Frivilligheten kan være et medmenneske

Er vi åpne for andres kultur?

Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund og tidligere statssekretær Nancy Lystad Herz, var konferansier og samtaleleder til fagdagen Er vi åpne for andres kultur?

– Frivillige organisasjoner er de første folk møter når de kommer til Norge. De siste årene har jeg opplevd en større bevissthet rundt at de som kommer til Norge, er en sammensatt gruppe av enkeltindivider med ulike behov, åpnet hun med.

Hun påpekte at migrasjon ikke bare handler om de nyankomne og at kultur ikke er noe statisk.

Frivillighet Norge hadde invitert hele 10 innledere. Gjennom disse fikk vi en stor bredde av faglige innlegg, erfaringer og historier om hvordan frivilligheten i Norge spiller en rolle i menneskers vei mot å finne seg til rette i et nytt land.

Kulturell ydmykhet

Winnie Nyheim-Jomisko er spesialist i voksenpsykologi og jobber i Senter for interseksjonalitet. Hun understreket viktigheten av kulturell ydmykhet; å være bevisst sin egen maktposisjon og ikke skape utenforskap ved ubevisst å dømme mennesker med annen bakgrunn.

– Prøv å unngå symbolsk mangfoldsarbeid. Vi må jobbe med mangfold på en måte som skaper mangfold for både ansatte og for personer og flyktninger som kommer i kontakt med organisasjonene, sa hun.

– Er man født i Norge, har man en forventning om å bli behandlet som majoriteten. Blir man ikke det, skaper det mer utenforskap, avsluttet Nyheim-Jomisko.

Jessica Harnischfeger er spesialrådgiver i RVTS Øst og påpekte at det er nødvendig å skape gode møter som folk ønsker å gjenta, og at vi som majoritet må være mer bevisste på vårt ansvar for å inkludere.

– Det vi gjør innenfor våre kjente mønstre er ikke feil, men vi må være bevisste på hvordan vi gjør ting og se på om det passer overens med mål og ansvar. Vi må anerkjenne maktforskjeller. Den som kommer utenfra, har nesten alltid mindre makt, sa Harnischfeger.

Hun påpekte at flyktninger og arbeidsmigranter ofte ikke oppsøker organisasjoner, men heller deltar i aktiviteter de eller barna er interessert i.

– Vi trenger naturlige møteplasser

Anita Hvam Michelsen fra Caritas understreket at inkludering ikke kan handle om at etnisk norske nordmenn arrangerer aktiviteter for andre.

– Vi må skape møteplasser hvor ulike grupper kan delta naturlig.

Sosiale medier ble trukket frem som en viktig kanal for å nå ulike målgrupper, og det ble påpekt at frivillighet ikke kan erstatte offentlig ansvar for inkludering, men er en viktig del av å bygge fellesskap.

– Det politiske har mye å si for muligheten til det frivillige. Vi får ikke jobbe slik vi ønsker og det henger ikke alltid sammen med behovene vi ser i samfunnet. Vi har måttet fjerne engelsk språkkafé fordi vi bare får tilskudd til norskundervisning, sa Michelsen.

Sesjonen ble avsluttet med en panelsamtale ledet av Nancy Herz.

– Jeg tror det også handler om gruppementalitet, og vi har nok alle litt av det. Vi trenger folk som har et blikk for mangfold og ikke at man ser på det som at man “tar en for laget”, påpekte Nyheim-Jomisko.

Panelet diskuterte også hvordan begrepene integrering og mangfold behandles i den offentlige debatten.

– Inkludering hemmes av retorikk om innvandring, den offentlige diskursen er verken innvandrings- eller asylvennlig, mente Harnischfeger.

Inkluderingens kompleksitet

Valerie Anne Borey delte hvordan frivillig arbeid gir flyktninger en arena for språklig utvikling og sosial interaksjon, selv om det fortsatt er utfordringer med inkludering i arbeidsmarkedet.

– Frivillighet er mer medmenneskelig, så vi trenger den. Kanskje spesielt trenger flyktninger møte med frivillige, ikke bare for språklig utvikling og sosial interaksjon, men også som en empatisk stemme, foreslo Borey.

Flere talere poengterte at det er viktig å forstå og være lydhør for de ulike perspektivene og erfaringene som mennesker bringer med seg. Tebogo Uggedal, Frivilligambassadør i Caritas, fremhevet hvordan vi alle har de samme grunnleggende behovene og kan møtes på den måten:

– Vi vil alle elske og bli elsket, men kommunikasjonen om disse verdiene kan variere.

Tebogo Uggedal delte også det sørafrikanske begrepet Ubuntu, som handler om at individets velstand er knyttet til samfunnets velstand. Hun oppfordret til å tenke på hvordan spørsmål man kan være skeptiske til som "Hvor kommer du egentlig fra?" kan tas imot som en positiv invitasjon til å dele sin historie selv om den for noen er problematisk.

Vanja Konradsen i Frivillig.no understreket at mangfoldsarbeid er en kontinuerlig prosess, og at frivillighetens egenverdi må bevares.

– Vi er gode til å si de riktige tingene og lage de riktige planene, men så skal det ut i praksis. Hva har nyankomne lyst til og hvordan kan laget rundt dem koordinere ansvaret for at de får gjøre det?

Frivillighetens mange roller

Batur Bayani delte sin historie som flyktning fra Afghanistan og hvordan han fant veien til frivillig arbeid gjennom Røde Kors sin fotballgruppe. Han understreket at mange nye flyktninger ikke oppsøker frivillige aktiviteter på egen hånd.

– Trygghet er avgjørende for at de skal komme tilbake, de må føle seg trygge fra første trening.

Etter Bayani kom Nataliya Yeremeyeva fra den ukrainske foreningen i Norge på scenen. Hun delte hvordan deres organisasjon har utviklet seg over tid, spesielt etter at krigen i Ukraina startet.

– Nå jobber vi bredere og det gir folk mer å være engasjert i enn språk og å fremheve Ukrainsk kultur. Vi har jo plutselig fått 29 unike ukrainske foreninger i Norge, sa Yeremeyeva.

Grupperefleksjon og poesi

Siste del av samlingen begynte med en grupperefleksjon om utfordringer og muligheter ved å være åpne for andres kultur. Deltakerne nevnte motstridende verdier, språkbarrierer, digitalisering og økonomi som hindringer for inkludering.

Mentorordninger og medvirkning ble foreslått som løsninger, og det ble understreket at inkludering krever mer enn gode intensjoner – det krever aktiv handling.

Fagdagen ble avsluttet med en forfattersamtale mellom Bruno Jovanovic og Sadik Qaka, ledet av Lystad Herz.

– Det har vært et savn i oppveksten å lese fortellinger. Skjønnlitteratur er fortellerkunst i Kosovo, en del av kulturen og kan få folk til å høre om skjebner bak kulturen, sa Qaka.

Begge leste fra sine bøker og diskuterte hvordan skjønnlitteratur kan løfte frem historier som skiller seg fra majoritetens, og gi rom for flere stemmer.

– Når du starter med å presentere et liv i bokform er det dine bilder av noe som skjer inni deg. De fleste tenker at man har empati for andre, men det betyr ikke at man kan forestille seg andres liv. Uten skjønnlitteratur hadde disse historiene aldri blitt fortalt, sa Jovanovic.