Hopp til hovedinnholdet

Ny forskning viser at frivilligheten vokser

Publisert:
Oppdatert:
Dame maler vinduskarm
Sommerdugnad på Gjendesheim Turisthytte. Foto: Eivind Haugstad Kleiven / DNT

To nye rapporter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at frivillig sektor er i vekst. Både antall organisasjoner, antall medlemmer og økonomien i sektoren vokser. – Frivillig sektor i Norge er sterk og livskraftig, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Rapportene som handler om organisasjonslandskapet i Norge og økonomien i frivillig sektor beskriver utviklingen de siste 10 årene. I perioden har antall lokale organisasjoner vokst fra 86 700 til 95 300. Antallet nasjonale organisasjoner har økt til 3 875 fra 3 395.

Driftskostnader brukes som mål på aktivitet og verdiskaping i frivillig sektor. De totale driftskostnadene i frivilligheten har økt fra fra 36 milliarder kroner i 2009/2013 til 46 milliarder kroner i 2019.

Antall organisasjonsmedlemskap estimeres til nesten 9,5 millioner, noe som er en økning fra 8,9 millioner i 2009/2013. Økningen forklares med befolkningsveksten i perioden, og det gjennomsnittlige tallet på medlemskap per innbygger ligger stabilt på 1,9.

- Det er svært gledelig å se at frivilligheten vokser og utvikler seg, både lokalt og nasjonalt. I perioden rapportene dekker har det vært økt fokus på frivillighetspolitikken. Jeg er overbevist om at bedre rammebetingelser forklarer en del av veksten vi ser, sier Stian Slotterøy Johnsen.

- Dette viser at den hierarkiske modellen fortsatt er hovedregelen for organisering i frivillige organisasjoner i Norge. Det nasjonale nivået spiller en viktig rolle både gjennom å utløse mer aktivitet lokalt og gjennom å arbeide med myndigheter og samarbeidspartnere nasjonalt, sier Slotterøy Johnsen.

Sentralledd spiller fortsatt viktig rolle

At koblingene mellom nasjonale organisasjoner og lokale lag svekkes har lenge vært pekt på som et viktig utviklingstrekk. Dette viser seg gjennom at en større andel av lokallagene ikke har koblinger til et sentralledd. De nye tallene viser at det først og fremst er innen kategoriene «bolig og lokalmiljø» og «næring og arbeid» at det er en økning i lokallag uten slike koblinger.

Flere medlemmer med minoritetsbakgrunn

Rapportene peker også på noen utfordringer for frivilligheten:

  • Selv om flere organisasjoner oppgir å ha medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn, er det ikke en tilsvarende økning når det gjelder styremedlemmer.
  • Kvinner er underrepresentert som styreledere og styremedlemmer både på lokallagsnivå og nasjonalt.
  • Flere foreninger enn før oppgir at de har et tyngdepunkt av eldre medlemmer, noe forskerne beskriver som en «forgubbing» av foreningene.

- Det er bra å se at organisasjonene lykkes bedre med å rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn. Mangfold er positivt for organisasjonene, men mangfoldet bør også gjenspeile seg i styrene. Dette er en viktig utfordring til valgkomiteene i frivillige organisasjoner, både lokalt og nasjonalt. Dette har vi satt fokus på i tiltaket vårt Inkludering på topp, sier Slotterøy Johnsen.

- At seniorer er aktive i frivilligheten er selvsagt positivt, men det er utfordrende hvis organisasjonene lykkes dårligere med å rekruttere ungdom. Heldigvis rapporterer barne- og ungdomsorganisasjonene om medlemsvekst, så bildet er nok mer sammensatt enn disse rapportene viser, avslutter Slotterøy Johnsen.

Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring