrasjonen. 

Dette skriver Bradatan om lørdagen og bakgrunnen for demonstrasjonen:

– I 2018 brukte regjeringen overdreven makt mot fredelige demonstranter og skapte dermed en bølge av raseri mot det sosialdemokratiske partiet som er ved makten. Declic lanserte en rapport umiddelbart etterpå og ba FN om en etterforskning av hva som skjedde. Denne gangen var demonstrasjonene fredelig. Politiet oppførte seg bra, og rådhuset tilbød til og med vann til deltakerne. Det siste er faktisk oppsiktsvekkende, både politikere og politi har motarbeidet demonstrasjonene tidligere.

Rapporten er tilgjengelig på engelsk her

Bradatan har mange personlige historier om angrep på seg selv og andre aktivister og stadig mindre rom for sivilsamfunn i landet. Det føyer seg inn i en generell europeisk trend, der sivilsamfunn både i vest og øst opplever svertekampanjer fra sine politiske ledere, fysiske angrep, angrep fra antidemokratiske grupper, kutt i støtte, overregulering og mindre involvering i politiske prosesser.

– Erfaringene vi hører om fra Romania viser hvor viktig de frivillige organisasjonene er for demokratiet vårt. Selv om situasjonen i Norge er god sammenlignet med mange andre land bør vi ikke ta dette for gitt, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen. 

Fortsatt størst tillit til frivilligheten

Arendalsuka la samme dag fram årets Tillitsbarometer, utført av Respons Analyse, og det er frivilligheten som nyter høyest tillit i befolkningen. Hele 83 prosent har tillit til frivillige organisasjoner, til sammenlikning er de politiske partiene på 44 prosent.

- Vi er glade for at frivilligheten fortsatt har stor tillit i befolkningen. Det er viktig å ikke undervurdere frivillighetens betydning for lokalsamfunn og tilliten vi har til hverandre og til det politiske systemet. De frivillige organisasjonene jobber med det folk er opptatt av fra de store globale spørsmålene til hverdagslige utfordringer og interesser. Et godt samarbeid mellom frivilligheten, kommuner og nasjonale myndigheter kan bidra mye for å øke tilliten i samfunnet vårt, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen. 

Frivilligheten kommer noe dårligere ut på spørsmål om hvor viktig de er for demokratiet i Norge med 66 prosent. Her mener Frivillighet Norge at det må gjøres en jobb for å synliggjøre betydningen av de frivillige organisasjonene.

– Den innsatsen mange interesseorganisasjoner gjør hver dag for å fortelle politikere og myndigheter om utfordringene folk møter i hverdagen er svært viktig for det kunnskapsgrunnlaget beslutninger blir tatt på. Samtidig er organisasjonene gode skoler i demokrati og et sted hvor engasjerte i alle aldre får mulighetene til å gjøre noe for det de er opptatt av, uttaler Slotterøy Johnsen.

I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilisamfunn og frivillig sektor viser at frivillige deltar langt oftere i politikk en ikke-frivillige. Dette viser at frivilligheten er en viktig inngangsport for aktiv deltakelse i demokratiet. 

Se Tillitsbarometeret her.

Se rapporten Frivillighet og politisk engasjement her.

EØS-midler til samarbeid mellom norske og rumenske organisasjoner 

Frivillighet Norge arrangerer den 21. august informasjonsmøte for norske organisasjoner som vil samarbeide med en rumensk organisasjon for å fremme demokrati, sivilsamfunn og menneskerettigheter. Norsk frivillighet har mye å lære rumenske organisasjoner om å bygge velfungerende sivilsamfunn, men også norske organisasjoner kan lære fra rumernes evne til å mobilisere, engajsere og styrke ulike gruppers evne til å ta ansvar for sin egen situasjon. 

De norske EØS-midlene Active Citizens Fund skal bidra til å bygge sivilsamfunn i Romania de neste seks årenene, og en del av prosjektet vil finansiere samarbeid mellom norske og rumenske organisasjoner for å fremme kunnskap om forholdene i Romania og dele erfaringer om hvordan man kan jobbe for å løse sosiale og demokratiske utfordringer. På informasjonsmøtet vil vi fortelle om mulighetene for samarbeid og finansiering av dette. 

Les mer her.

Bilde: Lørdag 10. august var det store protester i Bucuresti, Romania. (Foto: Marian Stanescu)