Frivillighetens år markeres under åpningen av Arendalsuka

Takk for at jeg får være med å åpne Arendalsuka i Frivillighetens år 2022. Arendalsuka er demokratiets dansegulv, og uten foreningslivet og de frivillige ville det vært få dansere!    

Frivilligheten er en hjørnestein i demokratiet vårt. Det fins nesten 100 000 lag og foreninger i Norge. Å være med i foreninger og frivillig arbeid handler om å påvirke og skape både nærmiljøet og landet vårt. Og det handler om å lære og om å utvikle seg som menneske.    

Frivillige organisasjoner driver med alt: Fra rettighetskamp til fotball, og bønnemøter. Folk er med fordi de brenner for en sak eller dyrker en interesse, eller en aktivitet. I organisasjonene former folk fellesskap, som igjen former samfunnet.    

Når frivillig sektor får utvikle seg fritt er den en kraft – som på samme måte som en rennende bekk – forandrer terrenget. Et eksempel på dette er kampen for homofiles rettigheter: Fra homoparagrafen som ble fjernet for 50 år siden, til partnerskapsloven i 1993. I år markeres Skeivt Kulturår, som en nasjonal begivenhet!   

Mindre dramatisk, men også viktig, er organisasjonenes rolle som arena for barns fritidsaktiviteter. I generasjoner har organisasjonene lært unge dugnadsånd og organisasjonsdemokrati. Og kanskje enda viktigere: vi som er vokst opp i Norge har lært å ta som en selvfølge at vi kan starte og drive foreninger. Og vi forventer at foreningene får plass og blir hørt i samfunnet.   

I dagens Norge gjør mer enn halvparten av de voksne frivillig innsats, og over 3/4 er medlemmer i organisasjoner. Før pandemien regnet Statistisk Sentralbyrå ut at den totale frivillige innsatsen– bæring av stoler på arrangementer, å være fotballtrener, leksehjelper eller delta i styrearbeid  -  tilsvarte 142 000 årsverk. Den frivillige innsatsen hadde en økonomisk verdi på 78 milliarder kroner.    

Uten frivillig sektor ville mange aktivitetstilbud ikke eksistert og oppgaver ikke blitt løst. Mye ville vært dyrere både for folks lommebøker, og for stat og kommune.    

Enda mer alvorlig er det imidlertid at folks eierskap til eget nærmiljø, foreningslivets stemmer i offentlig debatt og innovasjonen frivilligheten står for, ville gått tapt. Tenk bare på hva lokalt foreningsliv betyr for ryddingen av marint søppel. Hold Norge Rent opplyser at bare i Nordland gjennomførte frivillige 505 strandryddeaksjoner i fjor. Søppelplukkerne registrerer søppelet i en database. Denne folkeforskningen gir oss kunnskap: I fjor viste registeringene at næringsvirksomhet var den største kilden til forsøpling. 

Pandemien har ført til nedgang i deltakelsen i frivilligheten. Timingen for Frivillighetens år kunne derfor ikke vært bedre. I Frivillighetens år har vi som mål å øke deltakelsen, fjerne barrierer for deltakelse og synliggjøre frivillig sektors betydning for samfunnet.    

Organisasjonene gjennomfører hundrevis av lokale VÅR DAG markeringer for å få flere med. Frivilligsentralene har arrangert Sykkeltur med taxi-sykler fra Nordkapp til Arendalsuka med mottoet: mer aktivitet, mer glede! Musikkorpsene hadde korpsfest i juni, og i september blir det tros og livssynsuke. Friluftslivs og folkehelseorganisasjonene gjennomfører kampanjen #Sammenpåtur. I tillegg skjer det mye mye mer. Ta en titt på frivillighetensår.no

Jeg vil avslutte med å si: Takk til Arendalsuka som gir forenings-Norge danseplass. Frivillig sektor er det viktigste arvesølvet Norge har. Demokratiet lever ikke uten frivilligheten. I Frivillighetens år løfter vi frivilligheten fram og lar den skinne, og det forventer vi Arendalsuka skal bidra til å gjøre i alle årene som kommer etter 2022, også.