10 høydepunkter fra Arendalsuka 2024
Også i år har Frivillighet Norge vært på Arendalsuka for å sørge for at frivillig sektor inkluderes i de viktige debattene på årets største politiske festival. Fikk du ikke vært der? Det er ikke noe problem - vi har samlet høydepunktene for deg her!
Arendalsuka - en intens og nydelig uke! Frivillighet Norge har løpt fra arrangement til arrangement, arrangert flere selv, og fått med oss gode diskusjoner på og av scenen. Vi har blitt inspirert av engasjement i både frivillig, offentlig og privat sektor om aktuelle samfunnsspørsmål, og tar med oss ny kunnskap og nye perspektiver hjem.
Under kan du lese hva vi mener har vært noen av ukas viktigste saker og temaer for vår sektor. Disse vil fortsette å være viktige for oss i Frivillighet Norge i tiden fremover.
Her er noen av ukas viktigste overskrifter for frivillig sektor:
Frivillighetens rolle i demokratiet har aldri vært viktigere
Torsdag i Arendalsuka ble den årlige tillitsundersøkelsen presentert. Som vanlig troner de frivillige og ideelle organisasjonene på topp på lista. Hele 89 prosent av de spurte har tillit til frivillig og ideell sektor, som er en økning på to prosentpoeng fra 2023. Dessuten er det flere enn noen gang som løfter de frivillige organisasjonenes viktige rolle i demokratiet.
Mer enn ni av ti svarer at Stortinget, tett fulgt av Regjeringen spiller den viktigste rollen for demokratiet. Begge er på uendret nivå fra i fjor. Et lite hakk etter kommer arbeidslivsorganisasjoner, medier og ideelle organisasjoner.
— Det er interessant å legge merke til at vektleggingen av de ideelle organisasjonenes plass i demokratiet aldri har vært høyere, skriver Thore Gaard Olaussen og Kjersti Kræmmer fra Respons Analyse.
Dette er veldig gode nyheter, og en viktig anerkjennelse av vår sektors verdi.
— Gjennom deltakelse i ulike frivillige organisasjoner, enten det er speider, korps, idrett, menighet eller politiske organisasjoner, trenes mennesker i demokratisk utøvelse og representerer folket nedenfra og opp i saker som de er opptatt av, sier Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær i Frivillighet Norge.
Men det går ikke an å bestille demokrati fra organisasjonene påpeker han videre:
— Politikerne må se den demokratiske verdien av at organisasjonene selv jobber for det de mener er viktig, og lytte til og samhandle med dem. Regjeringa må ikke ta frivillighetens rolle for gitt, slik de gjorde nylig ved å utelate hele sektoren i Perspektivmeldinga, eller ved å ikke riktig anerkjenne den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller, for eksempel i beredskapen.
«Det går ikke an å bestille demokrati fra organisasjonene. Politikerne må se den demokratiske verdien av at organisasjonene selv jobber for det de mener er viktig og lytte til og samhandle med dem.»
Full og regelstyrt momskompensasjon nå!
I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at full og regelstyrt momskompensasjon skulle på plass. Dessverre har de fortsatt ikke levert på den lovnaden. Tradisjonen tro var det derfor utdeling av Bamsemums til beslutningstakerne.
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Erlend Kaldestad Hanstveit takket for mumsen og skrøt av det kreative påfunnet.
— Det er veldig viktig for oss politikere å ha gode og levende organisasjoner som er “på oss”, og gir oss den inputen vi trenger for å ta gode avgjørelser. Momskompensasjon er jo en av de sakene vi oftest har på bordet i våre møter, og dette sikrer at jeg fra nå av husker det hver eneste gang jeg ser en Bamsemums.
Helt siden Frivillighet Norges oppstart i 2005 har momskompensasjonsordningen vært vår viktigste sak.
— Vi ser fram til at regelstyring kommer på plass, så organisasjonene blir trygge på at de får tilbakebetalt alle momsutgiftene de har, og slipper på lure på om det er satt av nok midler, sier Stian Slotterøy Johnsen.
Flere politikere benyttet Arendalsuka til å snakke om betydningen av regelstyring, momskompensasjon og forutsigbarhet for frivilligheten les hva de sa under i nedtrekklisten.
Sagt om momskompensasjon på Arendalsuka:
Frivilligheten trenger forenkling og forutsigbare rammevilkår
Selv om momskompensasjonen er det viktigste og enkleste tiltaket for å sikre bedre forutsigbarhet for frivilligheten, er det ikke det eneste. For at frivillig sektor skal kunne utvikle seg og opprettholde sin rolle i samfunnet trenger vi forenkling og gode rammebetingelser på flere områder. Dette har blitt løftet i flere arrangementer gjennom uka.
— Vi trenger forenkling både for søknader og rapportering! Ekstrakrav kan politikerne unngå, gi oss heller brede støtteordninger og frie midler, sa generalsekretær i LNU, Martine Tønnesen under et arrangement torsdagen.
Også skattefradragsordningen for gaver ble trukket frem som et viktig tiltak for å få mer penger inn i frivilligheten. Turid Kristensen fra Høyre mener regjeringens kutt i fradragsgrensen er uforståelig.
— Det er en sentral økonomiske kilde for flere organisasjoner, sa hun i en samtale tirsdag.
Kristensen fikk støtte fra KrF, ved politisk rådgiver Edvard Kunzendorf, som sa det samme i en samtale torsdag og fulgte opp med at de både vil skille ut og øke fradragsgrensen for bedrifter.
Posisjonspartiene er ikke nødvendigvis enige, og viser til at selv om regjeringen har senket grensen for skattefradrag, fortsetter folk å gi.
— Så den viktigste motivasjonen er ikke fradragene, men å gi, sa Åse Kristin Ask Bakke fra Arbeiderpartiet i en samtale tirsdag.
63 prosent er frivillige - gode tall, men de må komme hyppigere
For første gang på seks år har Statistisk sentralbyrå målt omfanget av frivillig innsats i Norge. De ferske tallene ble lagt frem på et av Frivillighet Norges arrangementer under Arendalsuka.
Kort
oppsummert om tallene fra SSB:
- Frivillighet Norge er stolte over innsatsen - mange bidrar i frivillige organisasjoner
63 prosent av den voksne befolkningen har utført frivillig innsats for minst en organisasjon i løpet av det siste året – det er like mange som i 2017. Det er gode nyheter, pandemien tok altså ikke knekken på frivilligheten. - Hvert sjette år er for sjeldent - tallene må presenteres
oftere!
SSB må presentere statistikk om frivillig innsats oftere. Det kan bidra til økt kompetanse og bedre beslutningsgrunnlag både i frivillig, privat og offentlig sektor. Når penger bevilges og rammer settes for frivilligheten må det ta utgangspunkt i dagens situasjon, ikke tall som er flere år gamle!
Flere barn og unge i fritidsaktiviteter
Tallene fra Ungdata-undersøkelsen 2024 ble lagt frem under Arendalsuka. Det har vært en frykt for at frafallet i organisert idrett under pandemien skulle vedvare, men tallene viser heldigvis at flere barn og ungdom deltar nå. Siden forrige undersøkelse i 2022 har det vært en økning i andelen barn som deltar i faste fritidsaktiviteter!
Regjeringen og frivilligheten skal knekke "infonøtten"
Barn har i følge Fritidserklæringen rett til å delta i en fritidsaktivitet uavhengig av hvilken kommune de bor i. På Arendalsuka presenterte ALLEMED oppdaterte tall om fritid fra inkluderendefritid.no som viste store forskjeller på kommunenes arbeid med å legge til rette for barns deltakelse. En barriere for deltakelse er dårlig informasjon om hva barn og unge kan blir med på.
— Hvordan vi skal nå frem med informasjon om alle de fantastiske fritidsaktiviteter som finnes til de barna, ungdommene og familiene som trenger det er en nøtt som vi skal knekke, og det er en nøtt som vi skal knekke sammen, uttalte statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit på Frivillighet Norges arrangement tirsdag.
Det kan være utfordrende for frivillige organisasjoner å nå ut med informasjon om fritidsaktiviteter til barn og unge. Derfor er det er behov for en felles plattform som Ungfritid.no , påpekte Elias Borgan fra Trøndelag Barne- og ungdomsråd i samtalen fra scenen. Også samlesiden for støtteordninger stotte.ungfritid.no ble presentert som en mulig del av løsningen.
— Det er kjempebra hvis man får et nasjonalt opplegg som skal gjelde for alle, sa Ann Karin Swang fra scenen, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere NSF.
De samarbeider nå med Frivillighet Norge for å se hvordan helsesykepleierne ute på skolene kan bruke Ungfritid.no for å veilede barn og unge inn i aktivitet.
I regjeringens handlingsplan "Alle inkludert" som skal gjelde frem til 2026 er Frivillighet Norge nevnt i flere tiltak. Disse skal bidra til at flere barn og unge får deltatt i en fritidsaktivitet.
Les mer fra Arendalsuka og teamet Økt deltakelse for barn og unge her!
Det skal ryddes opp i omdiskutert forskrift
Det har vært mye støy rundt momskompensasjon og avgrensing mot offentlige oppgaver denne våren. Endringer i en forskrift og påfølgende praksisendring i saksbehandlingen har ført til at flere organisasjoner har mistet store inntekter de var sikre på å få. Nå lover politikerne å rydde opp i rotet.
— Jeg tror ikke intensjonen i forskriften da den ble endret, var å ramme de frivillige. Det er en selvfølge at frivilliges virksomhet kommer det offentlige til gode. Her må vi rydde opp rett og slett, sa Arbeiderpartiets Åse Kristin Ask Bakke under et arrangement om rammevilkår.
Også Høyres Turid Kristiansen lovet at forskriften og praksisen skulle ses på igjen.
— Jeg er helt enig med Arbeiderpartiet her, sa hun og høstet både klapp og latter fra salen.
Flere eldre kan bety mer seniorkraft til organisasjonene
Utfordringene som følger med når befolkningen vår stadig blir eldre er et hett debattema i det politiske Norge. Frivillighetens mulige løsninger rundt dette ble løftet og diskutert av blant annet Norges Frivilligsentraler og Frivillighet Norge under Verdighetssenterets arrangement på Arendalsuka.
Christine Haga Sørlie fra KS uttalte i arrangementet at seniorer har i seg en egen trygg "værekraft". De kan bidra til andres liv som frivillig som en samtalepartner, men også ved å sitte stille sammen og bare være.
— Vi må slutte å tenke på de eldre som en byrde. De er en ressurs, uttalte Wenche Halsen, leder i Senter for et aldersvennlig Norge under sitt arrangement senere i uken.
Halsen beskrev ikke bare eldre frivillige som ressurser, men sa de har en helt egen "seniorkraft". Generalsekretær Stian i Frivillighet Norge tok rask til seg det nye begrepet.
— Seniorkraften er en sentral del av frivillige organisasjoners rolle i demokratiet, uttalte han.
Eldre frivillige kan også bistå som en del av løsningen og bidra inn i selve eldreomsorgen. Frivillighet Norges undersøkelser viser at mer enn to av tre seniorer (60+) kan tenke seg å være frivillige, men at bare tre av ti er forsøkt rekruttert.
Samtidig vet vi at andelen eldre over 65 år anslås å gå fra 18,8 til 29,4 % i fremtiden. Her har vi en uutnyttet seniorkraft!
Et godt mangfold er noe som må investeres i
Viktigheten av inkludering og mangfold ble diskutert ved flere av arrangementene på Arendalsuka, og flere av barrierene for å få til dette ble belyst.
For skal vi bli gode på inkludering må vi tørre å snakke om kultur, og samtalene må prioriteres, mener Warsame Ali, leder i organisasjonen Flexid.
— Vi tenker at et godt mangfold er noe som må investeres i, i et hvert samfunn, uttalte han på et av Frivillighet Norges arrangementer under Arendalsuka.
På Frivillighet Norges arrangement "Inkludering på topp" ble samtalen prioritert. For hva skjer når vi ikke kjenner oss igjen i de frivillige organisasjonene? Eller når styrene, og de fleste som jobber i organisasjonene ikke representerer oss alle? Det var blant spørsmålene som ble diskutert.
— Over 50 år med innvandring i Norge, og fortsatt sliter folk med å komme seg ut i jobb. Her er det ikke snakk om språkbarrierer, kultur og utdanning. Vi står ovenfor et holdningsproblem. Vi må sørge for at toppledere i virksomhetene, som et minimum HR-avdelingene, har mangfoldskompetanse. Kun på den måten kan vi oppnå en rettferdig rekrutteringsprosess, uttalte Rabia Musavi, daglig leder i LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) på arrangementet.
Du kan lese mer om arrangementet Inkludering på topp på Arendalsuka her!
Mer ensomhet uten frivillighet – særlig for menn
Ensomhet og utenforskap har vært tema for mange arrangementer i løpet av Arendalsuka, og flere av dem har også løftet frem frivillighetens rolle i å bekjempe nettopp ensomhet. Mannsutvalgets ferske rapport tegner også opp noen særutfordringer for menn.
«Blir du mer ensom av å være mann?» var derfor tittelen på Frivillighet Norges arrangement, som var en kombinasjon av Møteplass Folkehelse og en nordisk og baltisk debattstafett om ensomhet. Stafetten arrangeres i samarbeid med Nordisk Ministerråd og tenketanken MandagMorgen i Danmark.
Claus Jervell, leder for Mannsutvalget var tydelig:
— Frivilligheten må ikke være redd for å snakke om gutter og menns utfordringer, gjør det!
Stadig flere menn opplever å falle utenfor i samfunnet, både i arbeidsliv og frivillighet, og FpUs Marcus Gotaas adresserte nettopp dette:
— For å nå ut til mennene uten redningsvest, må vi snakke deres språk. Det er vår oppgave og ansvar som politikere å møte ulike grupper folk, også menn av alle typer, sa han.
— Vi må se etter barrierene. Og så må vi gjøre noe med den helhetlige politikken, ikke bare med den enkelte barrieren hver for seg, sa Claus Jervell. Mannsutvalget foreslår en helhetlig styrking av frivilligheten, understrekte Claus Jervell, leder for utvalget.
— Uten frivilligheten hadde vi hatt en mye mer ensom befolkning, konkluderte Anette Trettebergstuen, som bestilte rapporten da hun satt som statsråd i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Frivillige organisasjoner satt preg på Arendalsuka
Frivillighet Norge vil takke alle frivillige organisasjoner som deltok fra scener, stands, publikum eller stream under Arendalsuka. Deltakelsen til frivilligheten på demokratiets dansegulv er både viktig og nødvendig. Takk for gode debatter og spørsmål, og takk for at dere er med å løfter viktige temaer for frivilligheten så politikerne hører det.
