Frivillige organisasjoners demokratiske rolle på dagsorden under Demokratiuka i Kristiansand
Onsdag 4. mai arrangerte KS og Frivillighet Norge et seminar om sivilsamfunnets betydning for demokratiet. Arrangementet var en del av hovedprogrammet under Demokratiuka i Kristiansand.
Arrangementet skulle løfte frem sivilsamfunnets betydning og rolle for å stryke demokratiet lokalt, regionalt og nasjonalt. Alle deltakerne på seminaret var invitert for å bidra med innlegg og innspill. Representanter fra Kulturdepartementet, Barne- ungdoms-, og familiedirektoratet, fylkeskommuner og KS regionalt deltok. I tillegg til Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning og et lokalt demokratiprosjekt for ungdom, var fire av Frivillighet Norges medlemmer invitert til å holde innlegg.
Først ute var Håkon Solbu Trætteberg fra Institutt for samfunnsforskning. Han la blant annet vekt på at de frivillige organisasjonene er en arena og kanal for politisk deltakelse, noe som gjør at de har en viktig funksjon i det norske demokratiet. Av utfordringer pekte Trætteberg på at kommuner som lager egne frivilligstrukturer blir en konkurrent. Han mener det kan gjøre noe med frivillig bærekraft over tid og frivillighetens rolle. Det offentlige bør heller hegne om sivilsamfunnets rolle og funksjon og være seg bevisst sivilsamfunnets egenart.
«Kommuner som lager egne frivilligstrukturer blir en konkurrent og kan gjøre noe med frivillig bærekraft over tid og frivillighetens rolle»
Tore Rem fra Universitetet i Oslo holdt et innlegg om universitetets satsning på demokrati, som han leder. Dette er et stort tverrfaglig forskningsprosjekt, som er helt i startgropen, og som også skal ha et fokus på sivilsamfunnet og frivillig engasjement. Les mer om dette her.
Frivillighet Norge hadde invitert fire av sine medlemmer til å holde innlegg. Først ut av disse var Herdis Nundal i Caritas Norge, som blant annet orienterte om hvordan de jobber med sine brukere. Mange som kommer til Norge har behov for veiledning og støtte knyttet til rettigheter i kontakten med NAV, UDI, i arbeidsforhold, bolig og mye annet. Caritas fungerer som en brobygger som bygger tillit mellom sine brukere og norske myndigheter. Videre orienterte Nundal om at de bruker de lærer opp tidligere brukere som frivillige veiledere, noe som skaper tillit i møte med nye besøkende. Dette gjør at de får førstehåndskjennskap til sine målgrupper, noe som styrker organisasjonens rolle som talerør inn mot myndighetene.
Jean-Christophe Delmas i Den norske Helsingforskomité redegjorde blant annet for den store betydningen sivilsamfunnet har hatt i mobiliseringene mot den antidemokratiske utviklingen i flere av landene Sentral-Europa. Han opplever at den norske sivilsamfundsmodellen er et forbilde i mange av landene i Europa. Cirka 10 % av de norske EØS midlene går til å støtte sivilsamfunnet i land i EU. Ved å forstå hvordan demokratiet fungerer i deler av Europa kan vi bedre forstå verdien og betydningen av demokratiet Norge.
«Den norske sivilsamfundsmodellen er et forbilde i mange land i Europa.»
Ole Johan Jensen i Vellenes fellesorganisasjon la vekt på viktigheten av at rammene for ordningen med momskompensasjonen må endres og forenkles slik at også små velforeninger får kompensert for investeringer. En høy andel av de som deltar i frivillig arbeid i Norge gjør det i velforeningene. Mange av velforeningene er aktive i kommunale planprosesser og det er viktig at kommunen legger til rette for reell medinnflytelse i slike prosesser! Vellene jobber aktivt med FN s bærekraftsmål, noe som også er viktig for å vekke interessen blant unge til å delta i organisasjonen lokalt.
Symre Johanne Aargaard i Kristiansand Natur og Ungdom la vekt på hvorfor aksjonisme er en viktig del av demokratiet i Norge. Et eksempler er når politikerne vil gjennomføre tiltak som flertallet i befolkningen er i mot. Et annet eksempel er når en politisk sak vil føre til store negative fremtidige konsekvenser, dersom den blir vedtatt. I slike saker er sivil ulydighet med å løfte demokratiet.
For deltakerne på seminaret ble dette en interessant demokratisk problemstilling. Er det opplagt at dagens valgte politikere har mandat fra folket til å gjøre vedtak som får store negative konsekvenser for kommende generasjoner, for eksempel klimaendringer?
Lene Mordal er prosjektleder for demokratiprosjektet på Samsen kulturhus i Kristiansand. Hun påpekte at ungdom som gruppe er den mest underrepresenterte stemmen i samfunnsdebatten. Demokratiprosjektet, som også kalles Ungdomsmakt, er et tilbud til unge som har meninger. Prosjektet skal være en sosial møteplass for unge som vil nå ut til flere med de tingene de synes er viktige og mener noe om. Se mer om prosjektet her.
I forkant av seminaret hadde Håkon Solbu Trætteberg fra Institutt for samfunnsforskning, etter en bestilling fra KS, laget et notat om sivilsamfunnets posisjon i Norge, med særlig vekt på særtrekk i forholdet mellom sivilsamfunnet og det offentlige. Hensikten var å ha et utgangspunkt for innleggene og til dialogen på seminaret.
Seminaret ble avrundet med et gruppearbeid der deltakerne ga innspill til hva de mente var de viktigste utfordringene fremover som kan hindre at de frivillige organisasjonene fortsatt kan være en viktig stemme/aktør i demokratiet og hva stat og kommune kan gjøre for å legge bedre til rette for at de frivillige organisasjonene kan være en demokratisk aktør?
Det skal lages et oppsummerende notat fra arrangementet.
Takk til Kristiansand kommune som var vertskap på konferansen og takk til alle innledere og deltakere som bidro til et spennende arrangement med et viktig tema.
