Høringssvar - representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten

Frivillighet Norges høringssvar i sin helhet

Frivillighet Norge takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Frivillighet Norge har ca 370 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 50 000 lag og foreninger over hele landet. Vi uttaler oss om saker som påvirker frivillig sektor.

Videreutvikling av Frivillighetsregisteret

I punkt én av forslaget ber representantene om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en egen sak om forbedring av Frivillighetsregisteret. Frivillighet Norge er svært positive til en slik sak. Vi mener bruken av registeret bør øke, og at det offentlige skal innhente informasjon fra Frivillighetsregisteret før frivillige organisasjoner blir bedt om informasjon. Vi mener også at flere relevante opplysninger bør kunne registreres i registeret og brukes på tvers av tilskuddsordninger. Frivillighet Norge mener at Frivillighetsregisteret bør brukes som inngangskriterium for alle nye ordninger, samt for Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.

Frivillighet Norge deltar aktivt i arbeidet med videreutviklingen, som ledes av Kultur- og likestillingsdepartementet. Prioriteringene som settes i rapporten fra arbeidsgruppa (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/videreutvikling-av-frivillighetsregisteret/id2914460/9) bør danne grunnlaget for det videre arbeidet med utvikling av registeret.

En helhetlig definisjon av frivillig organisasjon

I punkt to foreslås det at regjeringen skal innføre én helhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» og at dette skal kobles til Frivillighetsregisteret. Det eksisterer allerede en definisjon av «frivillig organisasjon» i Frivillighetsregisteret. Problemet er at det ikke nødvendigvis er denne som brukes av forvaltere i tilskudds- og støtteordninger. Frivillighet Norge mener den definisjonen bør tas i bruk på flere ordninger, slik de samme kriteriene og definisjonene gjelder.

Forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning

Frivillighet Norge støtter alle intensjonene i dette punktet. En felles søknads- og rapporteringsportal for tilskuddsordninger vil være svært forenklende for sektoren. Et godt samordnet system vil gi raskere saksbehandling, noe som skaper gevinster og bedre forutsigbarhet for organisasjoner, så vel som forvaltere. Frivillighet Norge mener det ligger et godt grunnlag i tilskudd.no og arbeidet som der er gjort av KUD, DFØ og frivillig sektor. En videreutvikling av tilskudd.no til å romme mer enn bare en oversikt over tilskudd og historiske data er noe vi ønsker velkommen.

Enklere overføring av tilskudd til neste budsjettår ved sein tildeling vil gi bedre kontinuitet for organisasjonene. Frivillighet Norge mener det bør innføres en regel om at alle tilskuddsmidler som tildeles seinere enn 1. mars kan overføres til neste kalenderår.

Økt bruk at flerårige tilskudd og av driftstilskudd vil, i tillegg til bedre kontinuitet i tiltak og prosjekter, gi økt forutsigbarhet for organisasjonene og alle som deltar i aktiviteter organisasjonene tilbyr. Frivillighet Norge stiller seg svært positive til dette.

Forenklingsråd for frivilligheten

Frivillighet Norge ser behovet for et mer samordnet arbeid med forenkling for frivilligheten og er svært positive til at etableringen av et Forenklingsråd, eller et liknende organ, løftes frem i representantenes forslag. Et slikt organ vil da ikke være en løsning i seg selv, men kunne fungere som en pådriver for forenkling og være med å sikre at nye endringer ikke pålegger unødvendig og utilsiktet byråkrati. Det viktigste er at vi får til bedre og bredere samordning og økt tempo i forenklingsarbeidet, og at frivillig sektor har god representasjon. Man bør se til grupper som allerede er etablert, for eksempel gruppa som følger opp Livshendelsen starte og drive en frivillig organisasjon, for å se om flere av funksjonene et Forenklingsråd tenkes å ivareta kan ivaretas her.

Frivilligheten ønsker forenkling

Å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å starte og drive frivillige organisasjoner er et prioritert arbeidsområde for Frivillighet Norge. Dette har også vært et tydelig politisk mål for både sittende og foregående regjering. I Frivillighetsmeldingen, Meld.St. 10 2018-2019, lanserte regjeringen Solberg en forenklingsreform for frivilligheten, og regjeringen Støre har løftet forenkling fram i Hurdalsplattformen.

Frivillighet Norges medlemmer er opptatt av forutsigbare og enkle ordninger. Derfor er vårt viktigste krav at ikke bare frivillige organisasjoner får tilbakebetalt sine momsutgifter år for år, men at denne ordningen regelstyres. Da vet organisasjonene hva de har av ressurser og slipper å vente til alle søknader er behandlet.

Det er et uttalt mål for Frivillighet Norge at mest mulig tid skal gå til organisasjonenes kjernevirksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon og rapportering. Det er svært positivt at dette løftes frem i bakgrunnen for representantenes forslag. Vi ønsker allikevel å presisere at administrasjon må til. Det er ikke slik at man kan drive frivillige organisasjoner, og prosjekter og tiltak i disse, uten administrasjon. Det er det som gjør det mulig for frivillige organisasjoner å holde det høye nivået på sine tiltak og aktiviteter. Svekket støtte til administrasjon må ikke bli en utilsiktet konsekvens av at man ønsker å effektivisere, forenkle og endre ordninger. God administrasjon er en forutsetning for god drift. Målet med forenklingsarbeidet er at de administrative ressursene skal brukes på å legge til rette for og skape aktivitet etter organisasjonens formål. Økt byråkrati og dårlig samordning av offentlige støtteordninger skaper økte administrative behov som går på bekostning av arbeid som er direkte knyttet til organisasjonenes formål.

Avslutningsvis vil vi påpeke hvor viktig det er at endringer skjer i samråd med de det gjelder. Det så vi tydelig det motsatte eksempelet på i fjor høst, da regjeringen foreslo å kutte i navngitte tilskuddsmottakere uten dialog med de organisasjonene som plutselig ble kastet ut i usikkerheten. Det får alvorlige konsekvenser og krever mye av administrative ressurser å finne ut av og tilpasse seg til.

Vi takker igjen for muligheten til å komme med innspill, og kontaktes gjerne for mer informasjon eller spørsmål.