Frivillighetsforskning fra Institutt for Samfunnsforskning oppsummert
Institutt for samfunnsforskning oppsummerte 9. januar sin forskning på frivillighet og sivilsamfunn gjennom de siste 5 årene. Her finner du hovedfunn og linker til alle rapportene som omtales.
Statsekretæren om forskning på frivillig sektor
Statssekretær i Kultur og likestillingsdepartementet Erlend Kaldestad Hanstveit innledet konferansen. Han viste til frivillighetsmeldinga og poengterte den viktige rollen frivilligheten har i det norske samfunnet og hvor viktig det er å ha god forskning på sektoren.
– Vi står i utfordrende tider, vi ser dette på priser, og andre faktorer, og det er et behov for fellesskap og samhold. Vi har en høy organisasjonstetthet og brei deltaking og frivilligheten bygger rom for tilhørighet og felleskap. Det er ikke en overdrivelse å si hvor viktig dette er og blir framover og derfor er 5 nye år med ny satsning, viktig. Det er viktig med forskning og kunnskap for å finne løsninger sammen, sier Hanstveit.
– Det er en voksende erkjenning at en så viktig aktør som frivilligheten må vi ha god, solid, sikker og traust kunnskap om. Det er kun på den måten vi kan sørge for å ta de gode politiske avgjørelsene som vi trenger for å støtte frivillig sektor.
Tilbakeblikk og fremtidsblikk
Leder ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Bernard Enjolras peker på betydningen av frivillig sektor i mobilisering i vanskelige tider, som rosetogene etter 22.juli, flyktningsituasjonen og Ukrainakrigen.
– Frivillige organisasjoner kan potensielt spille en avgjørende rolle for å takle disse krisene.
Han peker også på at sektoren møter en del utfordringer og påvirkes av samfunnsendringer.
– Fragmentering i samfunnet, gjør at det blir utfordrende å finne felles løsninger, og det preger til en grad frivillig innsats og struktur.
Enjolras forteller om det neste senterprogrammet 2025-29 og prioriteringer i perioden:
- Fortsette å undersøke deltakelse, organisasjonssamfunnet og frivillighetens rammevilkår
- Undersøke hvordan pågående sosiale og kulturelle transformasjoner påvirker sivilsamfunnsorganisasjoners evne til å generere positive samfunnsmessige effekter
- Belyse sivilsamfunnsorganisasjoners samfunnseffekter og vilkår for å bidra til å løse samfunnsutfordringer
Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023
Forsker 1, Audun Fladmoe konkluderer med at pandemien ikke tok knekken på frivilligheten. Generelt peker han på at antallet frivillige er like høytsom før ,men at de konsentrerer innsatsen om færre organisasjoner, og at det har blitt flere eldre og færre unge, spesielt unge menn.
– Svært mange i Norge gir penger og er medlem av organisasjoner.
Han påpeker at færre engasjerer seg i styre og ledelse, flere i konkrete aktiviteter og at de frivillige er mer opptatt av hvilken aktivitet de engasjerer seg i, og ikke hvilken organisasjon det er.
Tallene tyder på en robust frivillig sektor som raskt kommer seg på beina igjen etter en krise. Fladmoe ser derimot endringer når vi snakker om organisasjonstilknytning og motivasjon. Forskningen viser at man stiller veldig gjerne opp, men at litt færre tar på seg forpliktende verv slik som styreverv.
Selv om deltakelsen er stabil, er det demografiske endringer.
Etter pandemien var det blant annet fall på 10% deltakelse i frivilligheten på unge menn. Forskning har også vist en nedgang i valgdeltakelse blant unge menn.
– Så dette mener jeg er viktig å følge opp de neste fem årene.
Frivillig innsats tilbake til normalen – men noen grupper faller fra
Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023
Livsløps- og motivasjonsforklaringer på frivillig innsats
Ivar Eimhjellen presenterte forskning på motivasjon i frivillig arbeid i forhold til hvilken livsfase man er i. Eimhjellen ser at de eldre er mer motivert av det sosiale, de yngre mer av læring og utfordringer og at de som er foreldrefrivillige ikke er så opptatt av selvrealisering.
Det å ha bidratt til omsorg og helse, ser ut til å være positivt for alle de tre gruppene.
Alle livsfaser er motivert av verdier, altså det å gjøre noe for andre. Foreldregruppen er ikke like opptatt av det sosiale, men det er ganske likt blant de unge og pensjonistene.
Endringer i digital sivilt engasjement 2011-2022
Jon Kåre Skiple presenterte tall for samfunnsengasjement og digitale kanaler.
Gjennomgående ser vi at alder er en forskjellskapende faktor, for engasjement rundt mediedeltakelse, noe som forskning bør ha fokus på videre.
– Vi har sett at i Norge er det fortsatt høy bruk av tradisjonelle medier til å tilegne seg stoff om politikk og samfunn og dette kan være en faktor som bidrar til å dempe risikoen for politisk politisering – framfor ta i bruk sosiale medier til politikk og samfunn.
Nye trender på sivilt engasjement og digitale medier
Kollektiv handling i digitale medier : Nye digitale skiller?
Kommunal politikk: Politikk og praksis for frivillig innsats innen helse og omsorg
Tord Skogedal Lindén har sett på at kommuner starter å rekruttere frivillige uavhengige av de frivillige organisasjonene.
–Det er et brudd med den tradisjonelle, norske sivilsamfunsmodellen, og det er interessant å se nærmere på.
Organisasjonene svarer at trenden viser at det er mindre vilje til langsiktig forpliktende engasjement blant sine frivillige. Vi ser dette ikke bare i Norge, men flere steder.
Det kan fremme mer det som vi kaller enkeltfrivillige eller kommunale frivillige. Er dette en god måte å tilpasse nye rammebetingelser eller kan det ha uheldige konsekvenser? Spør Lindén.
Thomas Myksvoll kan fortelle at litt under 6 av 10 kommuner svarer at de har benyttet seg av egenrekrutterte frivillige. De større kommunene er større brukere av kommunalt frivillige enn de mindre
Mykvoll påpeker at frivillig organisasjoner kan bidra med ekspertise og avlaste – og de kan i noen tilfeller utfordre og være et kritisk korrektiv opp mot kommunene.
Kommunal politikk: Politikk og praksis for frivillig innsats innen helse og omsorg
Frivillige aktørers roller i områdesatsinger
Håkon Solbu Trætteberg stiller spørsmålet Hvilken rolle spiller frivillige organisasjoner til å nå de som faller utenfor flest områder, altså de som har minst kontaktpersoner i lokalsamfunnet der de bor.
– Skoler og visse instanser kan være arenaer som ikke når grupper på en bestemt måte og det kan disse frivillige organisasjonene gjøre noe med og bidra til.
Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En empirisk studie av områdesatsinger i Norge
Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En kunnskapsoversikt
Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter: Hva vet vi?
Vibeke Wøien Hansen ser at når det gjelder geografi er det ikke store forskjeller i unges deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter, men det kan være større forskjeller innenfor storbykontekst.
– Sosial klasse, dersom vi skal bruke dette begrepet, har noe å si for deltakelse på fritidsaktiviteter. Men det er nyanser her. Det har for eksempel også mye å si hva foreldrene selv drev med da de var unge.Forskning har vist at 55 % arbeider‚ i alle fall i noen grad‚ med å rekruttere barn og ungdom med dårlig økonomisk bakgrunn.
Pågående prosjekt: Organisasjonslandskap i endring (2023–2024)
Avsluttet prosjekt: Organisasjonslandskap i endring
Samspill mellom frivillige organisasjoner og næringslivet
Benedicte Nessa har sett på hvordan frivillige organisasjoner og bedrifter opplever samarbeidet seg imellom.
– Lenge har man snakket om effektivisering, av stat og virksomheter, og kjenner til new public management. Men det har også vært rettet en kritikk. Kritikken retter seg mot at organisasjonene får en økt målforskyvning og i mindre grad mulighet til å gjennomføre sine primære samfunnsoppgaver, ettersom de blir avhengige av private bedrifter.Rapporten er basert på casestudie hos noen få organisasjoner.
Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle
Daniel Stoltenberg har sett på frivillige organisasjoners rolle i demokratiet. I rapporten ser han på at påvirkning er delt opp i noen som har økonomisk og profesjonell påvirkning, mens veldig mange er «outsiders» og står utenfor dette.
– Når organisasjonene samarbeider med andre så oppleves det som at de får mer innflytelse enn de som ikke samarbeider.
Utviklingen har justert bildet litt
– Organisasjoner med store medlemsmasser hadde mye innflytelse tidligere,mens nå har også organisasjoner som ikke har medlemmer særlig innen klima og miljøfeltet, stor påvirkning.
Demokratisk representasjon og likestilling i frivillige organisasjoner
Karl Henrik Sivesind har sett på kjønnsbalanse og etnisk mangfold i de 250 000 personene som er valgt inn i et styre i en frivillig organisasjon.Han ser at kjønnsbalansen har justert seg, men selv om balansen på frivillig innsats generelt er balansert, så er det fortsatt ikke helt balansert i styreverv.
– Rene kvinneorganisasjoner er det blitt færre av, kvinner har fått mer plass i de ordinære organisasjonene over tid. Men kvinner ligger etter når det gjelder ledelse.
Mangfoldet er, i følge Sivesind, på god vei opp.
– Antallet personer med utenlandsk bakgrunn øker, både som styreledere og styremedlemmer. Opp mot 12% (mot 18% andel av befolkningen).
Det går oppover, pilene peker i riktig retning. Botid og befolkningsandel har betydning, og andelen som er født i Norge øker.
Frivillige organisasjoners interne demokrati og samfunnsvirkninger
Konferansen ble avsluttet med Debatt om frivillighetens samfunnsrolle
