Forutsigbarhet i en urolig tid
Frivillig sektor trenger gode rammebetingelser for å kunne utvikle seg og opprettholde sin rolle i samfunnet. Men til nå har frivillige organisasjoner levd med uforutsigbare og politisk sårbare rammer, særlig gjelder dette momskompensasjonsordningen for frivillige. Under Arendalsuka inviterte Frivillighet Norge, i samarbeid med Knif, til dialog om hele virkemiddelapparatet for frivilligheten.
Frivilligheten er en egen samfunnssektor som må stimuleres med andre virkemidler enn offentlig sektor og næringslivet. Men det de har til felles er nettopp behovet for forutsigbarhet. Særlig viktig har dette med trygghet og stabilitet blitt i nå, i en urolig verden med økte kostnader, krig og kriser.
Frivillige organisasjoner har høyere tillit i det norske samfunnet enn noensinne, men må ikke tas for gitt.
Stortingspresident Masud Gharahkhani kommenterte tallene i tillitsundersøkelsen:
– Det er en liten tilbakegang i tillit, med unntak av for de ideelle organisasjonene som styrker seg. Og det er vel fortjent.
Skal frivilligheten kunne fortsette å bidra til å bygge demokratiet må det sikres gjennom gode og forutsigbare rammevilkår.
Regjeringen har varslet en høring om momskompensasjonsordningen, som er et sentralt økonomisk virkemiddel for å sikre at frivilligheten får tilbakebetalt momsen på utgifter til varer og tjenester. Frivillighet Norge jobber for at ordningen skal videreføres, og bli regelstyrt for mer forutsigbarhet.
En fullfinansiert og regelstyrt momskompensasjon er et klart løfte og mål i regjeringens Hurdalsplattform. De siste årene har potten satt av på statsbudsjettet etter saldering, tilsvart full kompensasjon. Men løftet om regelstyring er ikke oppfylt, og dette arbeidet blir nå utsatt på grunn av høringsprosessen.
Frivillighetens rammebetingelser til debatt under Arendalsuka
I Arendal forrige uke inviterte vi i samarbeid med Knif, representanter for myndighetene og de frivillige, til dialog om rammevilkårene for frivilligheten. Fra tilgang til lokaler og utstyr, til økonomiske støtteordninger og forenkling av hverdagen.
Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, var nysgjerrig på hva panelet i samtalen tenkte ville komme ut av høringen. Og hva momskompensasjonsordningen for frivilligheten skal være i framtida.
– Det er forutsigbarhet for sektoren vi vil ha, sa Trond Enger, styreleder i Frivillighet Norge og generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Det er jo bred politisk enighet om at den momsen vi betaler inn, skal kompenseres. Dette kan befestes i en regelstyring, og ikke gå omveien via statsbudsjettet.
– Det har vært vanskelig å få regelstyring på plass, innrømmet Åse Kristin Ask Bakke (Ap).
– Men selve momskompensasjonen er godt brukte penger, og en genial ordning som sikrer frie midler. Det skal ikke være skatt på dugnad.
Martine Tønnessen, styremedlem i Frivillighet Norge og generalsekretær i Landsrådet for barne – og ungdomsorganisasjoner (LNU) påpekte at momskompensasjonen ikke er en tilskuddsordning. - Det er penger vi har betalt inn, så det er ikke slik at vi får noe ekstra tilført. Nå virker det litt som at regelstyring treneres, hva er det som tar så lang tid, spurte hun og fikk støtte til det spørsmålet fra Slotterøy Johnsen.
– Vi er faktisk utålmodige, og utøver et visst politisk press ovenfor Finansdepartementet, repliserte Ask Bakke.
–Nå får vi en gjennomgang av ordningen, og alle aktører en anledning til å spille inn.
Edvard Kunzendorf, politisk rådgiver i Kristelig Folkeparti (Krf) fulgte opp:
– Vi har vært utålmodige vi også, i flere år, Og det er rart at det har tatt så lang tid. Hvis du tar på deg Vedum sin hatt og tenker: hvilke investeringer kan bidra effektivt? Det må jo nettopp være å gi forutsigbarhet for frivillige organisasjoner. Da får du så mye annet på kjøpet. Du får forebygging av ungdomskriminalitet og ensomhet for eksempel.
– Hvis Krf kommer i regjering, så kommer vi til å stå fast på regelstyrt momskompensasjon som et viktig mål, sier Kunzendorf.
Frivillighet som «kommer det offentlige tilgode»
Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig forskjell i folks liv, i lokalsamfunnet og for den enkelte gjennom aktiviteter som teater, fotball og turlag. De er også på plass sammen med offentlige aktører som Forsvaret når det oppstår behov for beredskap av ulike slag, og de driver med tjenester som i mange tilfeller utfyller eller erstatter det offentliges tilbud.
De siste årene har flere frivillige organisasjoner fått kutt i tildelingen av momskompensasjon nettopp fordi de såkalt «har virksomhet eller gjør tjenester som kommer det offentlige til gode». Dette har skapt en utrygghet blant de frivillige organisasjonene, og mange lurer på om dette virkelig kan ha vært den politiske intensjonen da forskriften ble formulert.
Generalsekretær i Frivillighet Norge utfordret politikerne i samtalen på Arendalsuka og spurte om de er enige i denne avgrensingen, og ikke minst hvordan de mener at «offentlige oppgaver» skal tolkes i denne sammenhengen.
Medlem i familie- og kulturkomiteen fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke var klar i sitt svar:
– Jeg tror ikke intensjonen var å ramme de frivillige da forskriften ble endret i 2019. Det er en selvfølge at frivilliges virksomhet kommer det offentlige til gode. Her må vi rydde opp rett og slett!
