Forskning bekrefter økning i frivillig innsats

Institutt for Samfunnsforskning (ISF) har fulgt utviklingen i frivilligheten før og etter koronapandemien. I en rapport lagt frem i begynnelsen av januar bekrefter de Frivillighet Norges funn i den årlige befolkningsundersøkelsen Frivillighetsbarometeret; frivillig innsats i Norge er tilbake på samme nivå som i 2019.

Det er verdt å merke seg at andelen av den voksne befolkningen som utførte frivillig arbeid i løpet av et år, aldri falt under 50 prosent selv under pandemien. Dette er høyt sammenlignet med internasjonale data fra før pandemien. ISF viser til frivillighetens sterke røtter i Norge for å forklare dette.

Økt bevissthet rundt frivillighetens rolle

Forskningen viser at pandemien bidro til nyskaping, blant annet på grunn av krav om avstand og mer uteaktivitet.

Pandemien økte også bevisstheten til frivilliges rolle rundt beredskap, behovet for å gi informasjon og hjelp til risikogrupper, og bidra i forbindelse med testing og vaksinering. Denne økningen i bevissthet førte til et noe styrket samarbeid mellom organisasjoner, og et særlig styrket samarbeid med kommunene og andre offentlige organer.

Endring i frivillig innsats

Tross en generell økning i antall personer som har drevet med frivillig innsats, viser rapporten til ISF at det er færre personer som deltar i flere organisasjoner.

Dessuten viser forskningen at det et flere som legger ned færre timer enn tidligere. Særlig gjelder det innsats i drift av organisasjoner og lag. Dette er spesielt sårbart for små organisasjoner som er avhengig av lokale krefter som kan drive arbeidet.

Høyest deltakelse i mindre kommuner

Frivillig deltakelse viser seg å være høyest i de minst sentrale kommunene, og deltakelsen har holdt seg på et litt lavere nivå i de mest sentrale kommunene.

Årsaker kan være at de største byene hadde større smittespredning og sterkere koronarestriksjoner enn mindre kommuner.