Høringssvar til Ekstremismekommisjonen: frivillighetens viktige rolle
Dersom frivillige organisasjoner skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, må offentlige myndigheter etterspør deres kunnskap og egenskaper. Det sier Frivillighet Norge i et høringssvar til Ekstremismekommisjonen.
Frivillighet Norge har levert høringsuttalelse til NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet.
Bakgrunn
Ekstremismekommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 10. juni 2022 og skal fremme anbefalinger for å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.
Frivillighet Norge er glade for at kommisjonen har valgt å drøfte sivilsamfunnets betydning og rolle innenfor sitt mandat. Kommisjonen peker blant annet på at forebygging av radikalisering også innebærer at det jobbes for å bygge gode og inkluderende fellesskap. Frivillighet Norge mener likevel at kommisjonen burde vært mer konkret på flere sentrale områder.
Noen hovedpunkter i Frivillighet Norges høringssvar
Dersom frivillige organisasjoner skal bidra til å løse spesifikke samfunnsutfordringer må offentlige myndigheter etterspørre deres kvaliteter for at frivillig sektor skal kunne bidra på sine premisser og forutsetninger.
Deltakelse i aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner foregår innenfor rammen av en normalsituasjon, ikke som en del av en terapeutisk kontekst. Bygging av sosial kompetanse skjer for eksempel i de fleste frivillige aktiviteter fordi folk møtes og skaper et fellesskap som virker byggende både på individ og gruppenivå.
Kommunene, gjennom det lokale NAV kontoret, barnevernet rådgivertjenesten etc., må legge til rette for å koble sårbare miljøer/familier/personer til aktiviteter og tiltak i regi av frivillige organisasjoner.
Frivilligheten trenger gode og forutsigbare rammebetingelser for å kunne øke sin innsats også i arbeidet med å forebygge ekstremisme
