Frivillighet Norge svarer om grunnlovsendringer

Frivilighet Norge understreker at Menneskerettighetsutvalgets forslag til endringer i grunnloven er et viktig skritt for å etablere Norge som en menneskerettsstat, der menneskerettighetene er de øverste rettsprinsippene som skal gjennomføres målbevisst og effektivt ved lovgivning og rettsbruk. Norge har tradisjon for å gå i spissen for å bygge ut det internasjonale vern av menneskerettighetene.

På bakgrunn av dette oppfordrer Frivillighet Norge til å ta inn følgende merknad i forarbeidene til forslaget til ny grunnlov:

"Grunnlovsendringene har som mål å tydeliggjøre at menneskerettighetene er de øverste rettsprinsippene i Norge, som skal gjennomføres målbevisst og effektivt ved lovgivning og rettsbruk"

Må være lett å være frivillig

Forenings- og forsamlingsfriheten handler om at det må være lett å være frivillig og lett å drive frivillig organisasjon, understreker Frivillighet Norge i høringssvaret. Vi påpeker at det for eksmepel er viktig at eksempelsvis Markedsføringslovgivningen ikke hindrer frivillige organisasjoner i å nå ut til publikum med sine budskap og anmodning om økonomiske støtte, og at offentlige rom kan brukes av frivillige organisasjoner til å demonstrere, informere, samle inn penger og/eller underskrifter. Frivillighet Norge påpeker også at det er viktig at offentlige registre, som for eksempel Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret, ikke får som konsekvens at organisasjonene tvinges til å organisere virksomheten sin på en bestemt måte.

På bakgrunn av dette oppfordrer Frivillighet Norge til å ta inn følgende merknad i forarbeidene til forslaget til ny grunnlov:

"Grunnlovens bestemmelse om Forenings og forsamlingsfriheten (ny § 101) må tolkes i lys av at et pluralistisk sivilsamfunn er avgjørende for et levende demokrati. De frivillige organisasjonene er de viktigste byggesteinene i sivilsamfunnet. De er møteplasser, ”vaktbikkjer”, lytteposter, læringsarenaer, kanaler for påvirkning, identitetsbyggere og skoler i demokrati. Grunnlovfesting av foreningsfriheten er dermed en viktig garanti ikke bare for organisasjonene som sådan, men for demokratiet i Norge".

Les hele høringsuttalelsen:

Uttalelse til Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven

16. april 2012

AD DOKUMENT 16 - 2011-2012 MENNSKERETTIGHETSUTVALGETS RAPPORT OM MENNESKERETTIGHETER I GRUNNLOVEN – MERKNAD FRA FRIVILLIGHET NORGE

Innledning

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner fra alle deler av frivillig sektor: idrett, kultur, barne- og ungdomsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner, tros- og livssynsorganisasjoner, innvandrerorganisasjoner osv. Våre 280 medlemsorganisasjoner har til sammen ca. 60 000 lokale lag og foreninger over hele landet. Utgangspunktet for våre kommentarer er at retten til å etablere og drive sivilsamfunnsorganisasjoner, samt til å melde seg inn i og ut av sivilsamfunnsorganisasjoner, i seg selv er en menneskerettighet. I tillegg kommer at svært mange norske frivillige organisasjoner har ulike menneskerettigheter som en del av sitt verdigrunnlag og/eller de arbeider for å beskytte eller realisere menneskerettigheter, eller bekjempe brudd på dem.

1. Fra rettsstat til menneskerettsstat

Frivillighet Norge er glad for at menneskerettighetene i økende grad er adoptert og inkorporert i norsk lov de siste tiårene. Menneskerettighetsutvalgets forslag til endringer i grunnloven er et viktig skritt for å etablere Norge som en menneskerettsstat, der menneskerettighetene er de øverste rettsprinsippene som skal gjennomføres målbevisst og effektivt ved lovgivning og rettsbruk. Norge har tradisjon for å gå i spissen for å bygge ut det internasjonale vern av menneskerettighetene. Grunnlovfesting av flere menneskerettigheter, i tråd med Menneskerettighetsutvalgets forslag, vil både legitimere det norske engasjementet og forplikte til ytterligere innsats.

Frivillighet Norge oppfordrer lovgiveren til å ta inn følgende merknad i forarbeidene til forslaget til ny grunnlov:

Grunnlovsendringene har som mål å tydeliggjøre at menneskerettighetene er de øverste rettsprinsippene i Norge, som skal gjennomføres målbevisst og effektivt ved lovgivning og rettsbruk.

2. Forenings- og forsamlingsfriheten handler også om at det må være lett å være frivillig og at det må være lett å drive frivillig organisasjon

Et pluralistisk sivilsamfunn er sammen med allmenn stemmerett og frie valg, avgjørende for et levende demokrati. Sivilsamfunnsorganisasjonene er de viktigste byggesteinene i sivilsamfunnet. De er møteplasser, ”vaktbikkjer”, lytteposter, læringsarenaer, kanaler for påvirkning, identitetsbyggere og skoler i demokrati. Grunnlovfesting av foreningsfriheten er dermed en viktig garanti ikke bare for organisasjonene som sådan, men for demokratiet i Norge.

Frivillighet Norge anser at det er på høy tid at den forenings- og forsamlingsfriheten som de facto fins i Norge, grunnlovfestes.

Norske organisasjoner har til sammen 10 millioner medlemskap. Halvparten av den voksne befolkningen deltar med frivillig innsats. For at denne viktige tradisjonen skal ivaretas og videreutvikles må det være lav terskel for å være frivillig, og det må være lett å drive frivillig organisasjon. Foreningsfriheten handler derfor også om myndighetenes ansvar for å sørge for at ikke lov, regelverk og offentlig praksis medfører at det er komplisert å drive frivillig organisasjon og å være frivillig.

Det er viktig at for eksempel markedsføringslovgivningen ikke hindrer frivillige organisasjoner i å nå ut til publikum med sine budskap og anmodning om økonomiske støtte, og at offentlige rom kan brukes av frivillige organisasjoner til å demonstrere, informere, samle inn penger og/eller underskrifter. Frivillighet Norge vil også peke på at det er viktig at offentlige registre, som for eksempel Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret, ikke får som konsekvens at organisasjonene tvinges til å organisere virksomheten sin på en bestemt måte. Det må også være frivillig for organisasjonene om de vil stå oppført i disse registrene. I forhold til Innsamlingsregisteret er det viktig at oppdraget med å kontrollere organisasjonenes innsamlingsarbeid ligger til et uavhengig frittstående organ, ikke til det offentlige.

Frivillighet Norge vil oppfordre lovgiveren til å ta inn følgende merknad i forarbeidene til forslaget til ny grunnlov:

Grunnlovens bestemmelse om Forenings og forsamlingsfriheten (ny § 101) må tolkes i lys av at et pluralistisk sivilsamfunn er avgjørende for et levende demokrati. De frivillige organisasjonene er de viktigste byggesteinene i sivilsamfunnet. De er møteplasser, ”vaktbikkjer”, lytteposter, læringsarenaer, kanaler for påvirkning, identitetsbyggere og skoler i demokrati. Grunnlovfesting av foreningsfriheten er dermed en viktig garanti ikke bare for organisasjonene som sådan, men for demokratiet i Norge.

Med venlig hilsen

Birgitte Brekke

generalsekretær