Brev til Sanner om integreringsstrategien

Frivillighet Norge er en interessepolitisk samarbeidsorganisasjon for over 300 frivillige organisasjoner som til sammen representerer mer enn 50 000 lokale lag og foreninger. Vi jobber med rammevilkår for frivillig sektor.

I regjeringens plattform er det varslet en «helhetlig reform av integreringsfeltet» for å få bedre resultater når det gjelder flyktninger og innvandreres arbeidsdeltakelse. I kapitel 5 - Innvandring og integrering er frivillige organisasjoner nevnt slik: «Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og regjeringen vil legge til rette for at disse har gode rammevilkår for virksomheten sin».

Frivillighet Norge er glad for at regjeringen med dette anerkjenner frivillige organisasjoners rolle i integreringsarbeidet og behov for gode rammevilkår. Innledningsvis vil vi understreke at frivillige organisasjoners betydning for integrering og inkludering omfatter langt flere enn flyktninger og innvandrere. I dette brevet har vi konsertert oss om integrering og inkludering av de som kommer til Norge og trenger en introduksjon til det norske samfunnet. Vi ønsker å peke på noen områder og spørsmål som vi ber regjeringen vie ekstra oppmerksomhet i sitt arbeid med integreringsstrategien. Til slutt kommer vi med noen forslag til grep for å styrke frivillige organisasjoners rammevilkår som er relevante i denne sammenhengen.

Styrket integrering gjennom en robust frivillig sektor

Frivillige organisasjoner er en viktig del av strukturen i samfunnet vårt. Gjennom sitt engasjement på alle nivåer bidrar frivillige organisasjoner i alt fra strategiske samarbeid med myndigheter og næringsliv til hverdagsintegrering i lokalsamfunnet. En robust frivillig sektor har en avgjørende betydning for vår beredskap og for langsiktige integreringsprosesser. Frivillige organisasjoner sitter med erfaringer, kunnskap og aktiviteter som bidrar til at integreringsprosesser kan starte tidlig. De utfordringene, og mulighetene, endringer i internasjonal migrasjon og innvandring utgjør for samfunnet vårt vil også gjøre seg gjeldende for frivillige organisasjoner. Integreringsstrategien må bidra til å svare på de utfordringene de frivillige organisasjonene står ovenfor og sørge for rammevilkår som gir rom for at frivillige organisasjoner kan øke sin innsats og bidra til raskere og bedre resultater i integreringen.

Frivillighet Norge ønsker en dialog med regjeringen om hvilke grep som bør tas i integreringsstrategien for å se frivillig sektors arenaer for deltakelse, nettverk og læring i sammenheng med målet om å lykkes bedre med å få personer med flyktningebakgrunn i arbeid.

Deltakelse, nettverk og kunnskap

Erfaring fra deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid er blant annet en kilde til nettverk og vennskap, forståelse for det norske samfunnet, arenaer for barn og unges aktiviteter og foreldres deltakelse, muligheter for å praktisere norsk og å bidra med egne ressurser. Frivillige organisasjoner er en arena for å tilegne seg ferdigheter og innsikt som kommer til nytte i skole- og arbeidsliv.

Brochmannutvalget 2 pekte på undersøkelser som viser at sosial og kulturell integrering skaper yrkesdeltakelse. En nøkkel til disse sammenhengene er å få til økt deltakelse blant flyktninger og innvandrere og økt inkludering i frivillige organisasjoner.

Særlig er flyktninger i en sårbar situasjon. Man kan ikke regne med at de har kapasitet til å finne frem til frivillige organisasjoner eller betale for aktiviteter. For organisasjonen betyr dette gjerne å finne nye måter å rekruttere på og at de må bruke større ressurser på å gjennomføre aktiviteter. Et godt virkemiddel som er utviklet de siste to årene er rekrutteringsportalen frivillig.no, som lykkes godt med å rekruttere innvandrere. 26% av de som melder sin interesse for frivillig arbeid gjennom frivillig.no har foreldre født utenfor Norden.

Introduksjonsprogrammet og læringsarenaer i frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner jobber innenfor blant annet helse, kultur, politikk, miljø, religion og livssyn, idrett og friluftsliv, oppvekstsvilkår, likestilling og integrering. Organisasjonene tilbyr aktiviteter og fellesskap og gir mulighet for læring og erfaring innenfor svært mange av livets områder og viktige arenaer i det norske samfunnet. Aktiviteter i regi av frivillige kan gi mulighet for raskt å møte det norske samfunnet. Et eksempel er Bøler Tekstilverksted som har blitt en viktig del av nærmiljøet, og et sted nyankomne blir invitert med til av andre deltakere som går der. Her kunne en voksen kvinne fra Irak imponere med å brodere åttebladsrose på frihånd. Hun kom til Bøler dagen før. På Bøler opplever man ofte at håndverk er et universelt språk og en inngang til det norske språket.

Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet med å øke innvandreres deltakelse i samfunnet. Samarbeid for eksempel om introduksjonsordningen vil ha stor verdi for å gi kunnskap til innvandrere der de bosettes, om frivillige organisasjoner, aktiviteter og saker nasjonale og lokale lag og foreninger jobber med.

Det er bra at det som en del av strategien skal vurderes ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet. Regjeringen foreslår i prop. 45 L (2017-2018) Endringer i introduksjonsloven, å gi kommunene plikt til å sørge for at personer i asylmottak skal få opplæring i norsk språk, kultur og verdier. Det må sikres at frivillige organisasjoner som tar på seg slike oppdrag ikke blir avskåret fra å kunne søke offentlig støtte til øvrig integreringsarbeid fordi de blir å regne som leverandører. For at frivillige organisasjoner skal kunne spille en større rolle i dette fremover må det legges til rette for langsiktig arbeid for å gjøre det mulig å utvikle tilbud med høy kvalitet og god metodikk. Kortsiktige støtteordninger er ikke egnet til å utvikle dette feltet.

Økt engasjement fra frivillige organisasjoner innenfor introduksjonsprogrammet og tilbud til personer i asylmottak forutsetter økonomi og vilje fra kommuner til å samarbeide. I evalueringen av post 71 Tilskuddsordninger til innvandrerorganisasjoner og annen virksomhet er et av funnene at å støtte nasjonale organisasjoners arbeid med å påvirke, veilede og støtte lokallag til å drive integrerings- og inkluderingsarbeid er fornuftig og noe som utløser flere aktiviteter i lokalsamfunnene (side 127).

Frivillige organisasjoner driver også utstrakt opplæringsaktivitet innenfor et bredt spekter av temaer, både basiskompetanse, yrkesrettede temaer og for eksempel opplæring i kulturelle uttrykk. Gode kurs- og opplæringsarenaer er møteplasser der integrering- og inkludering ivaretas. Det er viktig å legge til rette for at flyktninger og innvandrere kan delta mer i opplæringen som tilbys, og at flere innvandrerorganisasjoner kan benytte ordningen med studievirksomhet.

Minoritetsorganisasjoner

Minoritetsorganisasjoner eller innvandrerorganisasjoner er en viktig del av frivillig sektor. De har en egen kompetanse og nettverk som gjør dem til viktige samarbeidspartnere for myndigheter og andre frivillige organisasjoner. De er sosiale og religiøse møteplasser, fellesskap for eksempel for å utvikle egne kulturuttrykk og morsmålsundervisning, arenaer for solidaritetsarbeid rettet mot hjemlandet, de jobber for å styrke integreringen og å gi råd om livet i Norge og er talerør for innvandrerbefolkningen. Det finnes mange innvandrerorganisasjoner i større byer, men som en følge av at innvandrere bosettes og bosetter seg i alle landets kommuner etableres det innvandrerorganisasjoner over hele landet.

Mange av innvandrerorganisasjonene er små og nye organisasjoner. De trenger midler til drift og aktiviteter og økte kunnskaper om organisasjonsarbeid, myndighetskontakt og samarbeid med andre organisasjoner. Gode rammevilkår for innvandrerorganisasjoner vil bidra til å øke kapasiteten deres til å inngå i samarbeid med andre, utvikle aktivitetene sine og å nå flere. I en helthetlig integreringsstrategi er det viktig å gi innvandrerorganisasjonene en plass.

Tiltak for å gi gode rammevilkår for frivillige organisasjoners virksomhet

Frivillige organisasjoner står overfor større oppgaver med å inkludere de som har kommet og kommer til Norge. Det er de seneste årene stilt stadig større forventninger til frivillig sektor som en arena for å løse samfunnsutfordringer, dette gjelder en rekke områder som folkehelse, sosiale forskjeller, trygge og levende lokalmiljø og integrering av flyktninger og innvandrere. Det er viktig at forventinger fra myndighetene følges opp med konkrete tiltak. Vi vil her peke på noen tiltak som er relevante i denne sammenhengen.

* Eventuelle endringer i Post 71. Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet må gjøres uten at området svekkes. Endringer må gjøres i dialog med frivillig sektor og på en måte som sikrer forutsigbarhet og andre muligheter for organisasjoner som benytter ordningene, dersom noen av ordningene avvikles. Ved en evt. reduksjon i ordningen med Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, begrunnet i at behovet er mindre slik det er gjort i revidert nasjonalbudsjett 2018, må det sikres at det er satt av nok midler til at tiltakene som får støtte kan gjennomføres med høy kvalitet.

Et av forslagene i evalueringen er å avvikle aktivitetsstøtten i ordningen Tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og aktiviteter i lokalsamfunn og å overlate til kommuner å finansiere dette. Dersom dette forslaget skal gjennomføres må det følges opp med konkrete tiltak som sikrer at kommuner følger opp dette, for å unngå at frivillige lag og foreningers muligheter for å drive sin virksomhet innfor dette området svekkes. Videre foreslås det at driftsstøtte til innvandrerorganisasjoner ikke skal begrenses til de 20 kommunene som får dette i dag. Frivillighet Norge foreslår at driftsstøtten utvides og tilføres midler slik at innvandrerorganisasjoner i alle landets kommuner kan benytte ordningen.

I evalueringen blir det anbefalt å videreføre Tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere. Frivillighet Norge støtter dette. Ordningen med intensjonsavtaler mellom IMDi og frivillige organisasjoner som er en del av denne tilskuddsordningen gir muligheter for å jobbe langsiktig og å bygge opp kompetanse. Ved å tilføre ordningen midler, som i revidert nasjonalbudsjett 2018, er det ønskelig at flere organisasjoner kunne få mulighet til å inngå et slikt samarbeid med IMDi og videreutvikle sitt arbeid innen integrering og inkludering.

* Det må sette av mer midler til å oppskalere inkluderings- og integreringsarbeidet i frivillige organisasjoner. Det er viktig at midlene kan brukes til langsiktige tiltak for å inkludere flere flyktninger og innvandrere i organisasjonenes aktiviteter.

* Videreføring og videreutvikling av frivillig.no sikres med statlig støtte. Frivillig.no øker frivillige organisasjoners mulighet til å nå ut til en større del av befolkningen og til innvandrere og gjør det lettere for alle å finne organisasjoner å engasjere seg i. Brukerundersøkelser viser at 26% av de som melder interesse for oppdrag via frivillig.no har foreldre som er født utenfor Norden.

* Det tilføres friske midler til opplæringsaktivitet innenfor studieforbund, for å styrke frivillige organisasjoners mulighet for å opprettholde og utvikle sine læringsarenaer, nå flere og legge til rette for kvalitetsbevisst og inkluderende opplæring.

* En helhetlig lokal frivillighetspolitikk er et viktig virkemiddel for å utløse potensialet i frivillig sektor og styrke samarbeidet mellom kommunen og frivillige organisasjoner om å skape et inkluderende lokalsamfunn. Regjeringen bør i sin integreringsstrategi oppmuntre kommuner til å etablere frivillighetspolitikk og prioritere midler til å samarbeide med frivillige organisasjoner.

Vi viser for øvrig til vårt høringssvar på NOU 2017:2 Integrasjon og tillit og innspill ny frivillighetsmelding for en mer omfattende omtale av frivillig sektors rolle.

Frivillighet Norge ber om å få et møte med statsråden for å utdype våre innspill.

Med vennlig hilsen

Stian Slotterøy Johnsen

Generalsekretær