Årsmøteresolusjon 2021 om koronakrisen

Pandemien viste at den infrastrukturen frivilligheten bygger i hvert enkelt lokalsamfunn og i landet som helhet, er avgjørende i krisesituasjoner. Vi trenger styrken i god organisering og etablerte fellesskap. Hvor gode vi er på å bygge frivilligheten når det ikke er krise, er med på å bestemme hva slags ressurser vi kan sette i sving når vi virkelig trenger det.

I tillegg har vi i Norge en stor ressurs tilgjengelig i frivilliges innsats.

Fra rapporten: Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien.

Bygg fremtidens sikkerhetsnett

Frivillig sektor er mangfoldig og bidrar til samfunnet på mange måter. Sammen skaper vi fellesskap, samhold og tillit mellom mennesker. Vi må vi styrke det sikkerhetsnettet våre fellesskap utgjør over hele landet. Først og fremst trenger frivilligheten forutsigbarhet, tillit og rom til å utvikle seg på egne premisser.

Mer aktivitet

Frivilligheten trenger forutsigbare og langsiktige støtteordninger til å drive ordinær aktivitet. Prosjektstøtte til kortsiktige tiltak tar administrative ressurser vekk fra kjernevirksomheten. Det er bedre å styrke eksisterende ordninger og driftsstøtte enn å lage nye kortsiktige ordninger som fører til at organisasjonene må omdefinere sine aktiviteter for å møte politiske mål. Vi trenger at idrettslag spiller fotball og turner og at korps spiller musikk. Speidere skal ut i skogen. Det skal igjen bli lys i vevstuer og grendehus. Dette vil være med på å motvirke de negative konsekvensene av nedstengningen det siste året. Men det er ikke først og fremst derfor vi gjør det. Vi gjør det fordi vi har lyst.

Koronapandemien har vært krevende for organisasjonene. Det har vært nødvendig med nye planer for smittevern og flere folk til praktisk gjennomføring av aktiviteter og å holde seg oppdatert på gjeldende regler, mulige støtteordninger, søknader, frister og rapporteringer. Usikkerheten har vært utmattende. Mange har mistet medlemmer, lokalledd og ildsjeler. Vi vet ikke hvem som kommer tilbake. Det er ikke alle som raskt kan trykke på start etter et år med pause. Noen må bygge opp igjen og starte på nytt. Alle må i gang med rekrutteringsarbeid. Krisen er ikke over selv om smittevernstiltakene reduseres.

Frivillighet Norge mener:

• Det offentlige må støtte gjenoppbyggingen av frivilligheten, fortrinnsvis gjennom å styrke eksisterende ordninger.
• Støtten til gjenoppbyggingen av frivilligheten må være forutsigbar og vare over lengre tid.
• Stimuleringsordningen for frivilligheten som gjelder til og med august 2021 må forlenges og gjelde ut året.
• Felles verktøy for rekruttering og informasjon som Frivillig.no og Ungfritid.no må styrkes.

Mer og bedre samarbeid

Både koronakommisjonens og ekspertgruppen for livskvalitet, psykisk helse og rus har framhevet behovet for økt samarbeid mellom myndighetene og frivillig sektor.

Kommisjonen mener det vil være nyttig å evaluere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten for å trekke ut gode erfaringer for likeverdig offentlig – frivillig samarbeid for framtiden. Samarbeid i krise bør bygge på likeverdig samarbeid i normalsituasjoner.

Fra NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – rapport fra Koronakommisjonen.

Myndighetenes krisepakker har etter flere runder med justeringer gitt frivilligheten viktig hjelp til å komme gjennom krisen, men dette kunne vært løst tidligere dersom myndighetene hadde lyttet til frivillighetens erfaringer og innsikt. Her må vi ta med oss lærdommen om at det er behov for tettere dialog slik at tiltak kan treffe bedre og justeres raskere.

Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av den norske beredskapen og totalforsvaret. Dette stiller store krav til frivillige, utstyr og samarbeid med andre deler av beredskapsapparatet. Også organisasjoner som ikke har beredskap som hovedformål har vist sin evne til mobilisering i en krisesituasjon. Forskjellige deler av frivillig sektor er del av det offentliges beredskapsplaner, og mange steder bør dette arbeidet forankres bedre slik at vi kan bidra best mulig når det er nødvendig.

Frivillighet Norge mener:

• Dialogen og samhandlingen mellom stat/kommune og frivillighet i koronapandemien bør evalueres.
• Alle kommuner og fylker må ha en helhetlig frivillighetspolitikk, som utvikles i samarbeid med frivilligheten, og en strukturert og gjennomtenkt holdning til hvordan man skal samarbeide med frivillige organisasjoner.
• Lokale og nasjonale myndigheter bør i større grad inkludere relevante frivillige aktører i beredskapsøvelser og planer.

Større rom

Frivilligheten er det de frivillige gjør den til. Den skapes når folk går sammen og lager fellesskap og aktiviteter fordi de ser behov i lokalsamfunnet, i landet, i verden eller i egen hverdag. Det kan være store behov som kommer av katastrofer eller globale kriser. Det kan være mindre behov som at de manglet noen å danse sammen med eller noen som trengte hjelp til å gå på butikken. De små og store tingene blir til sammen helheten som gir oss den ressursbanken og det sikkerhetsnettet som frivilligheten er i krisetid. Selvstendigheten til å utvikle seg fritt, til å definere utfordringer og finne løsninger er nødvendig for at frivilligheten skal kunne vokse på egne premisser og fortsette å være relevant. Det viktigste myndighetene kan gi frivilligheten er mer rom til å vokse selv.

Vår uavhengighet, tilstedeværelse og ikke minst vårt mangfold gir oss viktig innsikt i hva som rører seg i samfunnet. Det er mye kompetanse i frivillig sektor. Når vi nå skal bevege oss ut av krisen og til en ny hverdag er det avgjørende at frivillig sektor inkluderes i planleggingen.

Frivillighet Norge mener:

• Frivilligheten må være en del av planlegging for ny hverdag i stat, fylker og kommuner.
• Frivillighetens selvstendige stilling og egenart må ivaretas og videreutvikles.