Frivillighetspolitikk uten kart og kompass
Frivillighet Norge oppfordrer ansvarlig statsråd Trygve Slagsvold Vedum til å sørge for at frivillig sektor får et nytt satellittregnskap å navigere etter. De sist oppdaterte tallene er hele seks år gamle, og som vi vet har mye forandret seg på disse årene.
Fjellvettregel nummer sju lyder “Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.” Forhåpentligvis følger både statsminister Jonas Gahr Støre og resten av regjeringen dette gode rådet når de ferdes i naturen. Men i frivillighetspolitikken mangler regjeringen kart og kompass.
Norge er i en særklasse på frivillig innsats. Over 60 prosent av befolkningen gjør frivillig arbeid minst en gang i året. Det er selvsagt umulig å fullt ut måle verdien av dette arbeidet i kroner og øre. For alle de tusenvis som hver dag gjør en innsats eller blir berørt av andres engasjement oppleves nok gevinsten som ubetalelig.
De siste årene har vi gang på gang fått demonstrert hvor viktig frivilligheten er: Hvem var det som bisto myndighetene med å formidle informasjon til innvandrerbefolkningen, avlastet helsevesenet og skapte aktiviteter og tilbød hjelp til de som var isolert hjemme under pandemien? Hvem organiserer aktiviteter for barn på asylmottak og språkkafé for innvandrere? Hvem sørger for leksehjelp for skoleelever i hele landet? Svaret er naturligvis frivillige organisasjoner.
Satellittregnskapet synliggjør verdiene i frivilligheten
Regjeringen framsnakker ofte frivilligheten og er opptatt av å føre en aktiv frivillighetspolitikk. Frivilligheten får momskompensasjon, frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd og folk kan få skattefradrag for gaver til frivilligheten. Men hvordan vet vi om politikken virker? Som på fjellet er det ikke nok å vite hvor man vil, man må også følge med på om man kommer dit.
I 2010 innførte staten et såkalt satellittregnskap for frivillig sektor. Det fungerer som et slags “kart og kompass” for frivilligheten: det forteller oss hvor vi er og hvor vi er på vei. Her kan både regjeringen, forskningsinstitutter, organisasjoner, media og enkeltindivider følge med på utviklingen i frivillighetens økonomi og det frivillige arbeidet.
Slik vet vi at verdien av det frivillige arbeidet utgjør 78 milliarder kroner, at det er rundt 90 000 ansatte i sektoren og at rundt 45 prosent av inntektene til frivillige organisasjoner kommer fra husholdningene, altså fra folk flest.
Problemet er bare at SSB ikke lenger oppdaterer satellittregnskapet for frivillig sektor. Derfor er de nyeste tallene i regnskapet fra 2018. Dersom de ferskeste nøkkeltallene om sysselsetning, produksjon og verdiskaping i oljenæringen var fra 2018, ville nok de fleste vært enige om at dette var en skandale. Men slik er altså status for frivillig sektor.
Uten objektive fakta om utviklingen i sektoren kan verken regjeringen eller andre følge med på om frivillighetspolitikken virker. Satellittregnskapet er gull verdt som en kilde i den offentlige debatten, både om frivillighet og om ideelle aktører i velferden, som også er inkludert i satellittregnskapet.
Frivilligheten fortjener bedre
For hver dag som går uten oppdatering taper satellittregnskapet verdi. Siden 2018 har vi både opplevd pandemi, energikrise, dyrtid og krig i nærområdet vårt. Dette har selvsagt påvirket frivillig sektor på mange måter, men vi mangler altså en objektiv oversikt over hvordan. Da står vi igjen med anekdoter, antakelser og anslag. Frivilligheten fortjener bedre enn det.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery opplyste i februar i et svar til Stortinget at det ikke vil bli publisert et nytt satellittregnskap i før tidligst i 2025. Da vil det ha gått fem år siden den siste oppdateringen. Det er uholdbart og tyder på at SSB ikke tar frivillig sektor på alvor. Det er Finansdepartementet som eier SSB. Jeg oppfordrer finansminister Trygve Slagsvold Vedum til å vise at regjeringen mener alvor med frivillighetspolitikken og sørge for at SSB snarest produserer et oppdatert satellittregnskap for frivillig sektor.
Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær, Frivillighet Norge.
