Frivilligheten må betraktes som en likeverdig partner i laget rundt barnet
Hvem bidrar til at barn og unge blir med i fritidsaktivitet? Det var spørsmålet Frivillighet Norge stilte på Arendalsuka. I regjeringens handlingsplan for deltagelse, «Alle inkludert» (lenke i bunn av saken), blir offentlig og frivillig sektor utfordret på hvordan vi skal nå ut til barn og unge, og hvilke tiltak som må settes i verk for å bygge ned barrierer. Samarbeid, gode og forutsigbare rammer og felles verktøy er svarene.
Laget rundt barnet som veiledere inn i aktivitet
En av de største barrierene for deltagelse, er manglende informasjon om tilbud og muligheter i lokalsamfunnet. Derfor har Alle inkludert dette som et eget innsatsområde. I tiltak 15 og 17 pekes det på behov for nasjonale oversikter over fritidsaktiviteter, og skolen som arena for informasjonsdeling.
Tiltak 15 - Nasjonal fellesløsning
Tiltak 17 - Skolen som arena
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Erlend Kaldestad Hanstveit (Ap), setter tonen for arrangementet ved å vise til behovet for samarbeid:
— Hvordan vi skal nå frem med informasjon om alle de fantastiske fritidsaktiviteter som finnes til de barna, ungdommene og familiene som trenger det er en nøtt som vi skal knekke, og det er en nøtt som vi skal knekke sammen, sier Erlend Kaldestad Hanstveit.
Han peker videre på at vi faktisk allerede er godt i gang med flere spennende prosjekter.
— Det er fint at Frivillighet Norge og helsesykepleierne allerede er godt i gang med samarbeid om god informasjon på nett. Det gjør det tydelig at helsesykepleierne både har en mulighet til, og bør se ut over skolehverdagen og bry seg om barna sin fritid. Helsesykepleiere har en unik mulighet til å fange opp de barna og familiene som trenger en utstrakt hånd for å finne frem til riktig tilbud eller støtteordning for seg, sier han.
Les mer om Landsgruppen av helsesykepleiere og Frivillighet Norges samarbeid.
Informasjonen finnes, og den må deles
I panelsamtalene ble det diskutert ulike løsninger. Et tiltak det var stor enighet om, var behovet for en felles, universell informasjonsoversikt. Ann-Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, LaH, mener dette bygger ned sosiale forskjeller:
— Det er mye stigma knyttet til utenforskap. Derfor må informasjonen gis gjennom universelle tjenester, som skole, sier Ann-Karin Swang.
Når alle offentlige og kommunale instanser har den samme informasjonen, skaper det forutsigbarhet for de som driver aktivitetene, og brukerne som leter etter noe å delta på.
— Alle i laget rundt barnet må være kjent med hvilke tilbud og muligheter som finnes, det er vi helt avhengige av, sier Ann-Karin Swang.
Disse deltok i panelsamtalene under arrangementet:
Samtale 1:
- Ann Karin Swang, Leder for Landsgruppen for Helsesykepleiere
- Ingvild Skar, Leder Nye Mønstre, NAV Kristiansand
- Warsame Abdullahi Ali, Daglig leder Flexid
Samtale 2:
- Elias Borgan, Barne- og ungdomsrådet i Trøndelag
- Rita Hirsum Lystad, President for Norges musikkorps forbund
- Siri Meland, Fagsjef samfunnskontakt, Norsk Friluftsliv
Gå bort fra siloene og tenk partnerskap
En av hovedutfordringene ved informasjonsdeling og -spredning er at det fortsatt jobbes mye i silo, både i det offentlige og i frivilligheten. Det er mange som har interesser i barn og unges hverdag, men det kan oppstå usikkerhet rundt ansvar og regler.
Barn og familier bør møte spørsmålet om deltagelse i frivillige aktiviteter flere steder. Det er fint at helsesykepleierne har to lovpålagte samtaler med elevene i 1. og 8. klasse. Men det er mye som kan skje mellom disse klassetrinnene, og flere kan ta opp spørsmålet der de møter målgruppen.
Ingvild Skar, leder Nye Mønstere i NAV, mener tidlig innsats og brukerperspektivet er en nøkkel.
— NAV jobber mye med barneperspektivet. Dette er fordi innenforskap oppnås ved å komme inn så tidlig som mulig. Vi trenger ikke flere lover, men muligheten til å jobbe mer intuitivt, med utgangspunkt i det brukeren trenger. Da er det viktig at hele laget rundt barnet har den samme informasjonen og samarbeider godt, sier Ingvild Skar.
I omtalen av laget rundt barnet pekes det ofte til roller eller institusjoner i kommunen. For å bryte opp siloene, og nå ut til alle barn og unge, er det viktig å inkludere frivilligheten. Da er det større muligheter for tilrettelegging og utvikling av tilbud som treffer behovene. Rita Hirsum Lystad, President for Norges musikkorpsforbund, sier det må være et partnerskap.
— Frivillige organisasjoner er like viktig i laget rundt barnet som det offentlige. Frivilligheten må betraktes som en likeverdig partner i laget rundt barnet, sier Rita Hirsum.
Warsame Abdullahi Ali, Daglig leder Flexid, sier mangfoldet er en mulighet som må jobbes med på tvers. Kunnskap er viktig i dette arbeidet.
— For å inkludere flere, og treffe behovene, er det viktig å spørre seg: Hva må systemene være klar over, når vi har et så mangfoldig samfunn som vi har i dag? sier Warsame Abdullahi Ali.
Siloer kan også oppstå innenfor de ulike forvaltningsnivåene. Elias Borgan, representant Barne- og ungdomsrådet i Trøndelag, mener det er viktig at informasjon om tilbud og aktiviteter spres på tvers av kommunegrenser.
— En felles plattform for informasjon må nå ut både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Elias Borgan.
Stor politisk vilje for inkludering av barn og unge
Med handlingsplanen Alle inkludert viser regjeringen at de tar arbeidet med å få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter på alvor. Erlend Kaldestad Hanstveit understreker dette:
— Et av regjeringens viktigste prosjekt er å inkludere flere barn og unge inn i aktivitet, sier Erlend Kaldestad Hanstveit.
Trygge og forutsigbare rammer er viktig for å få dette til, og i tillegg til styrkingen av laget rundt barnet blir momskompensasjon en viktig sak fremover.
— Da jeg kom hit til arrangementet, fikk jeg en pose bamsemums. Så nå, hver gang jeg spiser en, tenker jeg på momskompensasjon, sier Erlend Kallestad Hanstveit.
Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, er glad for å ha politisk vind i ryggen.
— Å delta i fritidsaktivitet er like viktig for den psykiske helsen, som godt kosthold er for den fysiske helsen. For at frivillig sektor skal kunne utvikle seg og opprettholde sin rolle i samfunnet som tilbyder og drivere av fritidstilbud, trenger den gode og forutsigbare rammebetingelser, sier Stian Slotterøy Johnsen.
Frivillighet Norge ser behov for klarere retningslinjer
Selv om det ikke er noe uttalt behov for flere lover og regler i arbeidet med å få flere barn og unge ut i aktivitet, ser Frivillighet Norge behov for klarer retningslinjer og avklaringer knyttet til hva som er mulig i arbeidet med å nå ut med informasjon.
Det må også bli lettere å dele informasjon om fritidstilbud på tvers av plattformer. Gjenbruk av data fra ulike registre er viktig i arbeidet for å forenkle frivillig sektor, og minske jobben for de frivillige organisasjonene. Frivillighet Norge, sammen med DigiUng og KS er allerede i gang med dette arbeidet.
Det må bli tydelig hvem som har ansvaret for frivilligheten lokalt, og alle kommuner bør ha en frivillighetskoordinator eller en ansatt med tilsvarende oppgave.
— Det er en barriere for frivilligheten å skulle registrere seg på mange plattformer. Så må vi få en kontakt i kommunen som har ansvaret for frivilligheten, sier Siri Meland, Fagsjef samfunnskontakt, Norsk Friluftsliv
Å jobbe for dette er ikke noe vi kan velge bort. Fritid er en rettighet gjennom barnekonvensjonen. Det er et behov for å øke samarbeid og medvirkning. Dette skal blant annet gjøres gjennom å undersøke nærmere hvordan info om lokale fritidstilbud kan formidles på nett med KS, FN og DigiUng.
Frivillighet Norge ser frem til dette arbeidet!
Se opptak av panelsamtalen her:
Nyttige lenker
Ungfritid.no
Ungfritid.no
Verktøyside for helsesykepleiere
Om Ungfritid.no for helsesykepleiere
Handlingsplanen Alle inkludert
Alle inkludert
Opptak av arrangementet
Hvem bidrar til at barn og unge blir med i fritidsaktivitet?
Støttesiden for fritidsaktiviteter
Støttesiden