Resolusjoner om økonomi som barriere og om økt etnisk mangfold i frivilligeheten

Resolusjoner om økonomi som barriere og om økt etnisk mangfold i frivilligeheten

Frivillighet Norges årsmøte vedtok 6. juni 2019 to resolusjoner. En om Fritidskortet og økonomi som barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter og en om økt etnisk mangfold i frivillige organisasjoner, særlig på toppnivå. Se dem her.

Publisert   | Sist oppdatert 

Resolusjon 1. Nå lager vi Mangfoldsplakaten!

Større etnisk og kulturelt mangfold i befolkningen gir ledelsen i frivillige organisasjoner både utfordringer og muligheter for utvikling av organisasjonen. Mangfold gir flere ressurser, nye perspektiver og bredere oppslutning. Visjonen om at frivillig sektor skapes av de som deltar og skal være tilgjengelig for alle forplikter. Vi må speile samfunnet på alle nivåer i organisasjonen, også blant ledelse, ansatte og tillitsvalgte.

Frem til neste årsmøte vil vi utvikle Mangfoldsplakaten. Med Mangfoldsplakaten vil vi erklærer at vi hele tiden må være utålmodige og jobbe bevisst med å endre oss for å nå inkluderingsmålene vi setter oss.

Frivillighet Norge utfordrer seg selv, sine medlemsorganisasjoner og resten av frivillig sektor til å:

  • Sette konkrete mål for å øke mangfoldet på alle nivå i egen organisasjon.
  • Bestemme hvordan man vil måle utviklingen av mangfold i egen organisasjon.
  • Spille målene og tiltak man har valgt inn til Frivillighet Norge.
  • Delta i utviklingen av mangfoldsplakaten som legges frem på årsmøtet i 2020.

 

Resolusjon 2. Fritidskort – inngangsbillett til felleskap

Alle barn og unge i Norge skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med jevnaldrende uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Dette målet har Frivillighet Norge, regjeringen, KS og en rekke andre frivillige organisasjoner signert på i Fritidserklæringen. Samtidig viser Ungdata-undersøkelsen at 12 % av ungdommene ikke har vært med i en fritidsorganisasjon etter at de fylte ti år. Stadig flere forteller om at høye kostnader gjør at barna ikke kan være med på fritidsaktiviteter. Dette er ikke utelukkende et fattigdomsproblem. Ulikhetene viser seg som et trappetrinnsmønster gjennom hele gruppen av barn og unge, jo bedre økonomi i hjemmet, desto større deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.

Dette er en utvikling vi må snu - vi må arbeide sammen for at alle barn får oppfylt sin rett på en meningsfull fritid.

Målet med fritidskortet

Regjeringen har lansert fritidskortet som et virkemiddel for å øke deltakelsen i faste organiserte fritidsaktiviteter. Frivillighet Norge er glad for satsingen og vil bidra til at fritidskortet skal bli en suksess. 

Lek og fritid er viktig i seg selv, men fritidsarenaer er også sentrale for utvikling av sosiale

ferdigheter. Deltakelse bidrar til tilhørighet og felleskap og forbereder barn og unge på samfunnsdeltakelse senere i livet. For å få til dette er det avgjørende at aktiviteten har en varighet slik at tilhørighet og felleskap får tid til å etableres. Medlemskap i en frivillig organisasjon gir en god ramme for deltakelse.

For at fritidskortet skal bli en suksess må barn og unge som i dag ikke deltar kunne benytte seg av mulighetene fritidskortet gir. Kortet må dekke medlemskontingent og andre kostnader knyttet til å delta i frivillige organisasjoner og tilføres nok midler slik at hele kostnaden kan dekkes. Det er også avgjørende at kortet er ubyråkratisk og enkelt å bruke for familier, barn, frivillige organisasjoner og kommuner. Ordningen må gjennomføres på en måte som ikke bidrar til stigmatisering.

For å sikre aktuelle og relevante aktiviteten må barn og unge få være med å påvirke hvordan fritidskortet blir utformet, hvilke aktiviteter som skal inkluderes og hvordan fritidskortet skal kommuniseres ut.

Ikke en hvilepute

Fritidskortet må ikke bli en hvilepute, og både frivilligheten, stat og kommuner må fortsette arbeidet med å inkludere flere i fritidsaktiviteter. Vi må holde kostnadene lave og fjerne andre barrierer. Vi må tilby aktiviteter og arenaer som barn og unge kjenner seg igjen i og som er tilgjengelige og synlige i nærmiljøet. Vi må vise fram verdien av deltakelse og aktivt oppsøke og ta godt imot nye deltakere.

Frivillig sektor vil ta en sentral rolle i utviklingen av fritidskortet og i arbeidet med å sikre at alle barn og unge får delta. Først da kan vi sikre fritidskortet blir en inngangsbillett til felleskap.