Hvordan bidrar de frivillige organisasjonene i demokratiet?

Insidere og outsidere

Seniorforsker og sosiolog ved ISF, Karl Henrik Sivesind, kunne fortelle at det over tid er blitt en større grad av uformell kontakt mellom frivillige organisasjoner og beslutningstakere. Her klassifiseres noen av organisasjonene som «insidere» og andre som «outsidere»:

– Vi har «insiderne» som har opparbeidet seg mye politisk kapital. Dette er organisasjonene som har jevnlig kontakt med Stortinget, regjeringen og departementene, fortalte Sivesind deltakerne på seminaret i Kristiansand.

– Så har vi «outsiderne». Dette er de organisasjonene som ønsker å stå utenfor og som gjerne representerer en eller annen form for protest. Også har vi de midt imellom: som ønsker å være «insidere», men som likevel står utenfor.

Med andre ord: noen organisasjoner blir lyttet mer til enn andre.

Hvordan sikre meningsmangfold

Ordstyrer under en av panelsamtalene, Kaja Heidar, Enhetsleder politikk og påvirkning i Norges Røde Kors, var opptatt av hvorvidt ulike meninger når frem til politikerne:

– Sikres meningsmangfoldet godt nok?

– Nei, det er nok ikke godt nok. Vi ser at det er forskjell mellom organisasjoner, der noen har en direktelinje inn i politikken. Men relativt sett har vi et system der de aller fleste har muligheten til å komme inn, svarte Johannes Bergh, forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved ISF.

Dette er grunnen til at Frivillighet Norge er opptatt av å sikre at frivillige organisasjoners kunnskap og perspektiver blir hørt i saker som angår dem.

– Det offentlige på alle nivå må anerkjenne de frivillige organisasjonenes viktige rolle i demokratiet. Dette må de gjøre gjennom å systematisk inkludere organisasjonene i beslutningsprosesser, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Dette vil kunne bidra til at folk har tillit til den demokratiske prosessen før viktige politiske beslutninger tas.

Demokratiskolen

Frivillige organisasjoner fungerer som et viktig bindeledd mellom «vanlige folk» og politikere.

I tillegg er organisasjoner en viktig læringsarena i seg selv.

– Jeg vil understreke hvor viktig organisasjoner er som en læringsarena. Det er et sted du kan lære deg demokratiutøving og hvordan prosesser fungerer, sa Amanda Hylland Spjeldnæs, leder av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

– Vi lever i en tid der mange unge er vant til å være enige med hverandre. Jeg tror det er viktig å lære at det ikke er farlig å være uenig. Politikk og meninger handler om sak, ikke person. En styrke med organisasjoner er at man møtes et sted der man gjerne har felles interesser, også får man øvd seg på å være uenige innenfor trygge rammer.

Frivillighet Norges arbeid fremover

Målet med fagseminaret i Kristiansand var å løfte tematikken politisk. Arrangørene vil redigere alle innspill fra deltakerne og innleggene fra forskerne i kortfattede oppsummeringer. Høsten 2024 og våren 2025 planlegger Frivillighet Norge, sammen med KS, å invitere sentrale miljøer og politikere til frokostsamtaler for å debattere noen av hovedkonklusjonene fra fagseminaret.