Frivilligheten kan løse utfordringer for Europas demokrati
– Alarmklokkene ringer for demokratiet over hele Europa. Det sa leder for Europabevegelsen og stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde, på Frivillighet Norge sin politiske vårkonferanse 29. mai.
Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge åpnet konferansen, som hadde tema «frivillighetens rolle ved valg». Han framhevet blant annet European Civic Forum sin ferske årsrapport, som viser at sivilsamfunn og rettsstat er i tilbakegang mange steder i Europa, til tross for flere initiativ fra EU med mål om det motsatte.
Skjebnetid i Europa
– Dette er en skjebnetid for demokratiet. At Norge ligger øverst på den demokratiske indeksen, er et ansvar, ikke en premie. Det ansvaret tar frivilligheten hver dag, sa statsviter og forfatter Jette F. Christensen, som ledet konferansen.
Det er mange valg rundt om i Europa i år. Blant annet i Romania, som har nasjonale og lokale valg, presidentvalg og EU-valg og samtidig et voksende fascistisk parti. Administrerende direktør Ionut Sibian i Civil Society Development Foundation fortalte hvor viktig innsats sivilsamfunnet gjør for demokratiske prosesser i landet, blant annet gjennom å lage informasjonskampanjer i sosiale medier.
– 50 prosent av den generelle befolkningen og 70 prosent av den yngre befolkningen i Romania oppgir at de har tillit til frivilligheten. Vi er optimistiske når vi håper på å bevare dette rommet. Vi må kjempe sammen i Europa, og Norge må være med, sa Sibian.
Engasjement nytter
Andre erfaringer viser også at sivilsamfunnets engasjement nytter. Den norske Helsingforskomités generalsekretær Berit Lindeman fortalte om sivilsamfunnsaktivisten Nika Kovač fra Slovenia, som klarte å få til politisk endring i landet.
– Gjennom å dele historier om konsekvensene av den illiberale politikken som griper inn i folks liv, klarte hun å øke valgdeltakelsen i Slovenia med 20 prosentpoeng. De delte ut blomster over hele landet og sa at «nå kommer våren». Og det gjorde den, sa Lindeman, og understreket betydningen av å jobbe med alle utenom ytterpunktene som ikke bryr seg.
Heidi Nordby Lunde var opptatt av europeisk samarbeid og dialog med ulike grupper, ikke bare på dem som ligner en selv.
– Vi ødelegger demokratiet innenfra når vi ikke lytter. Vi må være flinkere på kritisk tenkning og delta på en mer framoverlent måte, sa hun.
Også utfordringer i Norge
Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, holdt et kåseri om frivillighetens betydning i norsk historie.
– Ta Norske Kvinners Sanitetsforening. Jeg trodde det var en kjedelig organisasjon. Så leste jeg historien deres i to bind og innså at deres historie er dannelsen av den norske stat, sa Neumann. Og mente at de er et godt eksempel på en frivillig organisasjon som i kraft av seg selv "fikser ting" for store deler av samfunnet. Og at dette betegner et skifte i hvordan frivillighet gikk fra å være personlig og gjerne knyttet til moral og religion, til en mer anonym og indirekte omsorg. Noe som for mange er å foretrekke.
Neumann trakk også frem dugnaden som en viktig norsk tradisjon, folk har vært vant til å ta i et tak for nabolaget og det nære. Og at frivillige representerer nettopp folket og ulike interesser, opp mot myndighetene. -Men dugnadsviljen må vi jobbe for å bevare i Norge, og påvirkningsmulighetene er ingen selvfølge særlig ikke internasjonalt, påpekte Neumann.
Stolt historie til tross: Også i Norge ser vi eksempler på at demokratiet blir satt under press, sa Frivillighet Norges generalsekretær og viste både til protestene mot vindmøllene på Fosen, hvor staten har anket saken mot 13 demonstranter, og rapporten om angrepene på Oslo Pride, som konkluderte med at staten brøt menneskerettighetene når de anbefalte avlysning av støttemarkeringene.
Hva frivilligheten gjør
Det viktige med frivilligheten er hva den gjør, ikke hva den sier, sa sjefsredaktør i Vårt Land, Bjørn Bore.
– Frivilligheten produserer demokrati alle de dagene som er mellom valgene og er en del av en 1000-årig tradisjon for sterk folkelig deltakelse i det politiske systemet. Organisasjonene produserer representasjon, samarbeid og tillit og motvirker polarisering ved valgurnene, understrekte han.
Bore pekte likevel på noen bekymringer for frivilligheten i Norge, blant annet individualisering av frivilligheten, men også at frivilligheten underkastes politiske mål gjennom økonomisk støtte og detaljkrav.
Skoler i demokrati
Begge de norske organisasjonene som deltok på konferansen var opptatt av deres kunnskapsbyggende rolle i demokratiet. Styreleder Margrete Bjørge Katanasho i LNU la vekt på at barne- og ungdomsorganisasjonene er skoler i demokrati, mens styreleder Whyn Lam i MIR var opptatt av hvordan valgdeltakelsen kunne økes blant underrepresenterte grupper som ikke-vestlige innvandrere.
– Både unge og innvandrere trenger å lære at deres stemme betyr noe. Mange innvandrere stemmer ikke fordi de har manglende kunnskap, trygghet og tillit. Vi må jobbe med at de føler seg hjemme i samfunnet for at de skal delta i valg, sa Lam.
