Hvordan sikre at alle kan bli med i en tid der alt blir dyrere?

For ett år siden, signerte Regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner fritidserklæringen. Eklæringen har som mål at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet. Under Frivillighet Norges arrangement Den store møteplassen, diskuterte flere av innlederne hvordan vi kan få flere med i frivilligheten – på tross av at ting blir dyrere rundt oss.

Styreleder i Multikulturelt initiativ og ressursnettverk (MiR), Whyn Lam, engasjerte mange med å fortelle hvordan de jobber for å fremme samarbeid og bedre inkludering av barn og unge. Å jobbe med barnas foreldre og familie er en sentral del av organisasjonen.

– Barna lærer seg ofte mer enn foreldrene etterhvert. Vi må løfte frem foreldrene som ressurs. Mange familier har flere utfordringer på en gang. De må forholde seg til ulike instanser i offentlig sektor som ikke nødvendigvis snakker sammen. Disse utfordringene er viktig å løfte frem, fordi det er mange nordmenn som aldri har opplevd dem eller er klar over at de finnes, sa Lam.

55 prosent vil bli frivillige, men ingen spør dem

Hvorfor faller folk utenfor? Vanja Konradsen jobber med prosjektet Økt deltakelse i Frivillighet Norge.

– Folk vet ikke at de kan være med, de vet ikke hvordan. Våre undersøkelser viser at 64 prosent har ikke blitt spurt om å bli frivillige. Og av disse ville 55% ha sagt ja!, sa hun.

Konradsen mener at man kan nå disse ved rett og slett å spørre noen andre enn vi pleier.

– Man tror kanskje at det er kultur eller språk som er hinderet, men lavinntekt er den største årsaken til at folk ikke er frivillige.

Dette gjelder ikke bare barn i lavinntektsfamilier, men også andre samfunnsgrupper.

– Studenter må ha ekstrajobber som går på bekostning av frivillig arbeid. Da blir det avgjørende at vi viser dem hva merverdien av å være frivillig er. Vi må formidle historiene fra frivilligheten, var oppfordringen fra Konradsen.

Zaineb Al-Samarai er president i Norges idrettsforbund (NIF), og viste til hvordan aktører som jobber for økt deltakelse møter en rekke praktiske utfordringer.

– Det er ikke bare folk og organisasjoner, men også staten har dårligere råd. Da blir ikke idretten prioritert. Fritidserklæringen er en erklæring, ikke lov. Barnas aktivitet prioriteres ikke før strømregninger, sa presidenten.

Al-Samarai ga tydelig beskjed om at de ønsket direkte bevilgninger til aktivitet, og at NIF jobber for gratis bruk av alle offentlige anlegg.

– Det er dyrtid. Vi har færre frivillige, og økonomi som barriere: de frivillige sitter og søker – de er overarbeidet. En del av løsningen er å få midler som går direkte til aktivitet, påpekte hun.

Midler kan gi motsatt effekt

Sesjonen ble avsluttet ved en samtale med Samra Akhtar, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge. Det hele ble ledet av Miriam Mardan fra Røde Kors.

For selv om de var enige i at frivilligheten har en egenverdi i seg selv, må det offentlige også bli bedre til å lytte og se frivillighetens behov og rolle i samfunnet, påpekte Slotterøy Johnsen.

Akhtar viste til at under pandemien hadde frivilligheten en viktig rolle for å informere om vaksinering på andre språk, for eksempel, og at de nå er sentrale i arbeidet med å ta imot flyktninger fra Ukraina.

– Det beste er å ha et samarbeid også når det ikke er krise. Men hvordan kan vi få til det på en god måte? Det må legges til rette for aktiviteter som allerede er der, og rammebetingelser, foreslo generalsekretæren.

– Ja, det er mange måter å samarbeide på. IMDi har delt ut 210 millioner kroner til integrering i år, sa Akhtar. Men hvordan kan de 210 blitt brukt enda bedre?, spurte frivillighetens representant og fortsatte:

– Tenk fleksibilitet, flerårlige midler. Midler har ofte et byråkrati med seg fordi man vil sikre seg mot misbruk – men det kan bli for vanskelig og føre til at man oppnår det motsatte av det midlene skal oppnå.

Slotterøy Johnsen påpekte også arbeidet med å ivareta Fritidserklæringen i landets kommuner.

– De har signert, det er vel og bra, men det følges ikke nødvendigvis opp i praksis. Og at det oppleves vanskeligere å få kontakt med NAV enn med kommunen er en utfordring.

Spørsmålet om hvordan kommuner og organisasjoner kan forbedre sitt samarbeid, er velkjent for Slotterøy Johnsen.

– Det handler om en aktiv Frivillighetspolitikk. Sett det i system, slik at organisasjonene får fremmet sine behov. Vi trenger langvarige strategier, svarte han tydelig.