Hvordan har pandemien påvirket frivilligheten?

Vi trenger dere

I åpningsinnlegget av statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Helse og omsorgsdepartementet, delte han om sitt eget engasjement i frivilligheten og betydningen for nærmiljøet. Han fremhevet frivillighetens viktige rolle under pandemien selv om frivilligheten ble hindret under pandemien grunnet smittevernreglene som ble innført. «Vi greide oss under pandemien, men det var ikke uten en pris», og la til at de som hadde det dårlig fra før, har fått det enda dårligere, spesielt barn og unge. Han presiserte at frivilligheten har viktig kunnskap og innsikt som politikerne trenger, og at det er viktig med møteplasser slik som Møteplass Folkehelse der staten, kommuner og frivilligheten samarbeider og deler erfaringer om å løse viktige folkehelseutfordringer.

Eva Irene Holt, seniorrådgiver i Hdir presenterte en rapport om folkehelse utfordringer, et av innspillene som skal brukes i folkehelsemeldingen som kommer i 2023. Rapporten viser at pandemien har forsterket sosiale forskjeller, ift. høy arbeidsledighet, barn og unges tilgang til undervisning og fritidsaktiviteter og endringer i levekår. Hun forteller videre at ensomhetsproblemet er størst blant ungdom og dette har økt de siste årene.

«3 på rappen»

Tone P. Torgersen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen valgte å løfte en viktig sak. Hun snakket om forskjellene i folkehelse, et avtrykk av store økonomiske forskjeller i samfunnet. Pandemien har rammet ulikt, og dette reflekterer levekårene vi lever under. Hun fortalte også om de positive erfaringene de har gjort under pandemien. Det er viktig med tiltak på flere samfunnsområder og at frivilligheten inviteres inn når strategier skal utvikles inne på departementene.

Fra Helseforum for kvinner delte Nina Torgersen historier fra deres lavterskel tilbud. De tilbyr trening og sosiale rom til jenter og kvinner. Tilbudet er åpent for alle, men spesielt tilgjengelig for de som sliter med sosiale problemer, psykiske eller fysiske utfordringer. Møteplasser der mennesker kan dele erfaringer og styrke hverandre har vært enda viktigere under pandemien.

Memoona Saleem fra Mental Helse Ungdom fortalte om deres arbeid for ungdom og unge voksne som har psykiske helseutfordringer. Under pandemien har de opplevd at de som har det vanskeligst har fått det vanskeligere. De er opptatt av at man får hjelp i tide. Hun spør «Ville vi godtatt at en som med kreft ikke fikk behandling før de var døende? Det er viktig med forebyggende tiltak, og på områder der det offentlige har sviktet har frivilligheten vært en viktig bidragsyter.

Frivilligheten er klar

Hans Christian Lillehagen fra Stiftelsen Dam fortalte at pandemien satte frivilligheten på hodet, men skapte også noen nye muligheter. De opplevde at det var et stort informasjonsbehov, der man også måtte nå nye grupper der tillitten til det offentlige var lav. De samsnakket med andre stiftelser, omdisponerte midler og kartla behovene i frivilligheten for å kunne utvikle treffsikre programmer. Dette har ført til et kvantesprang i læring og tatt i bruk og effektivisert bruken av digitale hjelpemidler. En av disse viktigste lærdommene var at helsefrivilligheten må kobles tettere på offentlige, slik at vi kan løse utfordringer raskere i fremtiden.

Daniel Arnesen fra Instituttet for Samfunnsforskning viste frem resultatene fra rapporten Frivillighet og koronakrisen. De har spesielt sett på betydning av frivillig innsats i møte med pandemien som en infrastruktur som har møtt nye behov og fungert som beredskap. Frivillighetens beredskapsrolle under koronakrisen har vært viktig, men også sosialberedskap har vært viktig i å nå hele befolkningen. Rapporten oppsummerer at frivilligheten er tilpasningsdyktig, og et viktig eksempel er at 80 % av lokale lag og foreninger har lagt om aktiviteter ved hjelp av digitale verktøy.

Utfordring!

Tre organisasjoner ble utfordret med å svare på dette spørsmålet: Hvilket erfaringer har dere gjort under korona og hva tar dere med dere videre?

Badreddine Maizi fra Bergen Moské forteller om deres erfaringer under pandemien. De oversatte nasjonale og kommunale tiltak til ulike språk, omstilte seg til digital drift, inviterte fagpersoner til informasjonsseminarer og utførte dør-til-dør kampanje som i et ledd av deres opplysningsarbeid under pandemien. Han fremhevde spesielt at de har hatt en god kontakt med kommunene fra tidligere, så det var ingen «behov for å bli kjent» når pandemien inntraff.

Anne-Karin Kolstad fra HIV Norge forteller at de måtte raskt omstille seg for å få ut viktig informasjon, starte med digitale løsninger og få oversikt over faglig informasjon om COVID-19 og HIV. De har opplevd at det er viktig med digitale møteplasser da HIV fortsatt er en stigmatisert sykdom, og det er viktig å videreføre for større tilgjengelighet. De er bekymret for at noen av brukerne er varsomme med å returnere til aktiviteter og jobber aktivt med å motvirke isolasjon av de som har vært med før og nå ut til de som ikke har vært med tidligere.

Kristin Ruud i Seniornett forteller at de har brukt pandemien til å forsterke sine digitale tilbud, og innført nye aktiviteter som digitalt treningstilbud, turgrupper og digitale opplæringsmøter. Deres målgruppe har lav digital kompetanse og dermed høyere terskel for å nå viktig helseinformasjon. Mange seniorer har blitt sittende hjemme og gjør det fortsatt, derfor må vi fortsatt ha fokus på å nå denne sårbare gruppen.

Tilbake i aktivitet

Redd Barna ved Dominic Wilson forteller deres prosjekt «Fritid for alle – etter nedstengning» for å få barn tilbake i aktiviteter spesielt i utsatte områder. De startet prosjektet med å lage en oversikt over eksisterende tilbud i lokalsamfunnene for å kunne etablere samarbeid og aktiviteter som kan eksistere utover prosjektets levetid. Gjennom disse erfaringene har det blitt enda tydeligere at det er viktig å samle organisasjoner på tvers slik at man motivere, styrke og utfylle hverandres arbeid.

Roar Borgerud fra Viken Idrettskrets forteller om «Pandefri» prosjektet som skapte aktiviteter for over 50 000 mennesker i løpet av de to første ukene etter lansering. «Aktive lokalsamfunn» brukes som en modell av Viken Idrettkrets for å styrke nærmiljøet og skaper tilhørighet, noe som er enda viktigere etter oppstart etter pandemien.

Tonje Refseth fra Norsk Friluftsliv forteller om «På tur med en du ikke kjenner» signalarrangementet de koordinerer i Frivilligheten år 2022. Bakgrunnen er for lite fysisk aktivitet og ensomhet etter pandemien, spesielt i etterkant av pandemien. Gjennom arrangementet ønsker man å tilrettelegge for turer tilpasser ulike deltakere og legge til rette for erfaringsutveksling og nye nettverk. Oppfordringen? Samarbeid! Med kommunen, frivilligsentraler, frivillighetskoordinator, frisklivssentraler ol.

Perspektiv på kommunen og frivilligheten, fikk vi fra Marianne Hafte fra Flekkefjord kommune, som ble kåret til årets frivillighetskommune i 2019. Flekkefjord kommune har som mål å etablere og tilrettelegge for frivillig arbeid og dialog mellom offentlig og frivilligheten. De trekker frem virkemidler som er viktig å ha på plass, dialogmøter, digital oversikt over alle foreninger, tilgjengeliggjøring av tilskuddsordninger og bidra til kompetanseheving og innbyggerinvolvering. Hun trekker frem at det er viktig å ha en referansegruppe med bred representasjon, der man involverer både politikere med makt, kommunen og voksne og ungdomsorganisasjoner. Mange må starte helt på nytt etter pandemien og har behov for å komme seg opp på beina.

Birgitte Brekke, prosjektleder for Frivillighetens år 2022 fra Frivillighet Norge, forteller at feiringen av Frivillighetens år skal rette flomlys på frivilligheten. Markeringen har tre mål: øke deltakelsen, fjerne barrierer for deltakelse og synliggjøre frivillig sektor betydning. Det første signalarrangementet går av stabelen 6.desember i år, åpningen av Frivillighetens år på Rådhuset i Oslo, som blir streamet slik at hele landet kan være med på feiringen. Alle organisasjoner, lokale foreninger og lag kan være med på feiringen og velge seg «VÅR DAG» arrangement for å løfte frem organisasjonen. Det er flere grunner å feire Frivillighetens år; drahjelp etter pandemien, synlighet, få med nye deltakere og gi alle som holder hjulene i gang en fortjent honnør.

Hvordan få med flere

Hvordan øke deltakelsen fremover? Vanja Konradsen fra Frivillighet Norge snakket om utfordringer, nedgangen i deltakelse og konsekvensene av pandemien. Hun trakk fram at det er spesielt viktig å finne nye måter å samarbeide på post-pandemi, tenke over vår sak som organisasjon og hvem vi ønsker å invitere inn i organisasjonen. Videre er det viktig at offentlig og frivillige sektor ikke konkurrerer med hverandre, men heller styrker hverandre og tilbudene som allerede finnes i lokalsamfunnene.

Birgitte Heneide fra Frivillighet Norge fortalte om hvordan vi når ut til nye frivillige. En viktig del av en vekststrategi er ivaretakelse av de som allerede som allerede finnes i organisasjonen. Gjenbruk av gamle frivillige er viktig! Når vi ønsker å engasjere nye mennesker er det viktig å prate med folk, bruke lokalavisa, sosiale medier og kommunen og offentlige samarbeidspartnere. Et viktig verktøy er frivillig.no, spesielt hvis man ønsker å bli synlig for en yngre og mangfoldig gruppe! Til slutt bør man tenke over hvilke kanaler dere bruker for synlighet, ulike kanaler når ulike grupper og har det vilje og er dere åpne for å ta i mot nye frivillige. Hun avslutter med å minne om at en viktig del av rekruttering er å ivareta og klare å beholde de som finner organisasjonen vår.

Dorthe Westgaard fra Frivillighet Norge stiller spørsmålet om hvordan inkludere i organisasjonene. Vi vet at frivillighet forebygger ensomhet og derfor en viktig del av folkehelsearbeid. Det er å viktig å identifisere barrierer for deltakelse slik at vi oppfattes som åpne og inkluderende i våre organisasjoner, slik at vi klarer å rekruttere og beholde de som vi inviterer inn. Unge oppgir at de mer enn ensomme enn andre, og er en viktig gruppe å nå etter gjenåpningen av samfunnet. Det er ikke alle som vet at dere finnes, synlighet er viktig og kommunene har en viktig rolle i å løfte frem mangfoldet av organisasjoner og aktiviteter som finnes i lokalsamfunnene.

Til slutt hørte vi fra Ingvild Østli fra Unge Funksjonshemmede forteller oss om inkluderingsveilederen «Barrierefri Fritid» og hva som er barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, både fysiske hindringer, mangelfull informasjon, kompetanse, fordommer og mangel på kunnskap og erfaringer. Inkluderingsveilederen kan brukes som et oppslagsverk for organisasjoner og aktivitetstilbydere, som et håndfast verktøy for å løse utfordringer som dukker opp når man ønsker å være tilgjengelig og unngå hindringer for deltakelse. Hun trekker frem at vilje til endring er det viktigste, og man kan få til mye selv uten tilgang til mye ressurser. Unge Funksjonshemmede er i prosess med å utvikle en sertifiseringsordning for aktivitetstilbydere under Frivillighetens år 2022 slik at man har positiv og åpen for å inkludere flere!

En siste oppfordring!

FNs internasjonale dag for frivillig arbeid 5.desember er en anledning til å feire frivillig innsats! Hvordan har organisasjonen deres tenkt til å markere dagen i år? Bli med på festen sammen med Frivillighet Norge som har en storstilt markering hvert år på 5.desember. Nå er frivilligheten tilbake for fullt og nå er tiden for å feire alt frivilligheten har fått til under pandemien og forberede feiringen av Norges viktigste lagarbeid i Frivillighetens år 2022!

Generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen avsluttet konferansen med å trekke frem at den røde tråden gjennom konferansen er samarbeid. «Vi går fra en tilstand fra sosial isolasjon til sosiale samarbeid» minnet ham om og oppfordret deltakerne til å ta med seg inspirasjon fra samlingen og inn i organisasjonene.

Se opptak av hele møteplassen her: