Høringssvar - forslag til lov om behandling av personopplysninger i organisasjonsledd tilknyttet Norges idrettsforbund

Frivillighet Norge viser til Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til lovbestemmelser for behandling av særlige kategorier personopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter personvernforordningen artikkel 9 og 10 i organisasjonsledd tilknyttet Norges idrettsforbund, som er ute på høring nå, og takker for muligheten til å spille inn til denne.

Siden høringen omhandler kun vårt medlem Norges Idrettsforbund, og Norges Idrettsforbund er de beste til å kommentere dette selv, vil vi ikke gå for langt inn i detaljene i lovforslaget, men har noen overordnede kommentarer, som vi gjør rede for under. For øvrig viser vi til Norges Idrettsforbunds eget høringssvar og de utfordringene som framheves her.

Det er behov for særlig lovgivning

Departementet forklarer godt behovet for særlovgivning for å kunne behandle personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10, som også forarbeidene til personopplysningsloven varsler at kan bli nødvendig. Vi er enige med departementet i at det trengs en lovhjemmel for frivilligheten som helhet som gjør det mulig å behandle, oppbevare og dele personopplysninger i arbeidet med å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i fritidsaktiviteter, herunder idrett.

Frivillighet Norge har også etterlyst særlovgivning for frivillige organisasjoner tidligere. Det fins et bredt mangfold av frivillige organisasjoner i Norge som har aktiviteter for barn, unge og personer med funksjonsnedsettelser, så vel som aktiviteter på mottak. Også voksne har behov for trygge aktiviteter.

Frivillighet Norge hadde en arbeidsgruppe om forebygging av seksuell trakassering og overgrep i 2018-2019. Denne viser at selv om risiko og mulige skadevirkninger er like høye som eller høyere enn i arbeidslivet, så er muligheten til å håndtere trakassering og overgrep mindre. Dette skyldes blant annet løsere tilknytning til frivillige, uklart regelverk og mangel på overordnet instans tilsvarende Arbeidstilsynet. Også disse konklusjonene tilsier at det er behov for et regelverk som er tilpasset frivillighetens særegne natur, og at behovet gjelder hele frivillig sektor.

Tidligere har vi også fått indikasjoner på at personvernregelverkets oppbygging krever egne hjemler for hvert sektorområde, slik at andre departement må utarbeide hjemler for organisasjoner som er tilknyttet disse. Dette vil være krevende og byråkratisk for frivilligheten. Frivillighet Norge vil derfor understreke at det trengs et overbyggende regelverk på dette området som gjelder alle frivillige organisasjoner, uavhengig av hva slags aktivitet de driver.

Om forholdet til resten av frivilligheten

Kultur- og likestillingsdepartementets forslag gjelder bare Norges Idrettsforbund. Dette begrunnes med at idretten er en av Norges viktigste oppvekstarenaer.

Frivillighet Norge støtter at det er viktig å sikre en trygg idrettsarena og er glad for at departementet kommer Norges Idrettsforbund i møte i denne saken. Vi stiller likevel spørsmål ved hvorfor departementet kun foreslår en løsning for idretten. Departementet sier selv at allmenne interesser ligger til grunn lovforslaget. Vi vil understreke at det samme allmenne behovet også gjelder barn og unge og personer med funksjonsnedsettelser som deltar på andre fritidsaktiviteter.

Sentralt i departementets argumentasjon for forslaget, ligger også behovet for å unngå såkalte vandrere i betydningen personer det er varslet om, som beveger seg mellom ulike idrettslag for å unngå å bli oppdaget. Vi stiller spørsmål ved hvorfor ikke departementet ser den samme risikoen for at slike vandrere beveger seg mellom ulike former for organisasjoner – en risiko som tidligere er godt dokumentert. Det er ikke bare behov for å kunne dele informasjon på tvers av ulike organisasjonsledd i samme organisasjon, men også mellom organisasjoner med samme eller lignende målgruppe.

Vi vet, og departementet burde vite, at det er omfattende behov også i resten av Norges over 100 000 frivillige organisasjoner. Mange av disse har aktiviteter for barn og unge og personer med funksjonsnedsettelser som er særlig viktig å trygge, enten det er sommerleirer og korps- og speiderturer, faste samlinger eller ulike former for medlemsmøter. Disse behovene skiller seg ikke vesentlig fra Norges Idrettsforbund, og det er også mange andre organisasjoner som har kommet langt i arbeidet med å trygge sine aktiviteter.

I stedet for å lage et enhetlig regelverk for hele sektoren, foreslår departementet lovbestemmelser og oppfølging som er spesifikt tilpasset idrettens behov og som ikke nødvendigvis er overførbar til andre organisasjoner. Dette tilsier at regelverket må tilpasses på nytt, slik at det passer for hele frivilligheten. For oss framstår dette som lite effektiv statlig ressursbruk. Det virker ikke samlende for frivillig sektor, og det kan bidra til at prosessen med å finne løsninger for resten av frivilligheten blir forsinket eller i verste fall dårlig tilpasset andre former for organisasjoner og aktiviteter enn idrettens fordi idrettens løsninger blir brukt som modell.

Vi er kritiske til denne framgangsmåten fra Kultur- og likestillingsdepartementet, som vi også så eksempler på under pandemien og kritiserte da. Vi ber om at dette inntrykket rettes opp ved at det raskt kommer i gang et arbeid for å lage tilsvarende lovhjemmel for resten av frivilligheten, i nært samarbeid med frivilligheten selv.

Om videre prosess

Kultur- og likestillingsdepartementets forslag ser ut til å bygge på nær kontakt med og mulighet for innspill fra Norges Idrettsforbund. Det er bra. Samtidig stiller vi spørsmål ved hvorfor ikke denne muligheten er gitt resten av frivilligheten.

Behovet for særlovgivning på dette området har vært kjent lenge og har vært spilt inn fra Norges Idrettsforbund, Frivillighet Norge og ulike frivillige organisasjoner. Likevel framstår forslaget nå noe forhastet. Departementet gir inntrykk av at idretten skiller seg så vesentlig fra all annen frivillighet at det ikke var mulig å komme med et generelt forslag for hele frivillig sektor. I stedet burde de ha tatt seg tid til dialog med ulike deler av frivilligheten, ikke minst med Frivillighet Norge som representanter for hele bredden. Vi forutsetter at dette kommer på plass framover.

Departementet lover heller ikke at det vil komme forslag om egne lovhjemler for hele frivilligheten, bare at de skal kartlegge eventuelle behov. Vi siterer høringsbrevet side 32:

«Avhengig av resultatet av departementets kartlegging, vil det kunne foreslås egne lovbestemmelser for frivilligheten for øvrig på et senere tidspunkt, dersom behovet for et slikt regelverk er til stede».

Dette framstår skuffende vagt og lite forpliktende fra departementets side. Frivillighet Norge ber om at det snarlig kommer på plassen en konkret og forpliktende tidsplan for hvordan Kultur-og likestillingsdepartementet skal lytte til en samlet frivillighets behov og komme med forslag som kommer hele sektoren til gode. Vi forutsetter også at departementet velger en annen framgangsmåte i framtidige forslag til å løse utfordringer som gjelder bredden av frivilligheten.

Vennlig hilsen

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær
Frivillighet Norge

Guri Idsø Viken
Politisk seniorrådgiver
Frivillighet Norge