Hverdagsintegrering - forventninger og forutsetninger
Den 9. juni la regjeringen frem en ny strategi for hverdagsintegrering. Den har fokus på å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet. Arbeidet til frivillige organisasjoner blir løftet fram i strategien. Som en del av vårt program under Arendalsuka inviterte Frivillighet Norge til et webinar den 19.8. for å diskutere hva strategien betyr for de enkelte organisasjonene.
Medvirkende:
- Ida Marie Holmin, ass. generalsekretær i Frivillighet Norge.
- Atia Ijaz, Sosionom i Papillon.
- Marita Holmeset-Varpe, politisk rådgiver samfunnspolitisk aktivitet i Norsk folkehjelp.
- Agnethe Kristine Hilmersen, prosjektkoordinator i LIN - Likestilling, inkludering og nettverk.
Mål med strategien
Ass. generalsekretær i Frivillighet Norge, Ida Marie Holmin, innledet webinaret og presenterte regjeringens mål med strategien. Målene er som følgende:
- Øke deltakelsen i sivilsamfunnet blant annet barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn
- Løfte og støtte sivilsamfunnets innsats for integrering
- Utvikle bedre samarbeid og rammebetingelser
Målene og tiltakene i strategien skaper forventninger i frivillig sektor. Frivillighet Norge skal følge med på regjeringens arbeid med å iverksette strategien. Men vi må også stille noen forventninger til oss selv. Frivillighet Norges Mangfoldsplakat er omtalt i strategien. Mangfoldsplaktaten skal bidra til å skape et større etnisk, og kulturelt mangfold blant frivillige organisasjoner. Innlederne kom inn på flere forhold som det må jobbes med for å lykkes med å øke mangfoldet og styrke sivilsamfunnets rolle.
Bedre tilrettelegging for at innvandrere skal kunne delta
For å øke deltakelsen blant barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, må vi være mer målrettet med innsatsen, mente politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp Marita Holmeset-Varpe.
–Tilbudene vi har er ofte på kveldstid. Hvis vi skal drive med hverdagsintegrering, må vi for eksempel ha mulighet til se hvordan dette passer med de vi skal møte. Motivasjon er nok der, men det å klare å engasjere seg i frivillig arbeid på kveldstid er ikke gitt for alle, sa Holmeset-Varpe.
–Skal vi ha en mangfoldig flerkulturell frivillighet, må vi finne måter å være tilgjengelig på. Uten det blir vi hvite store organisasjoner som prater, og tror vi kan alt. Vi må ha brukermedvirkning, fortsatte Holmeset-Varpe.
Frivillige organisasjoners rolle som informasjonsformidler
Selv om det er en vei å gå når det gjelder å øke mangfoldet i frivilligheten, har pandemien vist noen lysglimt. Minoritetsorganisasjoner har utgjort en viktig rolle under krisen. Dette har prosjektkoordinator i LIN - Likestilling, inkludering og nettverk, Agnethe Kristine Hilmersen erfart.
–I pandemien ble mindre innvandrerorganisasjoners rolle viktigere enn noen gang før. For hvordan skal du nå et lite religiøst samfunn, som man tidligere ikke har greid å nå, med livsviktige smittvernsråd. Hvordan skal du formilde til dem spurte Hilmersen, prosjektkoordinator i LIN.
–Det var det ofte kun de mindre organisasjonene, som representerte disse gruppene, som visste. Det var også de som klarte å nå fram til dem på deres respektive språk, fortsatte Hilmersen.
Dette viser at minoritetsorganisasjoner besitter en spisskompetanse. Og dersom de får en mulighet kan de bidra til mye i samfunnet.
Gode rammebetingelser = forutsigbarhet
Alle innlederne trakk frem at for å kunne styrke frivillige organisasjoners rolle på integreringsfeltet, så trengs det gode rammebetingelser som gir forutsigbarhet. Forutsigbarhet kan bidra til å gi et tilbud som varer over tid. Organisasjoner får dermed mulighet til å jobbe målrettet hele veien, uten bekymringer for manglende midler.
–Det er svært vanskelig å få kontinuerlige driftsmidler for en liten organisasjon, og det meste dekkes av prosjektbaserte midler. Dette påvirker organisasjonens mulighet for å jobbe for kontinuitet. Det går ut over organisasjonens tilbud, som igjen rammer brukerne, sa Hilmersen.
Hilmersen trakk fram kulturdepartementet sitt arbeid med å samle tilskuddsordninger i en felles digital portal, som et steg i riktig retning.
–Vi håper dette kanskje vil gjøre de ulike tilskuddsordningene mer tilgjengelig for også de mindre organisasjonene. De som ikke har erfaring eller kunnskap om disse ordningene, fortsatte Hilmersen.
Strategien for hverdagsintegrering har også som mål å utvikle bedre samarbeid. Atia Ijaz, sosionom i Papillon, mente at aktører må bli flinkere til å utveksle kompetanse.
–Man må bruke kompetansen i organisasjonene. Jeg får altfor mange henvendelser som er sånn, «Vi trenger noen deltakere, har dere noen personer som vil være med i vårt tiltak?». For oss er det viktig å komme lenger, vi vil utveksle kompetanse og jobbe sammen. Og være med hele veien i et prosjekt, sa Atia Ijaz.
Hun påpekte også at samarbeidet mellom det offentlig, og andre aktører må bli styrket. De gangene de har fått til et godt samarbeid med kommunen, har de kunnet utvikle et bedre tilbud til ungdommene.
Et stortingsvalg er rett rundt hjørnet, og det blir spennende å se om strategien blir gjennomført av en eventuelt ny regjering. Pandemien har uten tvil vist hvilken viktig rolle frivillige organisasjoner har i samfunnet.
Her finner du en presentasjon som Frivillighet Norge har laget med alle tiltakene i strategien.