Finalistene til Årets Nykommer i Frivilligheten
For syvende år på rad deler rekrutteringsportalen Frivillig.no og Frivillighet Norge ut den nasjonale prisen Årets nykommer i Frivilligheten. Prisen deles ut i forbindelse med FNs internasjonale dag for frivillighet, for å sette pris på det engasjementet og den frivillige innsatsen som nye frivillige har lagt ned, og for å vise at det ikke er så vanskelig å begynne å gjøre noe for andre.
Frivillighetsprisen og prisen til Årets nykommer i frivilligheten deles ut av Frivillighet Norge og Frivillig.no, på frivillighetens dag 5.desember på Sentralen i Oslo. Det er H.K.H. Kronprins Haakon som åpner prisutdelingen.
Årets Nykommer i frivilligheten 2022 deles ut av Stortingspresident Masud Gharahkhani
Prisen har fått en ny aktualitet nå i kjølvannet av en pandemi der mange har falt fra i frivilligheten og behovet for både å engasjere de som har falt litt utenfor og helt nye inn i de frivillige felleskapene er høyt.
– Vi vil vise at det finnes en bredde i frivilligheten som gjør at alle kan føle seg inkludert et sted. Vi ønsker at flere skal finne veien inn i organisasjonene og få føle på gleden av felleskap, mening og å være til nytte, sier prosjektleder for Frivillig.no Vanja Konradsen
De nominerte til Årets nykommer i Frivilligheten er derfor helt vanlige ekstraordinære folk som nylig har funnet ut at de vil gjøre noe for andre i fritiden.
Å gi av seg selv er den beste følelsen
Hunter Bjerkeli (20) startet i juni 2022 opp møteplassen «Skeiv Kafe» i Flekkefjord, i samarbeid med Flekkefjord Frivilligsentral. Møteplassen er ikke bare for skeive, men et trygt sted man kan skape et sosialt nettverk med andre. Hunter har selv kjent på utfordringer med å være «annerledes» og ikke passe inn.
– Jeg har vokst opp med det at det å hjelpe andre gir noe til seg selv, sier Hunter.
– Selv om det for meg egentlig ikke er så spesielt, så for andre kan den ene tingen påvirke så mye i livet deres. Og hvis jeg bare kan gjøre den ene tingen så er jeg fornøyd.
Hunter står opp for mange som kjenner på utenforskap på grunn av sin seksuelle legning, viser et ansikt og bidrar til et mangfoldig lokalsamfunn.
– Å bo midt i bibelbeltet og være skeiv er en veldig vanskelig ting. Og selv om man har kommet veldig mye lenger nå enn det man var før, er det likevel ekstremt vanskelig. Så vi fant ut at vi måtte starte opp noe slik at folk faktisk kunne møte folk og kunne se at «det er ikke bare deg». Fordi det har vært en vanskelig ting for meg.
Hunter kan ikke ha en vanlig jobb og det å være frivillig har gitt han mål og mening i livet.
–Det å kunne gjøre noe frivillig krever litt mindre enn en jobb, samtidig som det krever mye. Men det er liksom akkurat nok.
Hunter har alltid vært opptatt av å gi av seg selv.
–Det er egentlig den beste følelsen som er synes jeg. Det å kunne gi noe av seg selv på den måten. Som bare hjelper andre, som får andre til å føle seg godt.
Noe konkret som har gjort en stor betydning for andre
Malgorzata (41) og Adam (55) Wild ville hjelpe nyankomne og bosatte flyktninger fra Ukraina og bli mer mobile, og startet et sykkelprosjekt sammen med Målselv Røde Kors. De har samlet inn, satt i stand og delt ut veldig mange sykler som en del av prosjektet.
Adam ønsket å overføre sin egen følelse av frihet fra sin barndom.
– Da jeg først fikk sykkel når jeg var barn så var det frihet. Plutselig ble verden rundt meg så mye større. Og hvis du er en flyktning til et nytt sted så kan du jo ha samme problem selv om du er voksen. Området du kjenner er veldig lite egentlig. Men med en sykkel går det kanskje fra 2-3 kilometer til 15-20 kilometer. Så det blir mye større, sier Adam.
– Og det var en sånn fantastisk følelse. At du ser sånn helt konkret at det som du har gjort har en stor betydning for andre, forteller Malgorzata.
Ønsket i bunn var å gjøre livet enklere for flyktningene. Det å kunne dra til butikken, eller hvis det er fint vær dra ned til stranda.
– De kan ha et litt mer vanlig dagsliv, ikke bare være en flyktning fra en krig. For meg er det det som var mest viktig, normalisering av liv her som flyktning sier Adam.
De er også opptatt av normalisering for barna.
– Det er jo viktig å ha det samme som de andre. De fleste barn i Norge har jo sykkel som de bruker til å besøke venner. Og hvis det skal være sykkeltur på skolen så kan du være med, sier Malgorzata.
De ble møtt med entusiasme da de kom med sin ide til Røde Kors.
–For meg var det også veldig gøy å jobbe i et team. Det at såpass mange folk fra vårt nærområde som ville være med å hjelpe. Både Målselv og nabokommuner. Det var og kjekt og jeg likte at det var så mange som ble involvert, forteller Malgorzata.
Det ga dem en følelse av felleskap, og en trygghet i å vite at de jobbet på lag med andre og nye bekjentskaper.
–Du blir jo kjent med andre folk du ellers ikke ville blitt kjent med, forteller Adam.
Malgorzata kjente også på følelsen av å være en del av noe større
– Det er så mye snakk om psykisk helse, jeg synes det er veldig viktig. Jeg har trua på direkte kommunikasjon og det å treffe folk. Så jeg synes at frivillighet er en veldig god måte å bli kjent med folk på. Og så gir det veldig mye glede når man gjør sånne ting, sier Malgorzata.
–Hvis noen snubler på gaten og du har tid så hjelper du de opp, det er naturlig. Så det var naturlig for meg å hjelpe i dette prosjektet. Fordi det var det jeg kan, sier Adam
Det konkrete og direkte ble viktige faktorer for begge.
– Når man jobber som frivillig da får man respons, og veldig ofte positiv respons med en gang. Så det er jo tunge ting, og kanskje spesielt når man jobber med folk som måtte flykte fra landet sitt, men stort sett vil jeg si at, ja det er en veldig positiv opplevelse, avslutter Malgorzata.
Bruker sine møkkaerfaringer og smerte for å hjelpe andre
Vetle Olsen-Ryum (22) er frivillig som rådgiver og likemann hos ROS-Rådgivning om spiseforstyrrelser sin telefon og chattjeneste. Han er omtalt som en fantastisk ildsjel som har et brennende engasjement for å spre kunnskap om psykisk helse. I tillegg er han noe så sjeldent som en ung mann som er åpen om sine egne utfordringer med spiseforstyrrelser, og som bruker sin fritid på å hjelpe andre.
En dag satt han hjemme og ting var litt vanskelig. Det var mye vanskelige tanker fra tidligere som kom tilbake. Da så han tilfeldigvis en annonse fra Frivillig.no om at ROS trengte folk.
– Jeg kjente at det jeg trengte var å være den personen jeg selv hadde behov for tidligere. Så takk til Frivillig.no for hvis ikke tror jeg det hadde blitt flere sånne mørke kvelder, sier Vetle
Det å være en frivillig og en bidragsyter i ROS har betydd mye for Vetle. Han ønsker å bidra med sine «møkkaerfaringer og smerte» og fjerne stigma i samfunnet og forebygge at andre opplever det samme.
– Man er fylt med så mørkhet og man har kanskje følt at det tar overhånd, men så kommer det lyspunkt hver gang man er frivillig, eller hver gang man er der for andre, eller hver gang folk kommer og takker deg, og du føler at du har nådd gjennom.
For Vetle er frivilligheten i det han gjør viktig.
– Den følelsen du får når du er ferdig og du ser takknemlighet, og du ser resultater, og du vet at den eneste grunnen til at du har gjort det her er fordi du har et oppriktig ønske om å være et godt menneske. Det viderefører den sentrale verdien i det norske samfunnet, som er godhet.
Vetle oppfordrer andre til å engasjere seg som frivillig.
– Det handler bare om å finne det området hvor du brenner for noe, for meg er det spiseforstyrrelser, kanskje for deg er det kvinners rettigheter. Vi lever i en verden fylt av usikkerhet, frykt, trusselnivåer, er det en ting samfunnet i dag trenger så er det kjærlighet for andre personer. Og da et ønske om å være der for andre, skape trygghet, skape kjærlighet, og skape gode rammer rundt andre menneskers liv, avslutter Vetle.
Velkommen til prisutdeling på Sentralen 5. desember.
Les mer om Frivillighetens dag
