Høringssvar til NOU 2024:1 - Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører
Frivillighet Norge har levert høringssvar til NOU 2024:1, som omhandler definisjonen og registreringen av ideelle velferdsaktører. Denne utredningen er et viktig skritt for å sikre gode rammebetingelser for ideelle aktører som spiller en kritisk rolle i helse- og velferdstjenester i Norge.
Bakgrunn
I februar 2024 lanserte Avkommersialiseringsutvalget sin første delutredning, som fokuserte på å etablere en klar og juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører, samt å foreslå et register for disse aktørene. Utredningen ble godt mottatt av ulike interesseorganisasjoner, inkludert Frivillighet Norge, som støttet initiativet for å styrke ideelle aktørers posisjon i velferdssektoren. Les mer om den første delutredningen her.
– Dette initiativet er et viktig steg for å sikre at ideelle aktører kan fortsette å levere høyverdige velferdstjenester. En klar definisjon og et eget register vil bidra til å styrke tilliten og sikre gode rammebetingelser for ideell sektor, sier generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.
Hovedpunkter i Frivillighet Norges høringssvar
Ideelle aktører skiller seg fra kommersielle aktører ved at deres mål er å realisere et ideelt formål, ikke å skape økonomisk fortjeneste. Dette gjør dem unike i sin evne til å tilby tjenester som både har høy kvalitet og møter samfunnets behov på en helhetlig måte.
Frivillighet Norge støtter forslaget om å innføre en juridisk definisjon og opprette et register for ideelle velferdsaktører. Definisjon og register sikrer at midler brukt til velferdstjenester som drives av ideelle aktører ikke tas ut av den ideelle organisasjonen. Dette vil være avgjørende for å kunne føre en anskaffelsespolitikk som legger til rette for ideelle aktører.
Samarbeid mellom ideelle, offentlige og kommersielle aktører er ofte nødvendig for å løse komplekse samfunnsutfordringer. Derfor er det viktig at definisjonen av ideelle aktører ikke hindrer slikt samarbeid.
Ideelle organisasjoner trenger mulighet til å drive inntektsbringende aktiviteter for å støtte og optimalisere deres formål. Dette inkluderer alt fra innsamling og utleie av lokaler til drift av kafeer eller apoteker i tilknytning til velferdstjenester. Regelverket bør fullt ut anerkjenne denne nødvendigheten.
Det foreslåtte registeret for ideelle aktører bør avgrenses til de som driver eller ønsker å drive offentlig finansierte velferdstjenester. Dette sikrer at Frivillighetsregisteret fortsatt fungerer som en inngangsport til offentlige tilskuddsordninger for hele frivillig sektor, mens det nye registeret ivaretar spesifikke behov for ideelle velferdsaktører.
