Hvordan påvirker korona ungdoms psykiske helse?

Konferansen er del av Møteplass folkehelse. Dette er årlige konferanser som setter søkelys på frivillighetens rolle i folkehelsearbeidet, og samarbeid mellom de offentlige og frivilligheten. Konferansene er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Konferansier var psykolog Vilde Vollestad. Andre som bidro med innlegg og debatt var forsker Petter Bae Brandtzæg, psykolog Peder Kjøs, Jule Linner Ruud fra Skeiv Ungdom, Guro Røen fra Norges studentidrettsforbund, Vincent Mainardi fra Hyperion, Line Toft i Mental Helse Ungdom og Gerd Berget fra Norges speiderforbund.

Hilsen fra helseminister Bent Høie

Helseminister Bent Høie takket samarbeidspartene i Møteplass folkehelse. Frivilligheten har vist at de snur seg rundt og tar utfordringene på alvor.

– Mange av tiltakene vi har for å begrense smitten, begrenser livene våre og har påvirkning på vår psykiske helse. I juni viste en rapport at ungdom savner fysiske møter. Vi har et grunnleggende behov for å møte andre, forteller Høie. Å være ensom over tid er like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen.

– Vi har mistet mange av hverdagsvanene som er viktige for oss. Hvordan har dette påvirket den psykiske helsen?

Hva vet vi om situasjonen blant de unge i dag?

Petter Bae Brandtzæg, forskningsleder og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, var invitert for å fortelle hvordan unge opplevde at koronasituasjonen endret deres syn på livet og hvordan pandemien endret deres medievaner. Han har forsket på hvordan unge 16-26 år har hatt det i Norge under nedstengingen av samfunnet.

Funnene viser at 86 prosent av ungdommene som deltok i undersøkelsen svarte at de var fornøyde med livet før koronakrisen. Etter om lag åtte måneder med koronatiltak, svarer nå kun 49 prosent det samme. 30 prosent forteller at de ofte er frustrerte eller føler seg nedfor på grunn av de sosiale restriksjonene. De fleste har mindre kontakt med venner og mange forteller om økt mediebruk og skjermtid. I snitt brukte ungdommene internett 7,4 timer per døgn.

Brandtzæg fortalte at et en positiv side ved økt nettbruk er at Snapchat eller videosamtaler bidrar til å holde kontakt med venner og skaper bedre samhold. Samtidig er det mange som savner fysiske møter og noen forteller at de mister konsentrasjonen, kommer ut av døgnrytme og får fysiske plager.

Frivillige organisasjoner kan holde håpet oppe

Videre i konferansen holdt psykolog Peder Kjøs et innlegg der han ga oss et innblikk i menneskets evne til å håndtere krig og katastrofer. En naturlig respons i en krisesituasjon er at vi søker sammen og tar vare på hverandre. Krisen vi opplever nå rammer selve samholdet – viruset spres når vi er samlet.

Kjøs fortalte at han ofte anbefaler ungdom som sliter psykisk å melde seg inn i en organisasjon.

– Arbeid og sosialt samvær er selve limet i hverdagen og gir en mening i livet, forteller han. En av de viktigste positive effektene av frivillighet og organisasjonsarbeid er at det er bra å engasjere seg i noe utenfor seg selv. Da opplever du at det er bruk for deg.

Kjøs trakk fram ordene tro, håp og kjærlighet og har følgende råd til deg som jobber med organisasjonsarbeid ut mot tillitsvalgte og medlemmer:

• Vi må fortsette å fortelle tillitsvalgte og medlemmer at de har en betydning og at andre har glede av det de gjør. Vi trenger også beholde troen på at det går bra og at vi kommer oss gjennom denne krisen sammen.
• Vi må holde fast ved håpet om at restriksjoner og smittevern nytter og at vi bidrar til noe viktig. Vi må beholde tillitten til myndigheter og verden rundt oss. Vær kritisk til konspirasjonsprat og stopp falske rykter. De som bidrar til denne typen prat, er kanskje engstelige og trenger en oppmuntring.
• Hold fast ved møtepunkter og pass ekstra på de som trekker seg unna. Ha kortsiktige og overkommelige mål for tillitsvalgte og medlemmer. Vær tydelig på at de oppgavene alle bidrar med er viktige i den store sammenhengen.

Alle med et lederansvar må ta vare på seg selv først. Du må ta vare på deg selv for å ta vare på andre. Pass på dine egne rutiner. Ta på deg ordentlige klær, tren og ta kontakt med andre selv om dere ikke kan møtes fysisk.

Slik har fire organisasjoner ivaretatt medlemmene under pandemien

Skeiv Ungdom, Norges studentidrettsforbund, Hyperion og Norges speiderforbund er fire organisasjoner med en bred medlemsmasse og et stort antall tillitsvalgte og frivillige. Hvilke erfaringer har de med å ivareta medlemmene under pandemien?

Felles for de fire organisasjonene var at de har opprettet flere digitale møteplasser, gjennomført aktiviteter i mindre grupper og hatt arrangementer utendørs. De fortalte at medlemmene savner flere fysiske møteplasser.

– De frivillige føler på et ansvar for å holde aktivitetstilbudet oppe fordi de vet hvor viktig det er for de som deltar, fortalte Guro Røen fra Norges studentidrettsforbund.

Røen fortalte videre om en dyster høst som har møtt studenter over hele landet. Mange har en mager økonomi fordi det har vært begrenset med sommerjobber. De møter et glissent studiested, sosiale aktiviteter er på et minimum – og mange går glipp av å bli inkludert i en forening der de kan knytte vennskap.

Hyperion representerer en medlemsgruppe som også før korona hadde mange av sine møteplasser digitalt. Men også de merker at populære fysiske møteplasser, som The Gathering, er et savn for mange. Mange har fått en økt selvtillit etter å ha møtt andre med lignende fritidsinteresser.

Chatgrupper og digitale treff har vært et populært tilbud hos mange av organisasjonene. Jule Linner Ruud fra Skeiv Ungdom har hatt god erfaring med å ha en trivselsvakt til stede ved digitale treff som følger med på hvordan folk har det og kanskje plukker opp om noen trenger en privat samtale utenom.

Viktig å holde liv i frivilligheten og organisasjonsarbeidet fremover

For noen er dette den første store psykiske utforingen de møter i livet. De nye restriksjonene som kommer i andre bølge av koronasmitten vil være tungt for mange. Forskjellene kan øke mellom de som klarer seg og de som faller utenfor. Derfor er det viktig at frivillige finnes. De gir et kjempeviktig bidrag til unges psykiske helse ved å skape mening, møteplasser og mestring.

Line Toft i Mental Helse Ungdom minnet oss samtidig på at frivillige allerede har bidratt mye og vært løsningsorienterte. Vi skal være forsiktige med å legge enda mer på deres skuldre. Nå må vi også etterlyse flere tiltak fra nasjonalt nivå.

Toft anbefaler at alle organisasjoner både har en beredskapsplan for smittevern og en beredskapsplan for psykiske utfordringer. Mental Helse Ungdom har laget en Mellommenneskelig beredskapsplan som kan lastes ned fra deres hjemmeside.

Frivillighet Norge takker alle bidragsytere for en fin konferanse.