Frivillighet Norges innlegg til ny stortingsmelding om frivillighet

Kjære kulturminister og representanter for frivilligheten - tusen takk for invitasjonen til å åpne denne innspillsrunden!

Frivillighet Norge har større rom for frivilligheten som visjon. Vi låner gjerne vekk visjonen til bruk i frivillighetsmeldingen.

Vi vil levere et innspill på vegne av våre medlemsorganisasjoner. Dette skal gjennom en organisatorisk behandling og vil bli sendt i løpet av høsten.

Som den eneste aktøren som samler hele bredden i frivillig sektor ser vi fram til god dialog og en involverende prosess – både underveis, men også etter at meldingen er levert og implementeringen skal begynne.

Hvis frivilligheten stoppet opp hadde flere omkommet på fjellet og til sjøs, flere hadde vært ensomme, barn og unge hadde mistet egenstyrte, meningsfulle aktiviteter, pasient- og brukergrupper hadde manglet både talerør, likepersoner og en rekke behandlingstilbud, flyktninger hadde fått et kaldere møte med landet, vi hadde vært mindre aktive og oftere syke, folk ville manglet fellesskap med andre med samme tro, livssyn eller kulturelle bakgrunn, kulturminner hadde blitt glemt og demokratiet hadde mistet viktige stemmer.

Frivillighetens viktigste verdi ligger likevel i at mennesker samles for å realisere felles mål, enten det er knyttet til en sak, et livssyn eller en aktivitet. Slik skapes verdier som fellesskap, tillit, toleranse og tilhørighet - verdier som det blir mer av, jo flere som deler de. Men de kan ikke tvinges fram, og hvis vi mister de er de vanskelige å gjenskape.

I en verden og et Europa i turbulente tider – med dønninger innover vårt eget land – kan frivilligheten spille en avgjørende rolle. Frivilligheten har en samlende kraft, hvor folk – på tvers av skillelinjer – blir hørt, kan påvirke og gjøre noe konkret for å skape et bedre samfunn.

For å spille denne rollen må vi i frivilligheten selv arbeide for å være reelt åpne og inkluderende, synlige i samfunnet og invitere alle som ønsker å bidra inn. Samtidig må staten understøtte og stimulere frivilligheten gjennom en helhetlig frivillighetspolitikk.

Frivillighetsmeldingen må ramme inn frivilligheten, med utgangspunkt i de grunnleggende kjennetegnene ved frivillig virksomhet – som også FN anerkjenner – nemlig at frivillighet ikke er fortjenestebasert og ikke offentlig styrt. Vi ønsker oss en gjennomgang av statens mange ulike definisjoner på frivillighetsfeltet, en forenkling av disse, og færre skjønnspregede definisjoner og kriterier.

Meldingen bør foreslå hvordan samspillet mellom offentlig og frivillig sektor kan videreutvikles. Frivillighet Norge ønsker at staten, frivilligheten og kommunesektoren inngår en samarbeidsavtale, og tettere dialog, for å skape en bedre frivillighetspolitikk både nasjonalt og lokalt.

Frivillighetsmeldingen bør videre beskrive tiltak for å stimulere til at frivillige organisasjoner skaper mer aktivitet – og engasjerer flere deltakere – innenfor sine egne felt. Den beste måten å gjøre dette på er å fullfinansiere momskompensasjonen til frivillige organisasjoner.

Kulturministeren har sagt at det skal være enkelt, ubyråkratisk og en lav terskel for å bidra med frivillighet. Da må det også være enkelt, ubyråkratisk og en lav terskel for å drive frivillig organisasjon. Vi ønsker oss en plan for hvordan det skal bli like lett å rapportere regnskapet for en forening som det er å levere skattemeldingen. Frivillighetsregisteret må være et sentralt element i denne planen.

Til slutt: Interessen for frivillighet på både nasjonalt og lokalt plan er enorm. Dette skaper muligheter for organisasjoner til å bli mer synlige og få til mer. Samtidig er det også en risiko for at interessen først og fremst springer ut av et ønske fra det offentliges side om å få løst oppgaver billigere med bruk av frivillig arbeid. Jeg håper at frivillighetsmeldingen vil være en ”motvekt” mot instrumentell tenkning og tydelig understreke behovet for at staten og kommuner fører en politikk for å legge til rette for og styrke den frivilligheten som allerede finnes, og ikke den frivilligheten som politikere og byråkrater skulle ønske fantes.

Et eksempel på hvordan det kan gjøres er å prioritere ubundne midler og støtte til drift foran byråkratisk prosjektstøtte.

Et annet eksempel er å unngå at kommuner bygger opp kapasitet og kompetanse i kommunen for å rekruttere og organisere enkeltfrivillige. Bruk heller ressursene på lag og foreninger i nærmiljøet og inviter til samarbeid om eventuelle nye aktiviteter.

På lang sikt er det den beste måten å styrke frivillighetens samfunnsverdi.

Takk for oppmerksomheten og lykke til i arbeidet med Stortingsmeldingen!

Innlegget ble fremført på møte den 12. juni av generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen. Les mer om møtet her. Frivillighet Norge kommer til å sende innspill til stortingsmeldingen på vegne av medlemmene. Innspillet vil bli behandlet internt i Frivillighet Norge først og sendes departementet i løpet av høsten.

(Bilde: Vanja Konradsen/Frivillighet Norge)